Har disse platene noen egenlyd man bør være oppmerksom på, eller låter de som lp'er flest? Jeg vurderer å kjøpe en slik samleplate av Elvis fra elusive disc, men er usikker på hva dette DMM innebærer, f.eks sammenlignet med Elvis-plater fra Speakers Corner Records, som jeg synes er veldig bra.
Lydkvalitet på Direct Metal Mastering (DMM) plater?
- Trådstarter K.H.
- Startdato
L
Lars.N
Gjest
Husker jeg ikke helt feil reiste busten seg på ryggen i gamledager da jeg så en DMM pressing , de var som regel skarpe / frampå i toppen kontra andre vanlige pressinger.
Men finnes sikkert noen som er helt OK også .
Mvh
Laban
Men finnes sikkert noen som er helt OK også .
Mvh
Laban
L
Lars.N
Gjest
For tru andre kommer med en kommentar til DMM pressinger også da , er jo ikke sikkert jeg husker helt rett ( eller har helt rett ) ;D
Mvh
Laban
Mvh
Laban
Jeg slutter meg til Labans vurderinger av DMM pressinger. Disse pressingene ble introdusert like etter at CD kom på markedet og intensjonen var at de skulle ha den samme (glass) "klare" lyden som CD. Følgelig kunne de ofte låte som datidens CD'er- litt kalde i lyden, samt skarpe og frempå i toppen som Laban påpeker.
Men selvsagt finnes også DMM pressinger som er verdt å høre på. Litt ulne innspillinger kunne få et løft med denne teknikken, f.eks Jethro Tull's Stand Up som kom på DMM i EMI 100 års jubileums-serie.
Personlig foretrekker jeg pressinger fra Speakers Corner kontra DMM.
Men selvsagt finnes også DMM pressinger som er verdt å høre på. Litt ulne innspillinger kunne få et løft med denne teknikken, f.eks Jethro Tull's Stand Up som kom på DMM i EMI 100 års jubileums-serie.
Personlig foretrekker jeg pressinger fra Speakers Corner kontra DMM.
En DMM-master skiller seg fra produksjonen av en vanlig master ved at det graveres direkte til en kobberdisk, istedet for i et mykt lakklag på en aluminiumsdisk. Man oppnår fordeler med transientgjengivelser og mindre fasefeil, men får ulemper med en endret resonanskarakteristikk som ofte gir inntrykk av en mer frempå og spissere lyd.
Selv om det var TelDec (og Neumann) i Tyskland som utviklet og brukte DMM, så er det veldig langt fra teknikken som deres naboer på Speakers Corner bruker. En annen ting å huske på er kildematerialet; Speakers Corner bruker originale analoge sessionmastertaper, også på Elvis-skivene; det aller meste annet som blir utgitt til en lavere pris bruker digitale arbeidskopier av høyere generasjon. Disse DMM-skivene vil låte veldig annerledes fra Speakers Corner.
Selv om det var TelDec (og Neumann) i Tyskland som utviklet og brukte DMM, så er det veldig langt fra teknikken som deres naboer på Speakers Corner bruker. En annen ting å huske på er kildematerialet; Speakers Corner bruker originale analoge sessionmastertaper, også på Elvis-skivene; det aller meste annet som blir utgitt til en lavere pris bruker digitale arbeidskopier av høyere generasjon. Disse DMM-skivene vil låte veldig annerledes fra Speakers Corner.
Tusen takk for svar. Tror nok jeg holder meg til Speakers Corner, iallefall om det blir særlig flere Elvis. Har idag hørt gjennom bl.a "Elvis Is Back" og "From Elvis In Memphis" og synes lydkvaliteten er svært bra. Lite overflatestøy har de også, noe jeg opplever ikke er en selvfølge på mange nye plater idag, uansett fin omtale av det tekniske. Bare synd Speakers Corner er litt dyre.
