Fikk ideen til denne tråden da jeg satt og hørte på musikk mens jeg arbeidet hjemme nå.
Hvor høyt spiller vi egentlig der hjemme?
Etter at jeg fikk dilla på hodetelefoner, hodetelefonforsterkere, kabler og kilde i en "symbiose", oppdaget jeg at jeg at dess svakere jeg spillte, dess tydeligere og tro det eller ei, dess fyldigere låt det.
Da jeg oppdaget dette stod hodetelefonforsterkeren min på kl 10. Gjennom ett par mnd har volumknappen blitt skrudd ned mot kl halv 8.
Dette fenomenet har jeg dradd med meg til mitt oppsett i andre enden av musikkrommet.
Med riktig demping og justering finner jeg ut at det samme gjelder her.
Jeg er glad for denne for meg "nye" oppdagelsen.
Det som fasinerer meg er stereoperspektivet, dybden i lydbildet, høyden, det tredimensjonale der dette finnes i kildematerialet, fylden i musikken og ikke minst DYNAMIKKEN.
En annen positiv effekt er at innspillinger som før låt annmasede, nå låter betraktelig bedre.
Men den beste effekten, er at hørselen min også er blitt enda "bedre". Nå kan jeg skille mellom flere mikrodetaljer (om det nå skulle ha noen betydning....)
For å få til dette kreves det en smule tålmodighet. Bruk tid med gradvis lavere volum.
Det funker for meg.
Jeg vil også rette en stor takk til en kjempegutt som jeg hadde som elev på Sommermusikkskole for noen uker siden.
Ørjan, som er blind og med en fantastisk humor og selvironi, satte meg på sporet av det å bruke hørselen som en
"KANAL FOR GODE VIBRASJONER" som jeg velger å kalle det.
Vi snakket mye om hans opplevelser av musikk og frekvenser i rommet han/vi til enhver tid spillte i.
Der skal jeg si dere jeg fikk meg noen vekkere, som jeg har tenkt å bruke videre i denne hobbyen
