Noen som kan bidra med litt kunnskap på dette området? Hvordan står de nye 200g pressingene seg lydmessig mot tidligere orginalutgivelser på f.eks Pink Island og Pink Rimmed Island og senere utgivelser på andre Label for den saks skyld? Når man ser hvilke priser som oppnås for orginalene på f.eks ebay, sammenlignet med prisene på dagens 200g utgaver, kan man nesten begynne å lure på om de gamle var bedre lydmessig.
|
Lydmessige forskjeller på King Crimson-pressinger?
- Trådstarter K.H.
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg har ikke sammenlignet med de gamle platene, men de nye låter utmerket. På Court of the crimson king er original miksen fra 1969 brukt på vinylen. Steven Wilson fra Porcupine Tree har sammen med Fripp laget 5.1 miks på denne og stereo miks på flere av de andre utgivelsene. Og Wilson er veldig opptatt av god lyd. Det følger også med nedlastbare mp3 filer til vinylene som er tatt fra original pressingene.
Jeg har både Pink Island og de nye 200gr utgivelsene, og disse 200gr pressingne til KC er rett og slett fantastiske! Ingen lydmessig grunn til å betale mer for orginaler.
Har generelt veldig varierende erfaring med ny utgivelser, men KC har min varmeste anbefaling.Av nypressinger opplever jeg altfor mye skeive plate, fnidder og støy. Dette generelt sett.
De gamle gode pressene er vel gått på dynga. Og vinyleksplosjonen siste åra har vel tatt produsentene på senga ?
70 og åttitallet hadde mange flate, udynamiske innspillinger.
King Crimson innspillingene er av høy kvalitet, de jeg har. ( ffor det meste importert fra England da de kom ut)
god påske fortsatt til vinylfolket!
mvh HuldraRrico
Gjest
Dette er jeg enig i. Har også pink osv. men disse fra DGM er veldig bra, det er ytterst sjelden at re-utgitte rockeplater har denne kvaliteten. Og som nevnt over så får man med MP3 download på kjøpet. Registrerer at det begynner å tynnes ut i hyllene av ITCOTCK...
Eneste grunnen til å betale blod for originalene er at man samler men da har du dem allerede...
Har også de første på noen Polydor utgivelser som man holder seg borte fra.Sist redigert:ZZomby_Woof
Gjest
Jeg har ITCOTCK i Pink Island, Pink rim og DGM re. Originalen har kanskje en tanke mer 'bitt' der DGM er et hår 'mykere'. Låter aldeles strålende begge to. Min originale In the wake of Poseidon er så nær mint at jeg ikke gadd å kjøpe ny.Jeg har Lizard på ny 200gram of den er utmerket. Aldri hørt den bedre. Kvaliteten på pressingen er dessuten topp. Tror den er pressa i Holland hos den gamle CBS pressa (Music On Vinyl). Anbefales, ingen grunn til å betale overpris for eldre, brukte pressinger som kanskje er slitt selv om de ser bra ut...
Det er definitivt ikke min erfaring. Det er intet magisk med førstepress; det ganske enkelte bare en mastring som kan være bra eller dårlig som en hvilket som helst annen.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spore opp første press av et eller annet jeg har fra før i nyere utgave, bare for å bli skuffet med døll lyd. Det gjelder faktisk spesielt britiske Island pressinger som nesten alltid låter bedre i US utgaver.
Liker dessutom Crimson's -80t utgivlelser Three of A Perfect Pair, Discipline og Beat god lyd er det på org press her.King Crimson sin Court Of The Crimson King er også presset på to forskjellige steder. EMI med A-1U / B-2U endelse og Polydor med A//1 / B//2 endelse. Vet ikke hvem av disse som er best heller. 200 gr pressen av denne er bare meget bra synes jeg. Når det kommer til 200 gr pressinger, så erfarer jeg mye at disse trenger en tur i vaskeren for å bli kvitt rester av slippmiddel.
Ok,da er det vel detAngående nypressinger så finnes det jo 200 grams nyutgivelser som overgår originalene veldig.
Kjøpte Tulls Aqualong for noen år siden. Innspilling til å røre en livslang Jethro fan til tårer....
Andre plater, forsegla, så ut som de var overkjørt av dampveivals.
Bytta ei slik Cash plate, den jeg fikk i bytte var buklete m innlagte fartsdumper.....
