"Løgnene" ang Dynamic Range (Dynamic Range Database)

[Kabeldragern]

Litt Off Topic - men kanskje On Topic IMHO: Under testing av innspillinger (og utstyr) så må en forsikre seg om at lyttenivået er eksakt likt fra lytt til lytt. Hvem forsikrer seg om det??
Om ikke det gjøres er egentlig all testing/vurdering ubrukelig!

 

[Espen R]

Den Black Sabbath-saken er dessuten "lossy", så jeg tipper det er en eller annen nybegynner som har rippet en gammel CD til mp3 uten å korrigere for pre-emphasis og bare lastet opp. En entusiast som er oppegående nok til å få fingrene på en ukomprimert mastertape ville formodentlig lagret i lossless og vært pinlig nøyaktig med tagging.

Hvis Kurt Cobain ikke hadde skutt seg for lenge siden, ville han gjort det nå etter å ha hørt de Nirvana-remasterne...

Ikke all komprimering synes på DR-tallene.

Jeg hater Beatles stereo re-masters på CD (2009) grunnet EMI har gjort et eller annet med lyden som skaper noe rart i mine ører, en slags softning av lyden, en "inside" følelse av dynamikk. EMI sier selv at stereo re-masters i noen grad er prosessert/komprimert.
Men sjekk DR-tallene på re-masters i forhold til 1987 utgavene. Hva ser du der?

PS! Selve overførsel fra mastere til 24/192 er ekstremt bra gjort av EMI. Bare vi kunne fått hørt herligheten...

 

[Kaare G. Opsahl]

komprimering kan være helt nødvendig i produksjonen også av kunsteriske årsaker

 

[Espen R]

komprimering kan være helt nødvendig i produksjonen også av kunsteriske årsaker

Selvfølgelig enig i innspilling/mix. Men i svært liten grad nødvendig etter mixen er gjort.

 

[Asbjørn]

Jeg hater Beatles stereo re-masters på CD (2009) grunnet EMI har gjort et eller annet med lyden som skaper noe rart i mine ører, en slags softning av lyden, en "inside" følelse av dynamikk. EMI sier selv at stereo re-masters i noen grad er prosessert/komprimert.
Men sjekk DR-tallene på re-masters i forhold til 1987 utgavene. Hva ser du der?

PS! Selve overførsel fra mastere til 24/192 er ekstremt bra gjort av EMI. Bare vi kunne fått hørt herligheten...

Jeg kjøpte både stereo- og mono-versjonen. Synes vel de låter ganske likt, og de måler ganske likt også. Jevnt over er det en 2-3 dB mer dynamikk på mono-utgavene, med noen eksempler som går motsatt vei, men for å få den lille ekstra dynamikken går man glipp av alle stereo-effektene de lekte med i studio. Totalt sett kommer de to utgavene ut omtrent likt for meg. Et lite utvalg:

Kompresjon brukt i studio på begge versjoner (runde skuldre på histogrammet), og så er det en peak limiter på stereoutgaven som ikke er der på mono-versjonene. Høyre kanal (rød) er stort sett mindre komprimert enn venstre (blå) på de eldste stereoinnspillingene. (Sjekk hvem som er plassert hvor i lydbildet.) Enig i at en "unlimited" stereomaster hadde vært enda bedre, men på dette stadiet av "loudness war" var det en milepæl at EMI sa "enough already". Det kunne blitt mye verre.

 

[Espen R]

Ang Beatles re-masters: EMI/Abbey Road har jo uttalt at disse 24/192 transfer er så bra gjort at dette er de nye "masterne". Er det noen som har noen tro på at vi i de nærmeste 10-årene får høre Beatles i 24/192 masterkvalitet uten fix-faxerier? Teknologien for å distribuere disse filene via nettet, på blu-ray eller SACD er jo allerede her i bøtter og spann.
Men hvis EMI i dag tilbydde folket Beatles i mastertapekvalitet, da ville vel eierne/aksjonærende se på det med lite blide øyne med tanke på den fremtidige verdien av beatleskatalogen og fremtidige inntjeningen til selskapet i forhold til back-katalogen?

Noen som deler samme tanker som meg her? ....kapitalismen kan være grusom når den mixes inn i kunst og kultur.

