Norman Pickering var en lovende ung fiolinist inntil en sportsskade tvang ham til å bytte instrument, det ble fransk horn istedet. Han spilte horn i Indianapolis Symphony Orchestra i siste del av -30åra før han ble ansatt av E.G. Conn i 1940. Der var han med på å utvikle mange instrumenter, bl.a. det berømte Conn 8D French Horn, som benyttes av de fleste korps i USA. På -40tallet flyttet han til New York, og ble mye brukt som stand in i New York Philharmonic, Metropolitan Opera og flere andre orkestre. Hans økende misnøye med lydkvaliteten i tidens avspillingsutstyr, fikk ham til å starte sitt eget firma; Pickering Audio. Han designet den første lettvekts «high fidelity phonograph pickup cartridge», varianter av denne kan ennå kjøpes i dag.
Fluxvalve fra 1956
Han var med å grunnlegge The Audio Engineering Society i 1948. Han begynte også å forske på fiolinakustikk, og lagde selv over femti fioliner og violaer. I 1983 ble han ansatt av d’Addario og er ansvarlig for mange av deres strengedesigns. Vet sannelig ikke om Norman Pickering er med oss ennå, han var i live og fylte 96 sommeren 2011.
En av de Pickering ansatte i sin audiobedrift, var ingeniøren Walter O. Stanton. Det var Stanton som, i andre halvpart av -40tallet fant opp den utbyttbare stiften, som kunne trekkes rett ut av pickupen, og erstattes av en ny. Før dette måtte man sende pickuper tilbake til fabrikkene for service. Stanton tok selv patent på oppfinnelsen, og Pickering Audio ble den første fabrikanten som tok i bruk Stantons oppfinnelse. Dette må ha innbrakt en del penger, for i 1950 kjøpte han likegodt hele Pickering Audio. I 1958 introduserte han også den første stereopickupen.
Et tiår etter oppkjøpet av Pickering, grunnla han Stanton Magnetics, men beholdt Pickering Audio. Begge firmaer hadde hver sin produksjon, i Plainview, N.Y., og West Palm Beach, Florida. I stedet for å selge en fonograf som en del av et større møbel, var Stanton en av de første som delte opp komponentene i platespiller, pickup og elektronikk. For å få dette til å fungere effektivt, var han en energisk pådriver for å få de store fabrikantene til å bli enige om felles standarder. I 1967, som en reaksjon på «mange kvinners dårlige holdninger til stereo» – diverse bokser spredd utover rommet, koblet sammen med alle mulige slags ledninger (høres dette kjent ut?) – bygget han opp fem rom i New York National Design Centre, for å demonstrere hvor godt musikkformidlingen kunne integreres i et bomiljø. Stanton satt som president i The Audio Engineering Society, og ledet begge sine selskaper fram til 1998. Han døde i 2001, 86 år gammel.
Det er for så vidt mye mer å fortelle om begge disse to herrer, de var begge driftige, oppfinnsomme og meget energiske, og hadde fingrene sine i mye mer enn hva som er nevnt her.
Vi kan klø oss litt i hodet, over at Stanton beholdt to separate produksjonssteder, i og med at pickupene var identiske rent mekanisk sett, men siden han gjorde det slik, er det altså små utseendemessige forskjeller mellom en Pickering XV15serie og en Stanton 680/681serie, selv om det er den samme pickupen.
Tenker jeg hopper fram til nettopp Pickering XV15, den ble lansert på -60tallet og var deres topprodukt til innpå -70 tallet, da XSV3000 ble lansert og overtok tronen.
XV15 er en «moving iron»-pickup og ble laget i mange utgaver, med forskjellig nåleslipning, de fineste var 1800S med «stereohedron»- og 1200S med «Nude elliptic»-slipning. Tilsvarende Stanton er 681EEE-S og 681EEE.
Som en kuriositet kan nevnes «Louis Armstrong House Museum”. Der står kverna hans, og Satchmo spilte platene sine på en Dual 1019 med nettopp en Pickering XV15.
Stanton 681EEE var forøvrig også selve statuspickupen for svært mange på den tiden.
Så kom som tidligere nevnt Pickering XSV 3000 og overtok som toppmodell for en stund, her gikk man over til Moving Magnet-oppbygging, men beholdt "stereohedron"-slipning på nåla.
Det var en forholdsvis lang remse med tomprat, med tanke på at jeg i utgangspunktet bare ville dele med dere at jeg har bestilt en utgammel pickup….
/ Morten