Slikt opplevde jeg dog aldri på søtti og åttitallet....Rrico
Gjest
Kanskje ikke så enkelt
Ok,da er det vel det
Spørs hva man mener; nyutgitte i dag av nye selskaper eller 2,3,4 pressing fra den tiden de kom ut? Hvis mana mener det første så er jeg enig med han men hvis voff mener det andre så har han også et poeng, etter min ringe erfaring. Tror mye av det som ødelegger inntrykket er nye selskaper (4MWB, B&B, FM etc. ja det er unntak her også..) som gir ut gamle perler som ofte er slik som mana refererer til, dårlige pressinger, knittring, skjevt etc., men det finnes flotte unntak; de nevnte KC platene, Tull, og ikke minst Audio Fidelity sine med Ten Years After plata som det absolutt beste jeg har hørt av nyutgitt rock. De MOV platene jeg har er også noe av det bedre som jeg har hørt, sjekk ut bl.a Taste plata, den låter ikke dårligere enn min gamle.
Men det er generelt altfor mye hastverk arbeid der ute når det gjelder re-utgitte rocke plater, de vil sannsynligvis ha inn pengene i en fart. Men rocke plater fra SC, AP etc. er jo som oftest en bankers...Sist redigert:
Og min erfaring er omtrent motsatt; jeg har vel ingen ny-utgivelser som er klart bedre enn en første/tidlig pressing (Britisk Pink Island og Pink Rim Island er spesielt bra), så jeg har nesten helt sluttet med å kjøpe nyutgivelser.
Noen nyutgivelser er likevel omtrent like gode som originalene - Led Zep og Genesis på Classic f.ex - men selv da kan det være verdt å ha "originalen" som en alternativ mastering.
Når det gjelder KC, har jeg bra original/tidlig pressinger, såpass bra at nyutgivelser ikke synes nødvendig, men kanskje jeg skal forsøke en for å høre hva dere snakker om.
Vi har forskjellig utstyr, hørsel og antagelig også forskjellige preferanser, så konklusjonen min blir; den enkelte må nesten prøve seg frem selv.
mvh
PS. Jeg er forholdsvis tolerant overfor platestøy, så stillheten fra de nye pressingene betyr ikke så mye for meg som kanskje for enkelte andre.
Er veldig enig med deg i dette og det er det som er min oppfattelse.En del av Rory Gallagher sine utgivelser er gitt ut på nytt og jeg kjøpte dem da jeg ikke hadde dem fra før.Isolert sett syntes jeg gjengivelsen fra disse var bra.Senere kom jeg over disse to platene på førstepressing i fin stand og siden prisen var rimelig lav kjøpte jeg dem.Så i en direkte sammenligning var det rimelig lett å høre hvor mye friskere og engasjerende musikken var på orginalen.Til opplysning så var prisen halvparten på orginalene i forhold til reutgivelsen så her ble det mer musikk for halve prisen.Ser ut som det er litt blandede erfaringer når det gjelder lydforskjeller på orginalutgivelsene og senere utgaver. Har fått inntrykk av at det er generell enighet om at oftest er 1.press og tidlige utgaver det beste. Det er også grunnen til at jeg har det siste året nesten har handlet meg til fant på bl.a gamle Decca fra UK, gjerne i mono. F.eks gjelder dette det meste av Rolling Stones, som jeg oftest er blitt godt fornøyd med. Vet vel ærlig talt ikke om jeg hørte all verdens forskjell fra de jeg hadde fra før, men kanskje opplevdes de litt mer ekte. Største forskjellen ligger kanskje i eiergleden. Litt artig med røde Decca label og monoinnspilling. Ekte vare liksom...Men tilbake til King Crimson; virker i alle fall som mange synes de holder mål, så takk for tilbakemeldinger med mye nyttig info.
Music on Vinyl gjør dette veldigt bra med nyutgiv, KC, Emerson L P, Talk Talk, er noe av det som kjøpts seneste tiden og sammenlign med org press, låter nog litt mykere generellt men likevel veldigt godt resultat og tyste presser.
En nyutg av The Who "Who's next" på MOV låter helt fortreffligt uten og sammenlign med org
Jeg mener i grunnen begge deler. Som sagt er førstepress bare en mastring som alle andre som kan være god eller dårlig. Det er intet som tilsier at førstepress er noen som gjør en spesielt god jobb eller til og med bruker originalteipen. Jeg har imidlertid merket meg at enkelte mener at originalpressinger pr definisjon er refereansen uansett hvordan de låter og at alle avvik fra denne referansen, igjen uansett hvordan det låter, er å regne som blasfemi. Så er det jo samleverdien da.Kanskje ikke så enkelt
Spørs hva man mener; nyutgitte i dag av nye selskaper eller 2,3,4 pressing fra den tiden de kom ut? Hvis mana mener det første så er jeg enig med han men hvis voff mener det andre så har han også et poeng, etter min ringe erfaring. Tror mye av det som ødelegger inntrykket er nye selskaper (4MWB, B&B, FM etc. ja det er unntak her også..) som gir ut gamle perler som ofte er slik som mana refererer til, dårlige pressinger, knittring, skjevt etc., men det finnes flotte unntak; de nevnte KC platene, Tull, og ikke minst Audio Fidelity sine med Ten Years After plata som det absolutt beste jeg har hørt av nyutgitt rock. De MOV platene jeg har er også noe av det bedre som jeg har hørt, sjekk ut bl.a Taste plata, den låter ikke dårligere enn min gamle.