 

[Asbjørn]

Ja, det ligger vel i kortene at det kommer minst en nyutgivelse til fra den 24/192-masteren, kanskje en 24/96 "unlimited" på samme måte som McCartney har gjort med soloalbumene sine: https://www.hdtracks.com/index.php?file=catalogdetail&valbum_code=HD00888072328105

Så kan vi få gleden av å betale for musikken enda en gang.

 

[Gjestemedlem]

Noen som deler samme tanker som meg her? ....kapitalismen kan være grusom når den mixes inn i kunst og kultur.

10-15 års kommersiell beskyttelse etter og enerett etter publisering burde være maksimalt for åndsverk av noe slag. Etter den tid skal alt være public domain. Da er det på tide å betale tilbake for den beskyttelsen.

 

[Espen R]

Ja, det ligger vel i kortene at det kommer minst en nyutgivelse til fra den 24/192-masteren, kanskje en 24/96 "unlimited" på samme måte som McCartney har gjort med soloalbumene sine: https://www.hdtracks.com/index.php?file=catalogdetail&valbum_code=HD00888072328105

Så kan vi få gleden av å betale for musikken enda en gang.

HDtracks er jo latterlig. Dette henvender seg til audiofile/lydfreaks og så utgir dem Steely Dan "Gaucho" og andre album med komprimering så det holder.

Gaucho - HD Tracks:
10
11
9
7
9
9
8

Gaucho SHM-SACD:
14
15
14
13
14
14
13

 

[bambadoo]

Veldig gammelt nytt. Mye så er gitt ut fra hdtracks som ikke er HD materiale....
Vi lar oss lure hele tiden av vidløftige påstander, "upsampling" ditt, remaster datt..

 

[Asbjørn]

Jepp. Jeg kjøpte de "unlimited"-platene rett fra McCartney.com, men det ser ut som de er tatt ned derfra og selges via HDTracks nå. Personlig ville jeg vært veldig skeptisk til å kjøpe noe fra HDTracks uten å ha kikket på DR Database eller tilsvarende først. Ditto for "høyoppløsningsfiler" fra sånne som Linn og Naim. Bare tull, de er som regel like hardt komprimert og mastret som CD-versjonen. Det er for å avsløre sånt og advare andre potensielle kunder at vi har DR Database, ikke for å gi fasit på om Belafonte låter bedre enn Scorpions eller motsatt.

 

[Gjestemedlem]

Ja, det ligger vel i kortene at det kommer minst en nyutgivelse til fra den 24/192-masteren, kanskje en 24/96 "unlimited" på samme måte som McCartney har gjort med soloalbumene sine: https://www.hdtracks.com/index.php?file=catalogdetail&valbum_code=HD00888072328105

Så kan vi få gleden av å betale for musikken enda en gang.

HDtracks er jo latterlig. Dette henvender seg til audiofile/lydfreaks og så utgir dem Steely Dan "Gaucho" og andre album med komprimering så det holder.

Gaucho - HD Tracks:
10
11
9
7
9
9
8

Gaucho SHM-SACD:
14
15
14
13
14
14
13

Hm... Gaucho. Ukjent Rip.

Gaucho Mobile Fidelity Ultradisc 2

 

[Espen R]

Ja, dette med opplevelsen av dynamikk, kontra måle-dynamikk, ikke er lett å bli klok på.
En lydtekniker nevnte noe om Creedence innspillingene og at dem vistnok hadde god dynamikk, men det var ikke helt sånn han hørte det. Ja, må si meg enig med ham.
Her er f.eks Creedence "Bayou Country".

16 14 15 13 14 15 14 For meg høres dynamikken trang ut. Har albumet på en flat overførsel fra mastertapene, utgitt på SHM-SACD.

 

[Valentino]

Litt Off Topic - men kanskje On Topic IMHO: Under testing av innspillinger (og utstyr) så må en forsikre seg om at lyttenivået er eksakt likt fra lytt til lytt. Hvem forsikrer seg om det??

Jeg.

Om ikke det gjøres er egentlig all testing/vurdering ubrukelig!

Nettopp.

 

[Asbjørn]

Jeg også, forresten. Automatisk med ReplayGain ved normal lytting, manuell finjustering med dB-meter før kritisk lytting for å finne ut av forskjell/ikke forskjell mellom dingser. Egentlig bør man bruke et multimeter på høyttalerterminalene for å være sikker på at nivået er tilstrekkelig likt, men jeg har stort sett nøyd meg med dB-meteret i lytteposisjon.

