Det har vært mange såkalte legendariske konserter opp igjennom.
Noen har vært på små intime scener og noen som har fylt opp store arena’er.
Noen var ikke født, noen gikk under radaren og noen var utsolgt.
Om man hadde funnet opp en tidsmaskin og du fikk valgt noen hvilke ville du valgt?
Mine er:
Sex Pistols på Pingvin club i 77.
Cornelis Vreeswijk på Roskilde i 87.
The Doors på Whisky a go go i 66.
The Beatles på The cavern club.
Frank Zappa hvor som helst egentlig.
Miles Davis på slutten av 50 tallet.
Punk konserter på Blitz huset.
Jokke og Valentinerne, Wannskrækk og Kjøtt kunne jeg ønske jeg fikk se. Har sett Valentourettes, Dum Dum boys, Bøyen beng og Raga.
Her er en JEG gjerne skulle vært på i sin tid (sjekk grooven fra 4:50 og utover....)
Hadde denne i hodet da jeg handlet på super'n i dag - tastet kortkoden i takt mens skallen gikk opp og ned og det unnslapp meg små grynt... Kassadama så nervøst på meg..
PF på Valle Hovin
Den opprinnelige The Wall i Dortmund
Dire Straits i Drammenshallen på 80-tallet.
John Lord's konserter i Nidarosdomen og på Hell
Den opprinnelige Chess i London
Whitch Witch i London
Ragnarok i Holmenkollen
Woodstock
Kalvøya
Ragnarock
Stravinsky: "Vårofferet" urpremiere med Pierre Monteux som dirigent 1913, i Paris
Og så burde ein vel vore i Berlin under Roger Waters "The wall" 1990.
Min største konsertlykke var da jeg så Neil Young for første gang - det var på "jazz"festivalen i Montreux i 2001. Bodde i Sveits på den tiden så det var forsåvidt ganske enkelt rent logistisk. Konserten var fantastisk, lyden var strøken og jeg stod 2 meter fra scenen uten at noen prøvde å dytte meg bort.
For konserter jeg ikke har vært på? Skulle gitt mye for å ha sett Led Zeppelin, Grateful Dead eller Johnny Cash live, men de togene er rimelig nok gått.
Enkelt spørsmål. AC/DC, hva som helst med Bon Scott. Ellers har jeg sett et par konserter som enkelte ville gitt høyrehånda for, f.eks. Pearl Jam første gang i Oslo på Sentrum Scene. Ikke det helt store synes jeg men. Var på Kalvøya to ganger. Husker bare Faith No More, Delbert Mcclinton og Bryan Adams (!)
Jeg har fått med meg de fleste jeg har ønsket/hatt mulighet til å se, men jeg fikk aldri sett Bowie eller Lou Reed. Toget er som kjent gått.
Lou Reed live kunne visst være alt fra ræva til fantastisk.
Det er fint vi har tidsmaskin i stua og kan spille disse:
Jeg har fått med meg de fleste jeg har ønsket/hatt mulighet til å se, men jeg fikk aldri sett Bowie eller Lou Reed. Toget er som kjent gått.
Lou Reed live kunne visst være alt fra ræva til fantastisk.
Det er fint vi har tidsmaskin i stua og kan spille disse: Vis vedlegget 469294Vis vedlegget 469295
Da Bowie gjorde konsert i Ekeberghallen i 78 var jeg for sløv til å følge med han eldre naboen.
Stooges på CBGBs, Charlie Parker på Birdland, Sinatra og Basie at the Sands, Velvet U på the factory, bare for å ta noen som ikke er nevnt ennå. Og for å erte trådstarter litt; i 87-88 må det ha vært spilte Jokke så ofte i Oslo ar vi nesten gikk litt lei..
Det har vært mange såkalte legendariske konserter opp igjennom.
Noen har vært på små intime scener og noen som har fylt opp store arena’er.
Noen var ikke født, noen gikk under radaren og noen var utsolgt.
Om man hadde funnet opp en tidsmaskin og du fikk valgt noen hvilke ville du valgt?
Mine er:
Sex Pistols på Pingvin club i 77.
Cornelis Vreeswijk på Roskilde i 87.
The Doors på Whisky a go go i 66.
The Beatles på The cavern club.
Frank Zappa hvor som helst egentlig.