Det kan godt være at en DMM-utgave oppleves som "lysere" eller "skarpere", men det skal i utgangspunktet være den samme lyden, bare bedre. Alle de DMM-pressingene jeg har, både fra Teldec sjøl og andre, og samtlige låter fabelaktig. Målet med DMM var å fjerne noen problemer med tradisjonelle vinyl-pressinger, nemlig pre-ekko og indusert partikkelstøy i den tradisjonelle prosessen:
"The Direct Metal Mastering technology addresses the lacquer mastering technology's issue of pre-echoes during record play, caused by the cutting stylus unintentionally transferring some of the subsequent groove wall's impulse signal into the previous groove wall. In particular, a quiet passage followed by a loud sound often clearly revealed a faint pre-echo of the loud sound occurring 1.8 seconds ahead of time (the duration of one revolution at 33 rpm). This problem could also appear as post-echo, 1.8 seconds after a peak in volume.
Another improvement is noise reduction. The lacquer mastering method bears a higher risk of adding unwanted random noise to the recording, caused by the enclosure of small dust particles when spraying the silvering on the lacquer master, which is the necessary first step of the electroplating process for reproduction of the master disc. As the DMM master disc is already made of metal (copper), this step is not required, and its faults are avoided."
http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_Metal_Mastering
"The Direct Metal Mastering technology addresses the lacquer mastering technology's issue of pre-echoes during record play, caused by the cutting stylus unintentionally transferring some of the subsequent groove wall's impulse signal into the previous groove wall. In particular, a quiet passage followed by a loud sound often clearly revealed a faint pre-echo of the loud sound occurring 1.8 seconds ahead of time (the duration of one revolution at 33 rpm). This problem could also appear as post-echo, 1.8 seconds after a peak in volume.
Another improvement is noise reduction. The lacquer mastering method bears a higher risk of adding unwanted random noise to the recording, caused by the enclosure of small dust particles when spraying the silvering on the lacquer master, which is the necessary first step of the electroplating process for reproduction of the master disc. As the DMM master disc is already made of metal (copper), this step is not required, and its faults are avoided."
http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_Metal_Mastering
Nja, ikke alle har vel et udelt positivt syn som at lyden er den samme men bedre. Mange beskriver lyden som lys og frempå. Men jer skal være enig i at det er noen skiver som låter bra også med DMM-mastering. Men det fins både gode og dårlige. Det som iallefall er sikkert er at teknologien totalt sett er så forskjellig fra Speakers Corner at de vil låte veldig forskjellig.
Her er en annen artikkel fra Wiki;
(merkelig nok samme adresse bare med store bokstaver, men en mye større artikkel)
http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_metal_mastering
Her er en annen artikkel fra Wiki;
(merkelig nok samme adresse bare med store bokstaver, men en mye større artikkel)
http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_metal_mastering
Vedlegg
Har noen DMM pressinger og har samme negative inntrykk av lyden som nevnt over av andre. Vil tro at mange av disse DMM skivene også er digitalt innspilt/mikset og tidlig digital har jo samme særtrekk som de nevnte.
Kanskje de med MM pickup er mer fornøyd med DMM enn de med MC ? Mange MC pickup'er, også de relativt dyre, kan ha en heving i de øvre frekvensområder. I kombinasjon med DMM blir kanskje dette fenomenet for aksentuert og etterlater derved inntrykket av den skarp og fremfusende lyden som mange av oss erfarer.
- Ble medlem
- 14.03.2007
- Innlegg
- 83
- Antall liker
- 0
Morsom tråd dette, spilte selv igjennom Marillion Fugazi på min Benz Reference i dag, meget klar men noe skingrende i topp, har noen DMM plater i samlingen, det meste rock fra en periode hvor inspillingene ofte viste disse artefakter i utgangspunktet og det er vel slik at er det ulumskheter med inspillingene så blir de vel enda klarere med bedre innspillingsteknikk.