 

[vredensgnag]

Det er mye god musikk som har klemt dynamisk spenn. Spesielt der det brukes elektroniske instrumenter og vi ikke har en referanse fra virkeligheten på hva som er naturlig, kan dette falle veldig godt i øret.
Men om vi kjenner bestemte instrumenter godt, eller har et realistisk forhold til en menneskelig vokalfremføring, så reagerer vi når vi får kor fra keyboard og autotunet sang, fordi det er noe som ikke høres rett ut. Enda verre er det når man har klemt Adele inn i et dynamisk spenn på 2, fordi man har tenkt å hamre den låten gjennom duren fra pressluftbor på gaten, i folks øretelefoner.

Kabeldrageren er inne på et viktig moment. Se på noen av innleggene under, f.eks. på Nirvana-utgivelsene. Se så enormt disse varierer etterhvert som årene går. Tenk så at man bruker en der detaljene er klemt vekk for å vurdere en komponent, og en tidligere utgivelse for å vurdere en annen. Man er i en butikk eller på hjemmebesøk, og spør etter "Nevermind," og regner med at den er identisk med den man har hjemme ...

Mye å tenke på.

Nirvanas "Nevermind" gjennom årene. Pass på at du bruker samme versjon når du skal sammenligne komponenter.

 

[TrompetN]

Tror jeg forstår hvor trådstarter vil hen, men hvor "løgnene" befinner seg hen lurer jeg litt på.

Forsøker å gjøre en lang historie kort.

Dynamikkområdet er jo som alle vet forskjellen på det svakeste og sterkeste signalet i en låt. Det sier ingenting om hvordan musikken blir fremført eller hvor dynamisk musikken oppfattes.

MEN skal man sammenligne dynamikk så må man sammenlikne samme versjoner på like grunnlag. Å sammenligne på tvers av genre eller forskjellige plater gir lite mening utenom kanskje å illustrere at crestfaktoren ikke nødvendigvis sier noe om underholdningsfaktoren på platen.

Kompressorer etc i et studio og bruken av dette er et stort og vanskelig håndtverk som kan gjøres forskjellig og med mange ulike kvaliteter fra tekniker til tekniker og studio til studio.

Min erfaring er at masterings kompresjon er like viktig som opptakskompresjon for lydkvaliteten. Mulig at jeg enkelte ganger foretrekker umastret utgave på høyt volum på mitt eget anlegget fremfor mastret, men på vanlig anlegg lyder masteren i mine ører klart best.

Problemet med Loudnesswars er at dette har gått altfor langt, slik at mye musikk rett og slett ikke har "pusterom". Paradokset er at disse innspillingene krever mindre av anlegget man avspiller med slik at headroomet kan være marginalt.

Forsøk å spill av disse to videoene på høyttalerene på laptop og så spill de av på anlegget. Begge er komprimert, den ene bare litt mer enn den andre. Hvilken av de "oppleves" mest dynamisk på laptop/anlegget.

 

[CDWMcInSpots]

Dynamikk, DR-databasefeil og MasVis vs. DR

[...]
Dynamikkområdet er jo som alle vet forskjellen på det svakeste og sterkeste signalet i en låt. Det sier ingenting om hvordan musikken blir fremført eller hvor dynamisk musikken oppfattes.
[...]

Men MasVis, DR, foobar2000, m.fl. beregner typisk differansen mellom RMS (max.) og peak max. og sier (vel) sjelden noe om opptakets svakeste signal som gjerne ligger langt under RMS (max.), typisk rett over intet signal(?)

Hvis jeg husker rett fra min lesning, tar DR-algoritmen hensyn til noen andre musikkelementer i tillegg til ovennevnte differanse. Jeg tror de forsøker å fange noen elementer ved vår musikk-/lydopplevelse, f.eks. hvor brått det skifter, om nesten alt er svakt + ett "kanonskudd" m.m.