Men det er generelt altfor mye hastverk arbeid der ute når det gjelder re-utgitte rocke plater, de vil sannsynligvis ha inn pengene i en fart. Men rocke plater fra SC, AP etc. er jo som oftest en bankers...
Bare for å illustrere. Originaltapen til "with The Beatles" var i Venezuela i 1981 for LP mastring. Jeg har aldri hørt denne versjonen men hvem skulle trodd at en 1981 Venezeluansk LP reutgivelse var mastret fra originaltapen? (samme tape var hos Toshiba i Japan for CD mastring i 1983). Et annet eksempel er US original mastringa av Yes "Close to the Edge". Her er det antagelig gjort en feil i RIAA korreksjonen slik at plata er det brighteste jeg noen sinne har hørt med en ekstremt løftet øvre mellomtone/nedre diskant. Den er uspillelig med min nåværende pick-up (Lyra Delos) bortsett fra på svært lave nivåer. (plata ble forøvrig remastret etter et år eller så og fikk nytt nummer)
Jeg har forøvrig Crimsons "in the wake of Poseidon" på en 80-talls repress. Denne låter såpass bra (bedre enn alle CD utgivelser jeg har hørt) at jeg ikke har sett behov for å kjøpe 200grams versjonen.
Ellers er det riktig at mange nyere utgivelser er så ymse. Noen selskap er jo nokså konsekvent bra. 4MWB har forøvrig skjerpa seg kraftig. De siste Miles Davis utgivelsene derfra har den stilleste overflaten jeg har hørt siden Japanske Toshibapressinger fra 70-tallet. Dette i sterk kontrast til deres tidligere utgivelser som hadde svært dårlige pressinger. De har også lydmessig gjort en særdeles god jobb til tider. F.eks har jeg Unhalfbricking med Fairport Convention på 4MWB og denne låter dønn likt med den førti år eldre originalen.
Uansett når og hvor plata er pressa så er det bare å lytte seg frem.Sist redigert:
Decca gjorde konsekvent en utmerket jobb. Det gjelder både originaler og repress fra tiden før de ble innlemmet i Polygram.
Jeg mener i grunnen begge deler. Som sagt er førstepress bare en mastring som alle andre som kan være god eller dårlig. Det er intet som tilsier at førstepress er noen som gjør en spesielt god jobb eller til og med bruker originalteipen. Jeg har imidlertid merket meg at enkelte mener at originalpressinger pr definisjon er refereansen uansett hvordan de låter og at alle avvik fra denne referansen, igjen uansett hvordan det låter, er å regne som blasfemi. Så er det jo samleverdien da.Kanskje ikke så enkelt
Spørs hva man mener; nyutgitte i dag av nye selskaper eller 2,3,4 pressing fra den tiden de kom ut? Hvis mana mener det første så er jeg enig med han men hvis voff mener det andre så har han også et poeng, etter min ringe erfaring. Tror mye av det som ødelegger inntrykket er nye selskaper (4MWB, B&B, FM etc. ja det er unntak her også..) som gir ut gamle perler som ofte er slik som mana refererer til, dårlige pressinger, knittring, skjevt etc., men det finnes flotte unntak; de nevnte KC platene, Tull, og ikke minst Audio Fidelity sine med Ten Years After plata som det absolutt beste jeg har hørt av nyutgitt rock. De MOV platene jeg har er også noe av det bedre som jeg har hørt, sjekk ut bl.a Taste plata, den låter ikke dårligere enn min gamle.
Men det er generelt altfor mye hastverk arbeid der ute når det gjelder re-utgitte rocke plater, de vil sannsynligvis ha inn pengene i en fart. Men rocke plater fra SC, AP etc. er jo som oftest en bankers...