Den må du utdype nærmere, for den skjønte jeg ikke. Bedre innspillingsteknikk burde totalt sett gi bedre innspillinger vel? Mener du avspillingsteknikk?Audiostone skrev:
Talking Heads: "Stop making senses" spitze DMM kvalitet ;D
Z
Zomby_Woof
Gjest
Jeg tror DMM, som så mye annet, har fått ufortjent skyld for at teknikerne ikke kunne bruke teknikken korrekt i starten. Når man graverer i 'lakk' vil rillene dels skjæres, og dels preges i materialet. Det som er preget 'spretter' langsomt tilbake. Spesielt fører dette til at høyfrekvensene taper nivå helt til lakkplata metalliseres. Man skjærte lakken med litt heit topp, fordi den da normaliserte seg før metallisering. Hvis man (som jeg tror) graverte DMM 'som man alltid hadde gravert' med lakk, ville man fortsatt ha for heit topp gjennom de neste produksjonstrinnene.
Hvilket skulle stemme godt med den utbredte kritikken (og min egen erfaring med dårlig DMM forøvrig). Men mange av dem låter aldeles nydelig også. Groove-ekko er f.eks. et lakkfenomen.
Hvilket skulle stemme godt med den utbredte kritikken (og min egen erfaring med dårlig DMM forøvrig). Men mange av dem låter aldeles nydelig også. Groove-ekko er f.eks. et lakkfenomen.
P
Parelius
Gjest
Tror at Zomby er inne på noe her. Ikke nødvendigvis teknologien det er noe feil med. Og at de dårlige eksemplene skulle ha noe med CD-lyd å gjøre er for meg uforståelig; CD-lyd er slett ikke dårlig. Jeg mister helt tiltroen til innlegg som benytter den type metaforer. Hva f
er CD-lyd!
Man snakker kanskje om CD-lyden slik den var i begynnelsen. Husker godt hvor skuffet jeg ble over lyden første gang jeg hørte CD. Var også dum nok til å si hva jeg mente, noe som ble tatt særdeles ille opp av forhandleren.Parelius skrev:
P
Parelius
Gjest
Cd-lyden var når den kom sannsynligvis paradis i forhold til den forvrengingståka de fleste vinylanlegg i de tusen hjem klemte ut.K.H. skrev:
Hva er dette for tullprat? Tror ikke mitt vinyl-utstyr var særlig mye bedre enn hos "folk flest" på den tiden. Likevel vil jeg påstå at det spillte bedre enn CD av første generasjon, som låt kvasst og sterilt i mine ører iallefall.Parelius skrev:
P
Parelius
Gjest
Det låt vel skarpt fordi det var så uforvrengt, og de fleste nå fikk tilgang til lyd i de øvre frekvenser. Men jeg skal ikke argumentere mot ørene dine.K.H. skrev:
Helt klart at en også i CD-ens barndom måtte lære seg kunsten med det nye mediet, men den generaliseringen som her kommer til uttrykk ser jeg ikke helt belegget for. Og hvor mange bedritene vinylplater svevde ikke der ute. Og når det gjelder anlegg; jeg hadde selv en Dual 601 - langt over hva de fleste hadde i stua. Har vi noe grunnlag for å tilskrive det til teknologien?
Men uansett; rørlyd, CD-lyd, vinyllyd, analog lyd etc metaforer som bare bidrar til en tilsløring idet metaforen på mange måter tilbakevirkende determinerer vår oppfattelse av teknologien.
Sannsynligvis kan man si, men sannsynligheten taler da for at du kanskje hadde audiofilien tilgode på det tidspunktet? Det er godt med alt man ikke vetParelius skrev:
For min del har jeg ingen minner om særlig forvrengningståke; men om varm, rik, åpen, klar og levende musikk fra vinyl. CD var noe helt annet dengang ja. Hardt, spisst, kaldt, lukket, flatt og dødt.
P
Parelius
Gjest
Du har aldri hatt et vinylanlegg som kan katalogiseres sammen med «de fleste» (=forvrengningståka).
