Men det går an å ha mange fine opplevingar med lettøl. Frå tid til anna unner eg meg slikt. Slike produkt har også sin nisje.
og du har satt deg inn i hvordanTekton klysa med diskanter er satt opp og fungerer? Tror ikke detfordi tekton benytter seg av absurde ideer uten rot i virkeligheten. å styre spredning med et lass av elementer i tilsynelatende vilkårlig plassering istedenfor med en waveguide er helt idiotisk. flere diskanter gir heller ikke nødvendigvis økt volum og kapasitet, da de faser ut i hytt og gevær.
Tekton bruker gjerne bare en av diskantene til å gjengi diskantområdet, mens de øvrige gjengir mellomtoneområdet. Hovedtanken skal være å holde bevegelig masse lav og helst mindre enn vekten på instrumentet som genererte lyden i utgangspunktet. Det forekommer underlig at patentet ble innvilget da det finnes mange høyttalere med lavere bevegelig masse.og du har satt deg inn i hvordanTekton klysa med diskanter er satt opp og fungerer? Tror ikke det
Griffin (2003) sitt paper gir mange gode forklaringer, formler og grafer på dette tema. Altså hvordan vi går fra "nearfield, 3db" til "farfield, 6db" for en linje, og hvordan dette avhenger av: frekvens, linjelengde og lytteavstand, se grafen under (Griffin, 2003):Det spesielle med delvis line array er altså at noen frekvenser taper bare 3dB pr avstandsdobling mens andre taper 6dB. Dette påvirker både frekvensrespons vs avstand, og den samlede energien vs frekvens i rommet.
Det kan godt tenkes at det låter knallbra. Den tanken har heller ikke jeg slått fra meg selv om mye av teksten i patentet var lite faglig korrekt. (Det er to helt forskjellige ting.) Jeg liker selv godt Line-array høyttalere (mange små og lette elementer), bånd diskanter, magnetostater og lignende.Jeg har lest at ´klysa er satt opp i 3 seksjoner, der midt tweeter spiller høy, over og under spiller´midt´ og det 4 på kantene spiller siste del ned mot 400hz? Husker ikke, synes konseptet ser fornuftig og mart ut.
Disse høytalerne har jo tross alt kult status i visse kretser, andre synes det låter ´tynt´ noe det jo må gjøre når 4 tweetere spiller så lavt, likevel et spennende utradisjonelt konsept som ikke er helt borte
ja, hvem liker ikke detDet kan godt tenkes at det låter knallbra. Den tanken har heller ikke jeg slått fra meg selv om mye av teksten i patentet var lite faglig korrekt. (Det er to helt forskjellige ting.) Jeg liker selv godt Line-array høyttalere (mange små og lette elementer), bånd diskanter, magnetostater og lignende.
Ja jeg er ikke helt fremmed for at dette kan fungere, artig konseptderfor tror jeg kanskje ´klysa´ eller sirkelen med tweetere kanskje er en smartere måte å sette lette membraner opp en en strak lengre linje.
Se der ja, det med avstandskoeffisient er interessant. Det sier en hel del om hvilket område man har transisjon på ved en gitt avstand fra arrayet. Tror jeg har mast høl i huet på ganske mange om akkurat det der tidligere.Flott tema om interessant konsept. Etter en god del HT bygging så kommer jeg stadig tilbake og lurer på å bygge en Linesource, men Snickers er inne på noe hvor jeg har problem, inkonsistent spredningsmønster:
Griffin (2003) sitt paper gir mange gode forklaringer, formler og grafer på dette tema. Altså hvordan vi går fra "nearfield, 3db" til "farfield, 6db" for en linje, og hvordan dette avhenger av: frekvens, linjelengde og lytteavstand, se grafen under (Griffin, 2003): Vis vedlegget 799268
La oss ta en toveis linje på 1.5m med en diskant XO 4000 hz, og lytteavstand 3m. Kurven viser at i lytteposisjon har vi:
* Farfield opp til ca. 800 hz.
* Nearfield fra 800 til 4000 hz
* Så tar diskanten over, og vi er igjen i Farfield 4000 hz -- 20 khz
Denne inkonsistente oppførselen ser jeg endel begrenser ved å lage linjen meget høy, samt å ikke bruke diskant, da får vi kun en slik overgang. Selv funderer jeg litt på å lage en linjeløsning hvor overgang mellom "nearfield/farfield" skjer i god tid før lytteposisjon, slik at jeg alltid er i "farfield".
Som også kan være en grunn for å dele de nederste og øverste elementene ved en frekvens omkring området hvor man går fra -3dB til -6dB ved dobling av avstand. Så booster man responsen der den ellers begynner å falle, samtidig som man tar bort en del av den negative kamfiltereffekten oppover i frekvens.Gutter, det finnes en egen Tectonic-tråd.
Se der ja, det med avstandskoeffisient er interessant. Det sier en hel del om hvilket område man har transisjon på ved en gitt avstand fra arrayet. Tror jeg har mast høl i huet på ganske mange om akkurat det der tidligere.
Kort forklart, forskjellig "styrke" eller samlet følsomhet fra de forskjellige gruppene med elementer.Vil du forklare shading for dummies?
Snickers, kan du utdype litt rundt formål for shading, enten via effekt eller via tidsdomenet?Man kan også shade et array ved å time-shade.
Nettopp ja, det var noe slikt jeg så for meg også. Tenkte i utgangspunktet å lage linjen slik at den virtuelt blir kort nok til å produsere "farfield" overgang et sted mellom høyttaler og lytteposisjon. På den måten tenkte jeg at det er enklere og mer konsistent å kalibrere med DSP på lytteposisjonsavstand. Men jeg har jo ikke kasta meg uti det ennå, spørs om jeg tør daMed time-shading får man en filtereffekt som demper endene på arrayet mer jo høyere i frekvens man kommer. Det betyr at man får kortere array oppover i frekvens
Som sagt så har jeg en haug av denne i 8 ohms utgave, bare si ifra om du trenger noenHvis jeg skulle laget et enveis morroprosjekt som også kunne brukes på hytta.
Hva med 12 eller 16 sånne uten diskant med shading.
Ser at VAS og fs er lav med brukbar xmax.
Vis vedlegget 799513