I loudness war-tråden har jeg for ganske lenge siden lenket til en forumdiskusjon i forbindelse med DR-foobar2000-modulen. Der fant man forskjeller mellom resultatene fra denne modulen og DR-databaseprogrammet for (mp3-?)lossykomprimerte(?) opptak. Det viste seg ved nærmere undersøkelser at foobar2000-modulen var riktig, og at DR-programmet hadde en feil. Det betyr at en god del av resultatene i DR-databasen ikke er helt riktige.

Omtrent i samme periode publiserte jeg både MasVis- og foobar2000-DR-måleresultater for noen CDer som typisk var utgitt frem til ca. 1990. Hvis man ser på dem, kan man altså se hvordan DR- og MasVis-tallene evt. samvarierer eller divergerer. Det var både meget dynamiske opptak (> 23 dB/grønt i MasVis) og mer dynamisk begrensede. Søk f.eks. etter Janis Joplin "Pearl", "Friday Night in San Francisco", "A Woman's Heart" eller Betty Carter så finner dere perioden jeg publiserte dette i. Det skjedde i noen runder, og jeg begynte vel med informasjon om foobar2000-DR-modulen.

 

[CDWMcInSpots]

Dynamikkbegrepsforvirring og slanke vs. fyldigere opptak

Jeg har ofte inntrykk av at nyere fonogrammer generelt har mer bass og fremstår som fyldigere/fetere/tyngre, mens eldre gjerne er lettere/slankere. Remastere av eldre opptak forsøker tidvis å "bøte"/mekke på dette.

Kan det tenkes at noen oppfatter dette som "trøkk" el.l. og så galt kaller det dynamikk, selv om dynamikk er ovennevnte lydstyrkedifferanser som beskrevet i x antall leksikon og fagverk?

Dynamikk (musikk) - Wikipedia

 

[TrompetN]

[...]
Dynamikkområdet er jo som alle vet forskjellen på det svakeste og sterkeste signalet i en låt. Det sier ingenting om hvordan musikken blir fremført eller hvor dynamisk musikken oppfattes.
[...]

Men MasVis, DR, foobar2000, m.fl. beregner typisk differansen mellom RMS (max.) og peak max. og sier (vel) sjelden noe om opptakets svakeste signal som gjerne ligger langt under RMS (max.), typisk rett over intet signal(?)

Hvis jeg husker rett fra min lesning, tar DR-algoritmen hensyn til noen andre musikkelementer i tillegg til ovennevnte differanse. Jeg tror de forsøker å fange noen elementer ved vår musikk-/lydopplevelse, f.eks. hvor brått det skifter, om nesten alt er svakt + ett "kanonskudd" m.m.

I loudness war-tråden har jeg for ganske lenge siden lenket til en forumdiskusjon i forbindelse med DR-foobar2000-modulen. Der fant man forskjeller mellom resultatene fra denne modulen og DR-databaseprogrammet for (mp3-?)lossykomprimerte(?) opptak. Det viste seg ved nærmere undersøkelser at foobar2000-modulen var riktig, og at DR-programmet hadde en feil. Det betyr at en god del av resultatene i DR-databasen ikke er helt riktige.

Omtrent i samme periode publiserte jeg både MasVis- og foobar2000-DR-måleresultater for noen CDer som typisk var utgitt frem til ca. 1990. Hvis man ser på dem, kan man altså se hvordan DR- og MasVis-tallene evt. samvarierer eller divergerer. Det var både meget dynamiske opptak (> 23 dB/grønt i MasVis) og mer dynamisk begrensede. Søk f.eks. etter Janis Joplin "Pearl", "Friday Night in San Francisco", "A Woman's Heart" eller Betty Carter så finner dere perioden jeg publiserte dette i. Det skjedde i noen runder, og jeg begynte vel med informasjon om foobar2000-DR-modulen.

Hei

Sitatet du bruker kommenterte dynamikk generelt og ikke i Masvis.

Crestfactor for øvrig er litt sammensatt, men har i praksis en sammenheng med det laveste signalet på platen selv om den egentlig sier noe om hvor mye db av de naturlige "peaken" som blir komprimert.

Uannsett interessante poenger du har og som forklarer litt av spørsmålet mitt til trådstarter.

 

[TrompetN]

Jeg har ofte inntrykk av at nyere fonogrammer generelt har mer bass og fremstår som fyldigere/fetere/tyngre, mens eldre gjerne er lettere/slankere. Remastere av eldre opptak forsøker tidvis å "bøte"/mekke på dette.