De fleste ante ikke noe om overheng, azimuth, SRA, stifftrykk og dess like, og ingen hadde platerensere. Hva asylanter som oss bedrev er noe annet. og selv der ser jeg ikke noe innlysende sannhet i det du sier. Bedritene CD-er, bedritene LP-er.
De fleste ante ikke noe om overheng, azimuth, SRA, stifftrykk og dess like, og ingen hadde platerensere. Hva asylanter som oss bedrev er noe annet. og selv der ser jeg ikke noe innlysende sannhet i det du sier. Bedritene CD-er, bedritene LP-er.
Mange glemmer hvor ille CD låt de første årene. Parelius ser ut til å være blant disse.Parelius skrev:
Jeg glemmer det ikke. Min første CD spiller kjøpt i 1985 (best i test) låt ille. Musikken låt robotaktig, og hurtige rytmer hørtes ut som om musikken spilte under vann, i langsomt tempo. Det var først min tredje CD spiller som spilte noe som lignet musikk. Dette var en engelsk Audio Research.
CD lyd..?
Ja, hvis man bare flytter referansepunktet sitt et godt stykke oppover på high-rez skalaen, så gjenkjenner man CD-lyden.
Når jeg over en periode lytter til disse fantastiske SHM-SACD'ene, hører jeg at de aller fleste CD'ene i større eller mindre grad har digitale artefakter i lyden. Fordi du har lyttet til noe som er så analogt, klart og rent. Selvfølgelig begrenset av kvaliteten på mastertapene/innspillingene.
- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 1.690
- Antall liker
- 8
Jeg kan heller ikke huske noen forvrengningståke, men på en annen side var det ikke alle LPer som var like bra den gangen heller. Enda dårligere synes jeg disse dårlige LPene er i dag med bedre elektronikk og høyttalere, og generelt en helt annen og mer moderne lydsignatur. Jeg synes fremdeles at vinyl spiller best med den gamle 70-80 talls lydsignaturen. Nyprodusert audiofilvinyl er noe annet.Vidar P skrev:Sannsynligvis kan man si, men sannsynligheten taler da for at du kanskje hadde audiofilien tilgode på det tidspunktet? Det er godt med alt man ikke vetParelius skrev:
For min del har jeg ingen minner om særlig forvrengningståke; men om varm, rik, åpen, klar og levende musikk fra vinyl. CD var noe helt annet dengang ja. Hardt, spisst, kaldt, lukket, flatt og dødt.
Dårlige CD-spillere har jeg aldri hatt, mest fordi det gikk nesten 20 år fra introduksjonen til jeg kjøpte min første. For folk flest (vanlige forbrukere) var helt skkert CDen en stor oppgradering. Dette spilte bra uten tuning og kunnskap, så Parelius har et poeng.
Engelsk Audio Research? ARC har aldri produsert noen produkter i UK, USA derimotEspen R skrev:
Ellers har jo ikke CD-mediet kommet opp på nivået til vinyl-mediet enda og vil nok aldri gjøre der heller..........
Hva mener du med det? På hvilken måte er det noe annet? Skjønte ikke den jeg.ayaboh skrev:
Det tror jeg skyldes at DMM mastringen kom på første halvdel av 80-tallet og på nye plater. Dette var "tidlige" digitale innspillinger som regel og var preget av datidens produksjonsidealer.laban skrev:
Mange av mine DMM plater låter fabelaktige og langt bedre enn CD utgavene....
Sitter og lytter på "Come fly with me" med Frank Sinatra som er en Dmm gravering. Noe ekstra sjingring i toppen kanskje, men ikke helt uholdbart. Jeg liker å høre blåserekker hvor man hører at man blåser i messing og ikke får inntrykk at det er plastikk eller ullsokker.
V
vredensgnag
Gjest
Vil på det sterkeste fraråde at man leser hva Gordon Holt mente om den aller, aller første cd-lyden sammenlignet med vinyl.
