Jeg er faktisk sosiolog selv!
-kjønnsforskningen har alltid vært kontroversiell, uansett hvem som har drevet den. Vi har mye av dagens samfunnsvitenskapelig og forsåvidt også innen psykologien teorier som går på barn som nærmest "de facto blanco" fra fødselen, men det har lenge vært kjent at det ikke er 100% slik.
Problemet innen kjønnsforskning er to sentrale tendenser:
-biologien tilskriver menn og kvinner predisposisjoner som i ekstreme tilnærminger fratar individet valg, ulike forståelser og tenderer til å gi politiske og sosiale predisposisjoner som aktivt utnyttes i ulike sammenhenger. Problemet er at vi ikke kommer "kodet" til verden, men med visse predisposisjoner.
-samfunnsforskningen tilskriver menn og kvinner et forholdsvis "blankt ark" som utgangspunkt, med vid mottakelighet men der samfunn og kultur former individet ganske sterkt, men som i ytterlighet kan gi inntrykk av man kan sosialisere inn hva som helst i et barn. Problemet her er at sosialiseringsprosess og predisposisjoner genetisk ikke lar seg kontrollere.
Det er egentlig de to vidtgående ytterlighetene. Men for å gi samfunnsvitere et sentralt poeng så vet man gjennom forskning på barn og adferd at sosiale forhold er helt nødvendige for at hjernen skal utvikles konstruktivt, slikt som har med språk, sosialisering, håndtering av følelser, eller utvikling generelt.
Man har drevet masse forsøk med former for sosialiseringstvang av individer, spesielt har man sett dette der man har med barn å gjøre som man har problemer med å bestemme kjønn, og gjør et valg for dem for hva slags kjønn de skal være: enten gutt, eller jente. Der har man forsøkt å gjøre det som virket enklest dersom forplantningsorganer har vært vanskelig å definere for deretter å supplere med hormoner og rettet sosialiseringsprosessen mot det spesifikke kjønnet. Det har ikke alltid vært vellykket, for å si det slik, og det finnes en del dokumentasjon på tilfeller der ting ikke har vært så vellykket.
Noe annet er den pedagogisk-politisk rettede oppdragelsen som særlig begynte å fremtre på 60-, 70- og tildels også på 1980-tallet. Der søkte mange å velge bort "samfunnets vold" fra særlig gutters lek, og da var det store debatter om hva som var vold osv. Lekevåpen, krigsleketøy og Fantomet forsvant ut av gutterommet. Problemet var bare det at samfunnet inneholdt masse selvmotsigelser gjennom media, det som fantes i lekebutikken og at alle de andre barna kanskje ikke hadde samme pedagogikk hjemme. Man mente altså at voldsimpulser avlet vold blant barn og i voksnere alder. Akkurat det har vel vist seg å være litt både og, spesielt siden vi samfunnsforskningen er særdeles dyktig til å avdekke sosiale forhold som slett ikke er gunstige å vokse opp under, samtidig som at det er ulikheter blant barn som gjør at noen er mer voldelige av seg;
det henger sammen med foreldre og andres sosialisering av barna -hvordan de lærer impulskontroll og konflikthåndtering.
Jeg har sett ganske ekstreme forsøk innen forskning, spesielt fra USA der bl.a. den nokså kjente tvillingstudien basert på bortadopterte en-eggede tvillinger som har havnet i ulike familier der man har forsket på deres likhet sosialt i ettertid og forklarer det ut fra biologi, noe som jo har mye vesentlig over seg siden de i utgangspunktet er som kloninger av hverandre med identisk arvemateriale. Det som er
det sentrale problemet i denne studien er at man ser etter mest mulig likhetstrekk blant tvillingene, og glemmer helt av at de som har adoptert barna er forholdsvis sosialt homogene og ressurssterke..!!
Dermed blir det helt feil å forsøke å dra strikken så langt som å prøve å innføre "politiske predisposisjoner" som en del av det genetiske, det er snarere resultat av sosiale sammenhenger. Slik som Thomas Hylland Eriksen skrev for noen år siden i Magasinet i Dabladet:
-hvis individet opptrer egoistisk, så er det fordi samfunnet belønner egoistisk adferd. Dette mener han om generell adferd, siden vi alle har opportunistiske tendenser avhengig av belønningen.
Men som tilbake til kjønnsforskningen. En av grunnene til at mange særlig innen kjønnsforskning ikke vil gi biologiske studier definisjons rett av kjønn, individ og samfunn er fordi kjønnsforskning er mer opptatt av ulikheter, valg og skaping av muligheter. Samfunnsforskning er
de facto involvert i reguleringen av samfunnet. Vi lever ikke i steinalderen i små-samfunn på 12-15 individer lengre og med de begrensninger i levealder (mindre enn 30, faktisk), som slaver av kroppen vår i samme grad og harde økologiske betingelser som var gjeldende. Vi lever i massesamfunnet, der vi har hatt massive gjennombrudd innen teknisk kunnskap (det inkluderer språk, skriftspråk, tall, abstrakt forståelse, organisasjonsformer og administrasjon, materielle nyvinninger, generering av teknisk forståelse, økonomisk utvikling og masseproduksjon osv.) og vi har blitt særdeles mange som stort sett bor stablet på hverandre og trenger administrasjon og sterke reguleringsmekanismer for at vi skal sikre videre overlevelse.
Uansett hva Harald Eia måtte påstå, så viser det seg at høyere utdanning i stadig større grad består av større kvinneandeler. Menn favoriseres ikke på samme måte i samfunnet som tidligere, og mulighetene for kvinner har blitt større. Sant å si, mulighetene er blitt bedre og flere valg har blitt tilgjengelig for oss alle.
Mvh. Bjørn
Sosiolog
