Tirsdag tok fruen og jeg til Oslo, Rockefeller var målet, men før vi gikk inn ble det en liten matbit i street food-markedet.
Jeg gikk for noen blå burgere og fries...
Smakte bedre enn det så ut.
Køen strakk seg etterhvert rundt neste hjørne og, det nærmeste vi kom til kjendisspotting var vel Beranek som stod et par plasser foran i køen.
Da jeg var 13 var det obligatorisk å oppdatere seg på ny musikk via Radio Luxembourg, og der hørte jeg første gang en låt som fenget veldig;
"This town ain't big enough for the both of us" av gruppa Sparks. Så de første to platene jeg kjøpte den julen jeg fikk platespiller, var nettopp av Sparks; Propaganda og Kimono My House.
Det var i 1974, tirsdag så jeg Sparks live, for første gang....
Brødreparet Ron og Russell Mael er nå henholdsvis 75 og 73, men Russell hopper stadig rundt på scenen som en sprettball, mens Ron er den sedvanlige
saltstøtten bak keyboardet.
Såvidt jeg kunne bedømme var det full sal.
Ron har et lite segment med noen "ville" danse-moves, veldig kult!
Gutta takker av, en herlig kveld med ungdommens helter, som jeg aldri trodde jeg skulle få se.
/Morten