Nå er vel hverken Linn eller Dual særlig aktuelt for Vifteovn gutter 
Linn er for dyrt, og Dual er for gammelt og spesielt (jmf uttalelse over).
Så kan man spørre seg; hva bør han snuse på da? Det er flere merker som har overlevd godt på å tilfredsstille kjøpere i denne prisklassen, deriblant Rega, ProJect og Goldring. Alle disse lager helt moderne entrylevel-spillere som er langt bedre enn det de fleste (av den litt eldre garde) tror entrylevel-spillere kan være. Og en ny rimelig spiller fra en av disse kan meget vel låte like godt som en flere år gammel eldre modell fra samme produsent til samme pris brukt. Så jeg ser ikke nødvendigvis at det vil være noe poeng i å kjøpe brukt bestandig, og de som ikke tror platespillere i denne prisklassen har blitt mye bedre de siste få årene, de har neppe hørt.
Produsenter har i tiltakende grad lært seg hvilke ting som er lydmessig viktig å fokusere på innen et budsjett, og hvordan man kan produsere med lav toleranse til en lav pris. Produsentene er også smertelig klar over at platespillermarkedet er blitt et entusiastmarked, og som sådan stilles det høyere krav til musikalsk ytelse enn noen gang. Heldigvis er det fortsatt slik at folk kjøper det som låter best (når alt annen er likt), særlig når de får sjanse til en demo. Derfor; ikke avfei rimelige nye spillere, nytt er nytt(!) og de kan meget vel overraske med god lyd!
Ikke minst med klassisk musikk kan det være en god ide med en beltedrevet spiller; belte og små forsiktige motorer gir generelt et lavere støygulv og følgelig bedre musikalsk innsikt med et høyere detaljeringsnivå og rikere klangfarger, noe som også er grunnen til at det er langt foretrukket på platespillere av idag.
I denne prisklassen (ufjærede spillere) kan det lønne seg å sette av noen hundringser til en vegghylle, det kan gi langt større utbytte enn pengene skulle tilsi.
Mvh Vidar P
Linn er for dyrt, og Dual er for gammelt og spesielt (jmf uttalelse over).
Så kan man spørre seg; hva bør han snuse på da? Det er flere merker som har overlevd godt på å tilfredsstille kjøpere i denne prisklassen, deriblant Rega, ProJect og Goldring. Alle disse lager helt moderne entrylevel-spillere som er langt bedre enn det de fleste (av den litt eldre garde) tror entrylevel-spillere kan være. Og en ny rimelig spiller fra en av disse kan meget vel låte like godt som en flere år gammel eldre modell fra samme produsent til samme pris brukt. Så jeg ser ikke nødvendigvis at det vil være noe poeng i å kjøpe brukt bestandig, og de som ikke tror platespillere i denne prisklassen har blitt mye bedre de siste få årene, de har neppe hørt.
Produsenter har i tiltakende grad lært seg hvilke ting som er lydmessig viktig å fokusere på innen et budsjett, og hvordan man kan produsere med lav toleranse til en lav pris. Produsentene er også smertelig klar over at platespillermarkedet er blitt et entusiastmarked, og som sådan stilles det høyere krav til musikalsk ytelse enn noen gang. Heldigvis er det fortsatt slik at folk kjøper det som låter best (når alt annen er likt), særlig når de får sjanse til en demo. Derfor; ikke avfei rimelige nye spillere, nytt er nytt(!) og de kan meget vel overraske med god lyd!
Ikke minst med klassisk musikk kan det være en god ide med en beltedrevet spiller; belte og små forsiktige motorer gir generelt et lavere støygulv og følgelig bedre musikalsk innsikt med et høyere detaljeringsnivå og rikere klangfarger, noe som også er grunnen til at det er langt foretrukket på platespillere av idag.
I denne prisklassen (ufjærede spillere) kan det lønne seg å sette av noen hundringser til en vegghylle, det kan gi langt større utbytte enn pengene skulle tilsi.
Mvh Vidar P