Kan det tenkes at noen oppfatter dette som "trøkk" el.l. og så galt kaller det dynamikk, selv om dynamikk er ovennevnte lydstyrkedifferanser som beskrevet i x antall leksikon og fagverk?

Dynamikk (musikk) - Wikipedia

En normal prosedyre i dag som jeg tror ofte benyttes er ofte å dra bassen (instrumentet) ned i volum ved mastering for så å kompimere den opp igjen i mastering og legge på ekstra bass i master EQ til slutt. Vips, en bass som har likt anslag på hver tone (udynamisk), med mer tyngde og punch som du muligens beskriver over.

Den naturlige bassen blir borte, men det opplevde "punchet" blir mye sterkere, dessuten matcher den basstromme bedre.

 

[CDWMcInSpots]

Dire Straits "Brothers In Arms"

Dire Straits "Brothers In Arms" på CD kjøpt ca. august 1985 samme kveld som jeg tidligere på dagen kjøpte min første CD-spiller.

Denne er foreløbig kun rippet med iTunes til ALAC og mangler derfor MasVis-anayse.

Nedenfor finner dere innholdet i foo_dr.txt, en fil som genereres av foobar2000-DR-modulen. Man ser raskt at DR-tallene i første kolonne ikke nødvendigvis samvarierer (helt) med differansen mellom peak og RMS (som er toppfaktoren (i MasVis) hvis jeg ikke husker galt og/eller har misforstått).

• Spor 1: DR20, toppfaktor: 21,91 dB
• Spor 2: DR19, toppfaktor: 21,38 dB
• Spor 3: DR13, toppfaktor: 15,54 dB
• Spor 4: DR15, toppfaktor: 24,66 dB
• Spor 5: DR13, toppfaktor: 16,20 dB
• Spor 6: DR17, toppfaktor: 20,89 dB
• Spor 7: DR14, toppfaktro: 19,61 dB
• Spor 8: DR18, toppfaktor: 20,38 dB
• Spor 9: DR15, toppfaktor: 19,49 dB

Spor 1 vs. spor 4 kaller umiddelbart på oppmerksomheten.

Jeg spilte dette fonogrammet mens jeg skrev, og på spor 9 ser man både i foobar2000 og på Lynx Hilo at peakmetrene spretter godt for hvert kantslag.

[HR][/HR]

foobar2000 1.1.11 / Dynamic Range Meter 1.1.1
log date: 2012-05-13 18:34:22

--------------------------------------------------------------------------------
Analyzed: Dire Straits / Brothers In Arms
--------------------------------------------------------------------------------

DR Peak RMS Duration Track
--------------------------------------------------------------------------------
DR20 0.00 dB -21.91 dB 5:12 01-So Far Away
DR19 0.00 dB -21.38 dB 8:26 02-Money For Nothing
DR13 -5.95 dB -21.49 dB 4:13 03-Walk Of Life
DR15 -0.22 dB -24.88 dB 6:34 04-Your Latest Trick
DR13 -12.70 dB -28.90 dB 8:31 05-Why Worry
DR17 -2.43 dB -23.32 dB 6:58 06-Ride Across The River
DR14 -2.18 dB -21.79 dB 4:40 07-The Man's Too Strong
DR18 0.00 dB -20.38 dB 3:41 08-One World
DR15 -4.00 dB -23.49 dB 6:57 09-Brothers In Arms
--------------------------------------------------------------------------------

Number of tracks: 9
Official DR value: DR16

Samplerate: 44100 Hz
Channels: 2
Bits per sample: 16
Bitrate: 622 kbps
Codec: ALAC
================================================================================

 

[RojohII]

Et tema jeg er ambivalent til. I bunn og grunn hører man når ting er på stell, og når ting ikke er på stell. Jeg kan godt lytte til relativt kompimerte saker hvis det passer seg slik. Jeg vet dog at det komprimert, og har ikke problemer med det. Akkurat nå kjører jeg Rage Against The Machine: Forbilledlig. Kanskje neste er QOTSA? Whoh!

Men: Jeg kan garantere at jeg ikke orker komprimert skit i morgen med hangoverører.

Poenget: Sansene fungerer forutsigbart. Jeg trenger egentlig ikke ytterligere elaborering (når man først har sammeholdt "tingene" aka musikk vs. MasVis).