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,43305.msg800361.html#msg800361
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,43305.msg800361.html#msg800361
En av de best lydende platene mine (sammenlignet med alt) er en DMM pressing;
J.S.Bach, Sonaten und Partiten, S. Kuijken på Deutsche Harmonia Mundi.
Der er mange variable som påvirker vinyl lyden; tror kanskje ikke DMM (eller ikke) er den av størst betydning.
mvh
J.S.Bach, Sonaten und Partiten, S. Kuijken på Deutsche Harmonia Mundi.
Der er mange variable som påvirker vinyl lyden; tror kanskje ikke DMM (eller ikke) er den av størst betydning.
mvh
Jeg er en av de som mener at førstegenerasjons CD-spillere og plater ikke låt så dårlig som enkelte skal ha det til. Tror heller det var at de fleste hadde referanser fra dårlige MM pickuper gjennom elendige direktedrevne drivverk laga i japan og svampete flytende drivverk laga i europa på 70-tallet, foret igjennom en elendig RIAA. Høytalerne sto gjerne i stil og pick-up'en var antagelig ikke korrekt justert.vredensgnag skrev:Vil på det sterkeste fraråde at man leser hva Gordon Holt mente om den aller, aller første cd-lyden sammenlignet med vinyl.
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,43305.msg800361.html#msg800361
Samtidig med CD kom e første metaldome diskantelementene; disse låt virkelig spisst særlig sammen med japanske forsterkere med 0.000000000000000000000000000000000000000000007% forvrengning. ;D
Dersom desse CD-spelarane var gode, og MM-pickupane feiljusterte, ville ein vel ha opplevd at CD høyrdest betre ut enn vinyl? (Vi med gode, korrekt justerte MC-pickupar, kvalitetsdrivverk og super-riaatrinn hadde gode tider då, ettersom vi fekk kjøpe alle platene til dei CD-frelste ganske rimeleg). Eg kjøpte min fyrst CD-spelar i 1994 eller -95, meiner eg... Den var ok, men ikkje så bra som den 15 gongar dyrare vinylriggen.Voff skrev:Jeg er en av de som mener at førstegenerasjons CD-spillere og plater ikke låt så dårlig som enkelte skal ha det til. Tror heller det var at de fleste hadde referanser fra dårlige MM pickuper gjennom elendige direktedrevne drivverk laga i japan og svampete flytende drivverk laga i europa på 70-tallet, foret igjennom en elendigvredensgnag skrev:Vil på det sterkeste fraråde at man leser hva Gordon Holt mente om den aller, aller første cd-lyden sammenlignet med vinyl.
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,43305.msg800361.html#msg800361
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.157
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Min første cdp var en Denon DCD 1000. Det må ha vært høsten 1985, eller kanskje 1986. Den kostet nesten 3000, og låt egentlig ikke altfor ille som kilde til ren klasse A og Celestion SL6. Det som var å utsette i forhold til min Thorens/Boston VdH-rigg var en ganske kornete diskant. Ellers hadde den fin mellomtone, og en god bass.
Men jeg var nok en av de som satt med et fryktelig inntrykk etter å ha testet Phillips CD 100 med de medfølgende samleplatene med klassisk og rock. Det skar gjennom marg og bein på meg med de to sølvskivene. Men det var også før jeg skiftet både ht og forsterker, og med mer tilgivende utstyr kunne det kanskje vært et hakk bedre.
Men når det gjelder mjukvaren så er jeg overrasket over hvor godt mange tidligere sølvplater låter i dag. Lavt, men da også mer dynamisk mastret.
Men jeg var nok en av de som satt med et fryktelig inntrykk etter å ha testet Phillips CD 100 med de medfølgende samleplatene med klassisk og rock. Det skar gjennom marg og bein på meg med de to sølvskivene. Men det var også før jeg skiftet både ht og forsterker, og med mer tilgivende utstyr kunne det kanskje vært et hakk bedre.
Men når det gjelder mjukvaren så er jeg overrasket over hvor godt mange tidligere sølvplater låter i dag. Lavt, men da også mer dynamisk mastret.