Ja, jeg er helt enig med deg, Aurora.
Alle elevene vi får inn til grunnkurset vårt, kommer fra ungdomsskolen. Det er et forferdelig slit, bare å etablere en forståelse for hva det vi tar som en selvfølge å ha kjennskap til - helt basal kunnskap, pfte.
Grunn- og ungdomsskolen, som burde være en boltringsplass for oppdagelse, er det ikke - selv ikke for de skoleflinke. Planer er det nok av hele veien, og på dette området tror jeg ingen likestilte skoler på hele kloden, slår de norske.
Leken er borte - i gymnastikk er det tabeller som gjelder. I formingsfagene klipper de og limer. I husstellfaget lager de tabeller over kalorier og karbohydrater og spiser posesuppe. Og rådgiverne råder de svakeste å søke Design og handverk for der kommer alle inn.
Vi får så mange luringer inn som er in deep shit når de trår over terskelen her. I sine egne øyne er de det, men når vi får satt oss ned med dem, prata litt og over tid, blitt kjent med skapningene, oppdager vi en haug med skærpinger som faktisk er skærpe på områder de ikke var det på ungdomsskolen. Mange av disse har i en årrekke blitt tatt ut til spesialundervisning i egne rom, og man kan bare tenke seg følelsen dette frambringer og til slutt, hvor stor trua på en selv ender etterhvert.
Bare det å få inn i hodet på enkelte hva forskjellen mellom radius og diameter, kan ta sin tid. Men fy faen for en følelse det er når luringene skjønner dette, og når de i tillegg etterhvert klarer å gjøre om fem centimeter til millimeter i samme slengen. Det er ikke vanskelig for de fleste - de har bare gitt opp for lenge siden og har ikke greid å hoppe på etter første gangen de ramla av.
Tenk for en lidelse det hadde vært for oss om vi hadde vært nødt til å stille i den samme klassen, dag ut og dag inn, år ut og år inn og visst at vi var dommingen i klassen. Vi hadde også skydd og funnet oss noe annet eller noen andre å holde på med. Men disse kan ikke det - blir de borte, kommer Det Offentlige og berger dem.
BUP, Barnevernet, Psykologer - alle med lave og forståelsesfulle stemmer som skal hjelpe stakkaren. Noen ganger er dette selvsagt nødvendig, men jeg tipper at i de aller fleste tilfellene, så hadde det hjulpet med en liten rewind og noen flere kalorier innlagt i undervisninga.
En enkelt tommestokk (eller metermål som petimeterne vil ha det til å hete) er faktisk nok til å finne ut at fem centimeter har femti millimeter inni seg. Ar det er en halv desimeter og at det går tjue femcentimetre på meteren.
Flanellografen på søndagsskolen var min første multimediaopplevelse. Med Jesus, Josef og Maria inni stallen. Jeg vet den dag i dag akkurat hvordan det såg ut midt på natta når de vise menn kom til jomfruen som nettopp hadde født. Ho måtte forresten ha fått seg sin livs overraskelse! Det var noen esel der og himmelen var grønn. Gull visste jeg hvordan såg ut fra pengebingen til Onkel Skrue, røkelse vet jeg nå hva er fordi jeg har støtt på litt av hvert sånt opp gjennom livet. Men myrra aner jeg den dag i dag ikke hvordan ser ut og kommer sikkert ikke til å finne ut av det siden interessen for jesuslæra ble borte før boka med stjernene også ble borte en søndags formiddag - i ei veigrøft eller et juv mellom Lisleherad og Nordre Skogen.
Men å finne ut hvor tykke emner jeg klarer å få til ut av en planke på åtte tommer, når jeg vet at det jeg trenger, er tredve millimeter og at det i sagsnittet blir borte 3,2 millimeter om jeg bruker kløvebladet og to millimeter når jeg bruker diabladet, det klarer jeg lett i hodet. Det klarer faktisk smådjevlene også med en gang når de har planken foran seg. Nesten alle, faktisk. Det tar et kvarter å få plantet denne visdommen. De som ikke klarer det på det kvarteret, klarer det antakelig neste dag.
Det er tre snekkerlinjer i Oslo og Akershus. I Bærum sliter de med å få nok søkere til VG2. Det gjør de i Oslo også, så mye at skolen det ble brukt dullioner på fram til siste skolestart, per dags dato er varslet nedlagt for et år. Et lite håp er det likevel der - det kan hende at skoleetaten rister noe tryllestøv ut av ermet i siste liten. På Skedsmo har vi også tidligere slitt med for få nok primærsøkere, men for første gang har vi i år dusinet fullt. Da er det lett å hevde at romeriksskolen i alle fall gjør noe riktig, og det føler jeg at riktig å gjøre. Til neste år får vi et supertent gjeng som vi virkelig skal henge i sæla for å tilfredsstille. Og det skal vi definitivt gjøre. Lover.
Et forslag til ny struktur er i disse dager ute på høring. Denne vil løfte utdanningen mange hakk, men vi er spent på (les: tviler på) om den blir gjenomført fordi den vil koste kroner. Spennende tider i møte for oss snekkerne, i alle fall.
BB