 

[vredensgnag]

Jeg har ofte inntrykk av at nyere fonogrammer generelt har mer bass og fremstår som fyldigere/fetere/tyngre, mens eldre gjerne er lettere/slankere. Remastere av eldre opptak forsøker tidvis å "bøte"/mekke på dette.

Kan det tenkes at noen oppfatter dette som "trøkk" el.l. og så galt kaller det dynamikk, selv om dynamikk er ovennevnte lydstyrkedifferanser som beskrevet i x antall leksikon og fagverk?

Dynamikk (musikk) - Wikipedia

En normal prosedyre i dag som jeg tror ofte benyttes er ofte å dra bassen (instrumentet) ned i volum ved mastering for så å kompimere den opp igjen i mastering og legge på ekstra bass i master EQ til slutt. Vips, en bass som har likt anslag på hver tone (udynamisk), med mer tyngde og punch som du muligens beskriver over.

Den naturlige bassen blir borte, men det opplevde "punchet" blir mye sterkere, dessuten matcher den basstromme bedre.

"One Note Bass" - et trist resultat av utviklngen. "Bra trøkk!"

 

[TrompetN]

Jeg har ofte inntrykk av at nyere fonogrammer generelt har mer bass og fremstår som fyldigere/fetere/tyngre, mens eldre gjerne er lettere/slankere. Remastere av eldre opptak forsøker tidvis å "bøte"/mekke på dette.

Kan det tenkes at noen oppfatter dette som "trøkk" el.l. og så galt kaller det dynamikk, selv om dynamikk er ovennevnte lydstyrkedifferanser som beskrevet i x antall leksikon og fagverk?

Dynamikk (musikk) - Wikipedia

En normal prosedyre i dag som jeg tror ofte benyttes er ofte å dra bassen (instrumentet) ned i volum ved mastering for så å kompimere den opp igjen i mastering og legge på ekstra bass i master EQ til slutt. Vips, en bass som har likt anslag på hver tone (udynamisk), med mer tyngde og punch som du muligens beskriver over.

Den naturlige bassen blir borte, men det opplevde "punchet" blir mye sterkere, dessuten matcher den basstromme bedre.

"One Note Bass" - et trist resultat av utviklngen. "Bra trøkk!"

Enig, trist er ordet.

 

[vredensgnag]

 

[Espen R]

Tror jeg forstår hvor trådstarter vil hen, men hvor "løgnene" befinner seg hen lurer jeg litt på.

Forsøker å gjøre en lang historie kort.

Dynamikkområdet er jo som alle vet forskjellen på det svakeste og sterkeste signalet i en låt. Det sier ingenting om hvordan musikken blir fremført eller hvor dynamisk musikken oppfattes.

MEN skal man sammenligne dynamikk så må man sammenlikne samme versjoner på like grunnlag. Å sammenligne på tvers av genre eller forskjellige plater gir lite mening utenom kanskje å illustrere at crestfaktoren ikke nødvendigvis sier noe om underholdningsfaktoren på platen.

Kompressorer etc i et studio og bruken av dette er et stort og vanskelig håndtverk som kan gjøres forskjellig og med mange ulike kvaliteter fra tekniker til tekniker og studio til studio.

Hei!

Skulle svart på innlegget ditt for et par dager siden, men sånn ble det ikke.

Disse "løgnene" ang Dynamic Range er kun en spissing fra min side. Jeg har tidligere blitt spurt om jeg jobber på desken i VG når jeg lager overskrifter
Jeg bestrider absolutt ikke de faktiske DR-målingene, men det triste er at svært mange bruker denne websiden som et direkte oppslagsverk på hvilke plater som har opplevd best dynamikk, ikke minst på forumet til Steve Hoffman.
F.eks har jeg mer enn en gang lest om folk som setter på Dire Straits CD'en "brothers in arms" for å demonstrere dynamikk fra anlegget. Hadde jeg blitt invitert hjem til en entusiast og dette hadde skjedd, hadde jeg smilt overbærende og gått ut døra ( i hvertfall i overført betydning).

