Restauranter i Kristiansund. Vi hadde en shortlist. Den kunne vært lenger, bl.a. med
Bryggekanten og/eller Cinnamon, og sikkert fler.
Vi startet på Boteco. Nordmørsk, med brasiliansk twang
Morsomt interiør med mange «rare» detaljer.
Danielle tar seg av gjester med mye humør.
Vi gikk begge for kremet torskesuppe til forrett, denne var nydelig, deilig tykk
og raust med torskebiter som flaket seg opp når du dyttet borti de.
Jeg tok lammegryte til hovedrett, denne satt også som et skudd, med kjøtt som falt fra hverandre for et godt ord.
Fruen valgte torsk med pasjonsfruktsaus, denne var aldeles nydelig, og det passet fint med bobler til.
Jeg ble anbefalt Jomfru Amber Ale til kjøttgryta. Den satt helt fint. Alle porsjoner var
på den rause siden, vi var passe stappa da vi takket for oss.
Kveld to hadde vi bord på Smia. Dette er kanskje den mest kjente restauranten
i byen (?) Alle skryter av Smia, og i fjor greide vi ikke å få bord der i det hele tatt.
Men nå var vi velkomne
Menyen
Fruen bestilte skalldyrsuppe, jeg kremet fiskesuppe. Dessverre glemte jeg å ta bilde
av skalldyrsuppen, men den så ut som og ble servert som fiskesuppen, bare rød i farge. Skalldyrsuppen var digg, med litt skarpt kryddertrøkk, akkurat slik vi liker det.
Fiskesuppen var ingen suksess for min del, litt i tynneste laget, det lille som var av fisk, var kuttet i ertesmå biter, og de dråpene med konsentrert fiskeolje som fløt på toppen, kunne de spart seg for.
Fruen fikk Bacalao de Grip til hovedrett. Dette er en kombinasjonsrett hvor det serveres grønn, hvit og rød Bacalao. Interessant er vel det rette ordet her. Jeg kunne
kanskje spist en porsjon av den hvite, men ikke de to andre. Fruen likte den grønne best, og syntes vel også at den hvite var grei.
Siden Gio mistrives minst i bilen når han er alene, kjørte vi bort, og jeg fikk anbefalt
dette alkoholfrie ølet. Det var faktisk helt fortreffelig.
Jeg lot meg friste av indrefilet av reinsdyr. Dette var bare perfekt! Det var en raus
porsjon, kjøttet var mørt og passe rosa, og solbærsausen var perfekt til kjøttet.
Tredje kvelden var turen kommet til Sjøstjerna.
Morsomt med klippfiskparasoller og klippfiskbeholdere i interiøret
Jeg prøvde meg på kremet fiskesuppe igjen. Denne var deilig tykk med digg brød til. Smaksmessig balanserte den på en knivsegg for min del, nesten for stram - den hellet litt mot «bergensk fiskesuppe» i mangel av en bedre beskrivelse.
Fruens kamskjell på butterdeig var et lite stykke lykke, helt perfekt.
Til hovedrett valgte jeg Fishan’ Exclusive. Fish and chips med kamskjell og cole slaw. Dette var bare nydelig, kamskjellet var ferskt, torsken likeså. Skikkelig sprø knas i paneringen, og chipsen må ha vært trippelstekt eller no’, de holdt seg like sprø og gode selv når de kjølnet, digg!
Fruen ga Bacalao en sjanse til. Denne var tilberedt slik vi på en måte har for oss
at Bacalao skal være, og det er en voksen porsjon som serveres. Denne var i det hele god, men litt ujevn; det dukket opp noen fiskebiter innimellom som ikke holdt standarden til resten, merkelig...
Så, det var våre tre utvalgte - spørsmålet var så; hvem av de skulle vi velge for den siste kvelden?
/Morten