Miles Davis på slutten av 50 tallet.
Punk konserter på Blitz huset.
Jokke og Valentinerne, Wannskrækk og Kjøtt kunne jeg ønske jeg fikk se. Har sett Valentourettes, Dum Dum boys, Bøyen beng og Raga.
Det er utvilsom mange konserter en gjerne skulle vært på. Temaet slår meg nå da jeg sitter på hytta og lytter til Van Morrisons «A Night in San Francisco». Nå streamer jeg via Tidal. Hjemme har jeg 1994 utgaven på CD. Leser på Wiki at det også finnes en remaster utgitt i 2008 med bonuslåt. Nå er cden litt fake. Den er et opptak fra to konserter. Første konsert var i San Francisco 18. desember 1993, den andre i Petaluma (Hva nå det måtte være for en plass i California?) 12. desember samme år. Bonuslåte "Cleaning Windows/The Street Only Knew Your Name" på utgaven fra 2008 er også spilt inn i San Fransisco, men da 17. Desember. Bonuslåta blir litt ustrukturert hengt på synes jeg. En god Van konsert skal avsluttes med «Gloria/Van the Man» som allsang. Uansett, jeg kunne tenkt og vært der på alle tre konsertene.
CDen har fulgt meg lenge. Jeg synes den oser av spilleglede. Mange dyktige gjester gjør sitt på en glimrende måte og skaper en musikalsk variasjon som resulterer i at et dobbeltalbum renner av gårde tidsmessig. Jeg kan ikke se at det er tilgjengelig filmopptak fra konserten(e).
Her er spillelista uten bonsulåta:
Disc one:
1."Did Ye Get Healed?" – 4:18
2."It's All in the Game/Make It Real One More Time" (Charles Dawes, Carl Sigman)/(Morrison) – 4:19
3."I've Been Working" – 3:24
4."I Forgot That Love Existed/All Along the Watchtower" (Morrison)/(Bob Dylan) – 6:17
5."Vanlose Stairway/Trans-Euro Train/A Fool for You" (Morrison)/(Morrison)/(Ray Charles) – 6:55
6."You Make Me Feel So Free" – 3:14
7."Beautiful Vision" – 4
8."See Me Through/Soldier of Fortune/Thank You" (Morrison)/(Morrison)/(Sylvester Stewart) – 10:18
9."Ain't That Loving You Baby?" (Ivory Joe Hunter, Clyde Otis) – 4:44
10."Stormy Monday/Have You Ever Loved a Woman?/No Rollin' Blues" (T-Bone Walker)/(Billy Myles)/(Jimmy Witherspoon) – 6:08
11."Help Me" (Sonny Boy Williamson II) – 6:10 Organ solo from "Green Onions" (Booker T. Jones, Steve Cropper, Lewie Steinberg, Al Jackson, Jr.)
12."Good Morning Little Schoolgirl" (Sonny Boy Williamson I) – 3:33
13."Tupelo Honey" – 4:01
14."Moondance/My Funny Valentine" (Morrison)/(Richard Rodgers, Lorenz Hart) – 9:09
Disc two:
1."Jumpin' With Symphony Sid" (King Pleasure, Lester Young) – 4:47
2."It Fills You Up" – 4:43
3."I'll Take Care of You"/It's a Man's Man's Man's World" (Brook Benton) / (James Brown, Betty Newsome) – 16:23
4."Lonely Avenue/Be-Bop-A-Lula/4 O'Clock in the Morning (Try for Sleep)/Family Affair/You Give Me Nothing but the Blues/When Will I Become A Man?/Sooner Or Later/Down the Line" (Doc Pomus) / (Gene Vincent, Bill Davis) / (Morrison, John Platania) / (Sylvester Stewart) / (Morrison) / (Erica Ehm, Tim Thorney) / (Vernon, Ross, Shaw) / (Roy Orbison) – 14:51
5."So Quiet in Here/That's Where It's At" (Morrison) / (James Alexander, Sam Cooke) – 5:00
6."In the Garden/Real Real Gone/Allegheny/You Send Me" (Morrison) / (Morrison) / (trad.) / (Sam Cooke) – 9:41
7."Have I Told You Lately" – 3:51
8."Shakin' All Over/Gloria" (Johnny Kidd) / (Morrison) – 11:29
Jeg har vært så heldig å få med meg to intimkonserter med Van i Sandefjord i kulturhuset der. Det var storveis. Spesielt morsom da bandet havnet på nattklubben der vi var, og vi spiste frokost samtidig dagen etter på hotellet. Van fløy hjem etter konsertene på lørdag. Hjemmekjær som han er. Og ikke forsto jeg tidsnok, at han litt stutte fyren med sixpence og bukseseler jeg støtte borti på vei inn i baren på hotellet før konserten var gubben sjøl. Sånn var det…. Han kjørte en konsert fredag og en på lørdag. Fredagskonsertene tror jeg han trengte for å varme litt opp. Omtalene tydet på det. Lørdagene var i hvert fall storveis etter min mening.