Som jeg skrev er det mange faktorer som påvirker den faktiske opplevde dynamikk. Jeg skal gi deg et eksempel her:

I 1988 kjøpte jeg Supertramps "Crime of the century" på Mobile Fidelity Gold CD. Og det er bekreftet at denne er fra den mest ukomprimerte 2-ch masteren som eksisterer. Overførselen er gjort mest mulig direkte mellom tapemaskin og A/D.
Før dette hadde jeg i årevis lyttet til den originale Lp utgaven og kjente hver minste lille dynamiske frasering inn og ut.
Når det gjelder Gold CD'en så antar vi at den faktiske bit-oppløsningen ved A/D konverteringen lå på rundt 15 bit. Det var det som var vanlig i 1987, eller ofte litt dårligere. Mastering tekniker Doug Sax sa i et intervju for mange, mange år siden at det han hørte i sitt studio var at tidligere tiders A/D på en måte presset dynamikken sammens ved dynamisk materiale og ved tett og heftig instrumentering. Det føltes som om det ikke var nok headroom for dynamikken å vokse i.
Og det er nøyaktig dette jeg hører på Gold CD'en ved avspilling av f.eks "School". På Lp'en har dynamikken mye mer rom å vokse i ved kraftige passasjer.

Og så til selve poenget mitt når du sier at man bør sammenligne "epler og epler". La os tenke oss at Morten Lindberg hos Lindberg lyd fikk tilgang til nøyaktig samme mastertap av "Crime" som Mobile Fidelity hadde tilgang til og konverterte denne til digitalt via DXD som gir ca 22bit reel oppløsning (s/n) og ikke mist full båndbredde og superhurtige transienter. Da ville de fleste fått seg en tankevekker på forholdet mellom målbar dynamikk vs opplevd dynamikk når DXD filen ble avspilt side-om-side av 1987 CD'en.

Det er nettopp opplevd dynamikk i musikken som gjør at noen få entusister fortsatt sverger til å avspille reel-2-reel av gamle klassikere hvis man har muligheten, fremfor digitalt eller Lp.

 

[Sommerand]

Det kommer bl.a. an på hvor meget hul der igennem ens anlæg hvor meget komprimering der skal til for at give en følelse af dynamik og gang i den, I dag skal produceren komprimerer meget for at tilpasse til Ipod og minianlæg, og det bliver i mange tilfælde simpelthen for meget.

TrompetN er inde på noget rigtigt mener jeg når han siger at på hjemmeanlægget kan han godt foretrække at der er lagt lidt komprimering på.

Komprimering behøver ikke kun være dårligt, hvis det bruges fornuftigt og med måde, fordi det netop kan kompenserer for det manglende hul der i hele kæden fra optagelse til vores ører.

Man har bare det dilemma at ikke alle afspiller på det samme udstyr, derfor vil nogen opleve komprimering som noget godt, evt. en følelse af dynamik og andre gør ikke, måske endda tværtimod, men sagen er at brugt rigtigt kan komprimering tilnærmer en live lyd i hvert tilfælde indenfor pop og rock. Det samme kan næroptagelse gøre i forbindelse med middelmådige anlæg.

Inden for akustiske instrumenter kommer det efter min mening hurtigt til at lyde forkert med komprimering, og komprimering bruges da også med måde inden for klassiske musik.

I gamle dage havde vi udstyr som grammofon forstærkere og højtalere som i sig selv "komprimerede" en hel del, så der levede vi fint med de plader fra halvfjersene og firserne som måske godt kan være lidt tyndbenede/flade at høre på i nogle tilfælde på et præcist nutidigt anlæg.
Måske overgangen til mere modernet transistor stiduoudstyr var årsagen, ved det ikke.

Også det gamle studieudstyr og mikrofoner komprimerede en hel del i 50-60'erne i forhold til modernet udstyr, måske en af årsagerne til at optagelser fra den tid stadig kan lyder godt og har noget positivt over sig, hovedsagligt tror jeg det skyldes at der kun er brugt den naturlige komprimering fra datidens udstyr og ikke alt den ekstra manipulering man kan lave idag.

Så konklusionen for mit vedkommende må blive, jo bedre anlæg (hul igennem) jo mindre komprimering og manipulering er generelt nødvendig for god lyd og en følelse af dynamik "tryk" live stemning.
Men jo bedre anlægget er jo store problemer for man desværre også med mainstream indspilninger plus deciderede såkaldte hifiiiii... plader.

helt ukomprimerede plader kan på mange systemmer som sagt virke tynde og subjektivt lidt "døde" i det.
Det er stort set umuligt at få samme relative lyd-niveau fra en komprimeret plade og en der ikke er, den komprimerede vil altid lyde højere, og i værste fald skriger alle instrumenter til dig, jeg vil!! høres.