Bare for å illustrere. Originaltapen til "with The Beatles" var i Venezuela i 1981 for LP mastring. Jeg har aldri hørt denne versjonen men hvem skulle trodd at en 1981 Venezeluansk LP reutgivelse var mastret fra originaltapen? (samme tape var hos Toshiba i Japan for CD mastring i 1983). Et annet eksempel er US original mastringa av Yes "Close to the Edge". Her er det antagelig gjort en feil i RIAA korreksjonen slik at plata er det brighteste jeg noen sinne har hørt med en ekstremt løftet øvre mellomtone/nedre diskant. Den er uspillelig med min nåværende pick-up (Lyra Delos) bortsett fra på svært lave nivåer. (plata ble forøvrig remastret etter et år eller så og fikk nytt nummer)
Jeg har forøvrig Crimsons "in the wake of Poseidon" på en 80-talls repress. Denne låter såpass bra (bedre enn alle CD utgivelser jeg har hørt) at jeg ikke har sett behov for å kjøpe 200grams versjonen.
Ellers er det riktig at mange nyere utgivelser er så ymse. Noen selskap er jo nokså konsekvent bra. 4MWB har forøvrig skjerpa seg kraftig. De siste Miles Davis utgivelsene derfra har den stilleste overflaten jeg har hørt siden Japanske Toshibapressinger fra 70-tallet. Dette i sterk kontrast til deres tidligere utgivelser som hadde svært dårlige pressinger. De har også lydmessig gjort en særdeles god jobb til tider. F.eks har jeg Unhalfbricking med Fairport Convention på 4MWB og denne låter dønn likt med den førti år eldre originalen.
Uansett når og hvor plata er pressa så er det bare å lytte seg frem.
Har du gjort flere sammenligninger av 4MWB og orginaler? Jeg spør fordi jeg har hatt en del nedturer fra dette selskapet.Holder meg glatt unna tidlig 70 tallspressinger fra junaiten. Vinylen derfra rundt oljekrisen og etter lyder som de har strødd sand i den. Engelske og tyske pressinger er å foretrekke. Japanske pressinger var ikke allment tilgjengelig den gangen.
Helt enig når det gjelder vinylkvaliteten (også fra før oljekrisa), men mastringa deres var ofte veldig god. Kjipt med mye knitter men god lyd...Holder meg glatt unna tidlig 70 tallspressinger fra junaiten. Vinylen derfra rundt oljekrisen og etter lyder som de har strødd sand i den. Engelske og tyske pressinger er å foretrekke. Japanske pressinger var ikke allment tilgjengelig den gangen.
Styr også unna UK Island pressinger fra ca 1975 og utover. Europas dårligste....
Alle er vel enige om a JVC pressingene fra Japan er noe med det ypperste. De presset også for Virgin (i alle fall i siste halvdel av 70-tallet). Disse anbefales varmt og låter som regel bedre enn MOFI....Sist redigert:
Jeg har Liege and Lief som også låter godt (kun sammelignet med CD; både første master + remaster. Vinylen låter betraktelig bedre). What we did on our holiday har så dårlig pressing at den kun er brukbar som frisbee. Og som sagt har jeg disse tre Miles Davis dobbelalbumene fra 70-tallet hvor 4MWB har overgått seg selv (det står at de er presset av Sony). Ikke ett knepp på Agartha, skulle tro man spillte CD. Jeg tror dette selskapet er på rett vei men mye av det de har gitt ut tidligere er så ymse ja.Sist redigert:LLabbis
Gjest
Hei!
1. Nyutgivlser vs. 1. press: ingen formening
2. Nyutgivelse vs. andre nyutgivelser : noe av det bedre.
3. Nyutgivelse vs. lyden på "dagens utgivelser" : overlegen.
MvhNå har jeg prøvd en sammenligning av KC Lizard. Den ene er UK førstepress 1970 og den andre UK press 1980.Jeg kan ikke for det men førstepressen låter mer tilstede og er mer ryddig i gjengivelsen
Er ingen fotograf.Forstår ikke hvorfor bildene blir så storeRrico
Gjest
Jeg har egentlig gitt opp 4MWB, har for mange som jeg ikke kommer til å spille igjen, en ting er lyden men (for) mange av de jeg har skraper og freser og irriterer meg. Men; Amerika låter bra, Beefheart-Doc at the... låter faktisk ganske bra, og som voff sier Liege and lief er ikke aller verst. Jeg skal imiddlertid ha meg Aghartha fordi min er myyye spilt og fordi voff har skrytt av den, også på engelsk ser jeg...Rrico
Gjest
Litt tilbake til topic; er det noen som vet om det planlegges å gi ut hele greia fra KC? Larks`..., Starless...og Red er mer enn velkomne ...Mine originale kunne trengt en liten hvil, kanskje noen av de mest spilte platene jeg har....og hvis de fortsetter med samme kvalitet som de 3 første så blir det bra.