Det som kunne blitt en tradisjon med julekonserter med Van Morrison i Sandefjord tok slutt etter to år. Bystyret ville ikke gi garanti for en tredje konsert til håndballklubben som arrangerte. Politikerne mente at det ikke ville være publikum nok til enda et år. De valgte derfor å gå for Sissel Kyrkjebø….
Van kom tilbake med utekonsert i Badeparken i Sandefjord kort etterpå. Konserten for få år siden under bluesfestivalen på Notodden fikk jeg også med. Da smilte han opptil flere ganger under konserten!
Jeg var på Hortensfestivslen og opplevde Bob Marley og Rory Gallager i 1978 . Er i grunn fornøyd med det. Men kunne tenke å ha vært på Leonard Cohen men det har glippet hver gang.
Får trøste med at jeg har møtt andre helter fra 70 tallet. Deep purple Slade Nazareth . LED Zepoelin har desverre vært uoppnåelig
Så i allefall The Last Waltz på kino på på Karl-Johan etter å ha innhalert litt jazztobakk i Slottsparken . Vi innbilte oss at vi var tilstede på den virkelige konserten .....
Så Muse på rockefeller i 2002(?). Det var fett Beck-konsertene på Quart samme året(?) var også kul.
Ellers skulle jeg gjerne sett Metallica med Cliff Burton, Sabbath i i Paris, Led Zeppelin i Danmark, Mayhem med Øystein Aarseth. Kanskje Cardigans for en 15 års tid siden. Haugevis man egentlig gjerne skulle sett, når jeg tenker meg om. Kanskje mest av alle, Bon Scott på en klubb en eller annen plass på slutten av 70-tallet
Kate Bush "Before The Dawn" på London's Hammersmith Apollo i 2014.
Kanskje kommer det ingen ny mulighet til å se henne live igjen, men man vet jo aldri helt med den damen der...
Det har vært mange såkalte legendariske konserter opp igjennom.
Noen har vært på små intime scener og noen som har fylt opp store arena’er.
Noen var ikke født, noen gikk under radaren og noen var utsolgt.
Om man hadde funnet opp en tidsmaskin og du fikk valgt noen hvilke ville du valgt?
Mine er:
Sex Pistols på Pingvin club i 77.
Cornelis Vreeswijk på Roskilde i 87.
The Doors på Whisky a go go i 66.
The Beatles på The cavern club.
Frank Zappa hvor som helst egentlig.
Miles Davis på slutten av 50 tallet.
Punk konserter på Blitz huset.
Jokke og Valentinerne, Wannskrækk og Kjøtt kunne jeg ønske jeg fikk se. Har sett Valentourettes, Dum Dum boys, Bøyen beng og Raga.
The Beatles på Cavern Club ville vært magisk (og svett).
Det hadde vært spesielt å høre György Cziffra i 1956 like etter at han klarte å flykte fra Ungarn. Litt av et liv. Romani (eller sigøyner som det het før - rart at han ikke endte i en konsentrasjonsleir), som ungarsk borger ble han sendt til østfronten for å kjempe med de tyske styrkene mot Russland. Tatt til fange av russerne og satt i russisk krigsfangeskap ut krigen. Spilte jazz i et ungarsk jazz-ensemble i 1947-1950. Prøvde å flykte til vesten i 1950, men ble tatt og satt i en russisk arbeidsleir (Gulag) under streng bevoktning til 1953. Greide å flykte i 1956.
Han spiller Liszt som ingen andre. Det hadde vært noe å hørt live!