Der er et eksembel på High Fidelity Reference-CD No. 14 og 15 med Organic Paste - 10 Women & Cops hvor der er en helt ukomprimeret og umanipuleret version, og så den færdige salgsklarer version med manipulering og komprimering.

Der er stor forskel, anlægget er ved at "vælte" når den komprimerede version kommer på og man må skynde hen og skrue lidt ned for volumen, og det var endda i 1996, eksempelet viser tydeligt at hi-fi er et meget relativt begreb ved pop, rock og funk.

 

[Espen R]

Det kommer bl.a. an på hvor meget hul der igennem ens anlæg hvor meget komprimering der skal til for at give en følelse af dynamik og gang i den, I dag skal produceren komprimerer meget for at tilpasse til Ipod og minianlæg, og det bliver i mange tilfælde simpelthen for meget.

TrompetN er inde på noget rigtigt mener jeg når han siger at på hjemmeanlægget kan han godt foretrække at der er lagt lidt komprimering på.

Komprimering behøver ikke kun være dårligt, hvis det bruges fornuftigt og med måde, fordi det netop kan kompenserer for det manglende hul der i hele kæden fra optagelse til vores ører.

Man har bare det dilemma at ikke alle afspiller på det samme udstyr, derfor vil nogen opleve komprimering som noget godt, evt. en følelse af dynamik og andre gør ikke, måske endda tværtimod, men sagen er at brugt rigtigt kan komprimering tilnærmer en live lyd i hvert tilfælde indenfor pop og rock. Det samme kan næroptagelse gøre i forbindelse med middelmådige anlæg.

Inden for akustiske instrumenter kommer det efter min mening hurtigt til at lyde forkert med komprimering, og komprimering bruges da også med måde inden for klassiske musik.

I gamle dage havde vi udstyr som grammofon forstærkere og højtalere som i sig selv "komprimerede" en hel del, så der levede vi fint med de plader fra halvfjersene og firserne som måske er lidt tyndbenede at høre på i nogle tilfælde på en præcist modernet anlæg.
Måske overgangen til mere modernet transistor stiduoudstyr er årsagen, ved det ikke.

Også det gamle studieudstyr og mikrofoner komprimerede en hel del i 50-60'erne i forhold til modernet studieudstyr, måske en af årsagerne til at optagelser fra den tid stadig kan lyder godt og har noget positivt over sig, hovedsagligt tror jeg det skyldes at der kun er brugt den naturlige komprimering fra datidens udstyr og ikke alt den ekstra manipulering man kan lave idag i et studio.

Så konklusionen for mit vedkommende må blive, jo bedre anlæg (hul igennem) jo mindre komprimering og manipulering generelt er nødvendig for god lyd og og følelse af dynamik "tryk" live stemning. Men jo bedre anlægget er jo store problemer for man desværre også med mainstream indspilninger og deciderede såkaldte hifiiiii plader.

For at gå til din konklusjon: Jeg Er Helt Enig!

Men jeg prøver å gjenskape en opplevese av lyd her hjemme hos meg som er minst mulig uforfalsket og begrenset i forhold til hvordan det eventuelt skulle høres ut i en live sammenheng. Hvorfor skal jeg straffes for det?

Hvorfor kan ikke plateselskapene levere en slik lyd som er på MFSL Gold CD av Supertramp på flest mulig plater, så kan heller elektronikkfabrikantene lage en en digital kompresjon/limiter-funksjon i alle bilstereo, hankestereo og Mp3 spillere med en av/på knapp og et skyvepotmeter som skaper mer kompresjon (og forvrengning) jo mere man skruer opp for denne. På den måten skaper man en "transparens" og ærlighet i forhold til hva dette gjør med musikken OG at de som har et godt HiFI-system i hjemmet ikke skal straffes for Loudness War.

Den form for digital manipulasjon som gjøres i dag skaper et fullstendig galt lydbilde i mine ører med henhold til hvordan musikk skal låte. Det er utålelig i mine ører. Høres riv ruskende galt ut.