Det virker som om det er planen. Nevnte In the Court of the Crimson King, In the Wake of Poseidon og Lizard er allerede ute og Red kommer i mai. Kan forhåndsbestilles fra Burning Shed: https://www.burningshed.com/store/kingcrimson/product/489/4614/
Starless er vel på Red eller er dette også en egen plate?Sist redigert:Rrico
Gjest
Se det, dette liker vi. Tidløse perler. Da kommer nok resten også ja.
Edit; Starless and bible black er egen plate ja, Starless er et kutt på Red..
Den her skjønner jeg ikke helt. Polydoren du har der har ikke design fra 1980 men fra fra tidlig 70-tall. Fra 1979 eller endog før hadde Britisk Polydor to svarte streker som formet en avlang boks på begge sider av hullet i midten. Den hvite boksen og de runde ST/33 merkene var ikke der....Nå har jeg prøvd en sammenligning av KC Lizard. Den ene er UK førstepress 1970 og den andre UK press 1980.Jeg kan ikke for det men førstepressen låter mer tilstede og er mer ryddig i gjengivelsen
Er ingen fotograf.Forstår ikke hvorfor bildene blir så store
Uansett. Det finnes "utallige" varianter av denne: Tyske, Japanske, amerikanske etc i flere opplag. Men den nye 200 gram er utrolig bra...Sist redigert:Rrico
Gjest
Har ITCOTCK og Wake... på både pink og Polydor (og DGM..), er ikke hjemme så kan ikke sjekke Polydor labelen men kan si at de på pink låter klart bedre enn Polydor, synes de er litt daffere og mindre dynamiske. Kjøpte disse slutten av 70/begynnelsen av 80 så de er ihvertfall fra den tiden.
Jeg er spent på hvordan du synes lyden er på denne. Min er en fantastisk pressing når det gjelder støy men 4MWB pressingen er den eneste jeg har hørt!Jeg skal imiddlertid ha meg Aghartha fordi min er myyye spilt og fordi voff har skrytt av den, også på engelsk ser jeg...
Den låter imidlertid bedre enn Bitches Brew....
Starless and the Bible black er plata før Red. Flotte greier dette. Hvis kvaliteten fra Lizard fortsetter er dette virkelig eksempler på vellydende reutgivelser. Håper at titlene mellom Red og Lizard også kommer etterhvert.
Har du sammelignet Polydor av ITCOCK med 200grams versjonen? Har hatt Polydorutgaven siden 1978......Rrico
Gjest
Blir jo litt OT men Aghartha er en favorittplate, spilt inn samme dag som Pangaea. Disse platene kjøpte jeg på slutten av 70 tallet (mener jeg...) og de er utrolig mye spilt. Greia er at Pangaea låter klart bedre. Kan ikke tenke meg at det ble gjort noe annerledes med den ene eller andre iom de ble innspilt av de samme folk, samme lokale, samme utstyr på samme dag. Begge mine er hollanske pressinger så de er sannsynligvis, uten at jeg vet det heller.., masteret samtidig av de samme folka på samme plassen så jeg vet ikke hvor forskjellen er.. Kjøpt samtidig ble de også...Men som sagt så skal jeg sjekke ut 4MWB sin..
Jeg er spent på hvordan du synes lyden er på denne. Min er en fantastisk pressing når det gjelder støy men 4MWB pressingen er den eneste jeg har hørt. Den låter imidlertid bedre enn Bitches Brew....Jeg skal imiddlertid ha meg Aghartha fordi min er myyye spilt og fordi voff har skrytt av den, også på engelsk ser jeg...
Jøss. Jeg trodde disse kun var gitt ut i Japan! Der lærte jeg noe nytt.Rrico
Gjest
Har ikke satt meg ned og gjort noe A/B. Men jeg har alltid likt pink bedre enn Polydor plata. Pink er som sagt friskere, klarere og åpnere synes jeg, den engasjerer meg mer. Som flere har vært inne på så synes jeg også at den DGM plata låter veldig bra, den er nok nærmere pink den enn Polydor utgaven vil jeg tro. Men det må sjekkes når jeg kommer hjem, denne plata kan aldri spilles for ofte.Rrico
Gjest
De ble spilt inn i Japan.
Men du tenker kanskje på Dark Magus? Også dbl. konsert plate fra samme tiden som jeg mener å huske kun ble gitt ut i Japan, helt til nå, 4MWB har vel gitt ut denne også.. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…