Lydmessige forskjeller på King Crimson-pressinger?

[Eviledorf]

Det virker som om det er planen. Nevnte In the Court of the Crimson King, In the Wake of Poseidon og Lizard er allerede ute og Red kommer i mai. Kan forhåndsbestilles fra Burning Shed: https://www.burningshed.com/store/kingcrimson/product/489/4614/

Starless er vel på Red eller er dette også en egen plate?

Starless and the Bible black er plata før Red. Flotte greier dette. Hvis kvaliteten fra Lizard fortsetter er dette virkelig eksempler på vellydende reutgivelser. Håper at titlene mellom Red og Lizard også kommer etterhvert.

Selvfølgelig, er den platen med Fracture på. Var bare jeg som ikke husket navnet på platen. Merkelig i grunn for for jeg kjenner godt igjen coveret som er enkelt med kun navn på band og tittel. Likevel er vist dette vanskelig å huske.

 

[mana]

Nå har jeg prøvd en sammenligning av KC Lizard. Den ene er UK førstepress 1970 og den andre UK press 1980.Jeg kan ikke for det men førstepressen låter mer tilstede og er mer ryddig i gjengivelsen

Er ingen fotograf.Forstår ikke hvorfor bildene blir så store

Den her skjønner jeg ikke helt. Polydoren du har der har ikke design fra 1980 men fra fra tidlig 70-tall. Fra 1979 eller endog før hadde Britisk Polydor to svarte streker som formet en avlang boks på begge sider av hullet i midten. Den hvite boksen og de runde ST/33 merkene var ikke der....
Uansett. Det finnes "utallige" varianter av denne: Tyske, Japanske, amerikanske etc i flere opplag. Men den nye 200 gram er utrolig bra...

Det kan godt være at den med Polydorlabelen er fra 70 tall men det endrer ingenting angående gjengivelsen mellom de to.

 

[Voff]

Blir jo litt OT men Aghartha er en favorittplate, spilt inn samme dag som Pangaea. Disse platene kjøpte jeg på slutten av 70 tallet (mener jeg...) og de er utrolig mye spilt. Greia er at Pangaea låter klart bedre. Kan ikke tenke meg at det ble gjort noe annerledes med den ene eller andre iom de ble innspilt av de samme folk, samme lokale, samme utstyr på samme dag. Begge mine er hollanske pressinger så de er sannsynligvis, uten at jeg vet det heller.., masteret samtidig av de samme folka på samme plassen så jeg vet ikke hvor forskjellen er.. Kjøpt samtidig ble de også...Men som sagt så skal jeg sjekke ut 4MWB sin..

Helt riktig. Det samme er greia på 4MWB utgavene; Pangaea låter klart bedre. Faktisk låter den veldig bra til å være en Live innspilling fra 70-tallet. Det er dessuten mer tapesus fra Agartha (noe som forsåvidt er en bra ting da det tyder på at de ikke har digitalt manipulert denne). Sistnevnte er mer i leia til Fillmore east og Bitches brew lydmessig og ikke så krisp som Pangaea.

 

[Bartesam]

Ligger en Polydorpress for salg på eBay i Uk, og den har den samme tidlige 70 talls labelen. Ikke sikker når de forlot Island for å gå til Polydor på 70 tallet. De var jo egentlig signet til EG labelen, og den har hatt forskjellige distrubutører opp gjennom årene.

 

[K.H.]

Når vi er inne på dette med pressinger; hva mener dere om DCC 180g som bl.a Jethro Tull "Aqualung" også er utgitt på. Og hva med den dyre 200g utgaven av "Aqualung"?

 

[Bartesam]

Har ikke erfaring med Aqualung, men har erfaring med Doors sine DCC pressinger, og de holder meget høy kvalitet. Regner med at det er samme kvalitet her også. Classic Records sin 200 gr sikler jeg på, men den er som regel dritdyr å kjøpe selv brukt.

 

[rico]

Har begge disse Tull platene og de låter fantastisk begge to, hvis du skal bruke myye penger så kjøper du 45 RPM utgaven fra Classic....

Jeg har alltid vært veldig glad i DCC utgivelsene og har vel vært mer positiv til den enn Classic sin men spilte denne for en tid tilbake og den låter veldig bra!
Disse platene ble vel diskutert opp og ned her på forumet for noen år siden så hvis man søker så dukker det vel opp. Hvis man likte det DCC gjorde så sjekk ut Audio Fidelity platene...

Når vi først er O/T så kan jo også Purple sin Made in Japan på DCC også nevnes, den er virkelig bra! Andre har nevnt LZ og Genesis på Classic, også bankers.

Men ser det koster hvis man vil kjøpe seg opp på disse labelene...

 

[K.H.]

Interessant disse DCC. Merkelig at jeg aldri har vært borti disse, men Classic 200g kjenner jeg. Sjekket Audio Fidelity, men der var utvalget temmelig begrenset og det meste "Out Of Stock".

 

[rico]

DCC la vel inn årene på slutten av 90/begynnelsen av 2000 så de har vel stort sett vært på brukten siden da. AS har vel enda noen på lager...

http://store.acousticsounds.com/index.cfm?get=results&labelid=129&CategoryID=5&genreid=5

Det er det som er saken; man må kjøpe disse før de går ut, etterpå koster de mange penger...

Når det gjelder Audio Fidelity så må man kjøpe Ten Years After plata før den er OOS, den blir ettertraktet senere, det er jeg sikker på!

http://store.acousticsounds.com/index.cfm?get=results&labelid=682&categoryID=5

 

[K.H.]

Da har jeg lagt inn bestilling på 4 plater fra Audio Fidelity, bl.a Ten Years After, som et forsøk. Takk for tipset.

 

[Kabeldragern]

Inspirert av denne tråden fant jeg fra samlingen min og finner ut at jeg har noen gode pressinger jeg og.
1. ITCOTCK, Atlantic SD 8245, USA. Neppe noe samleobjekt, men grei lyd. Et must å ha!
2. Lizard, Atlantic, Pioneer/Japan-pressing. 2.500,- Yen. Topp lyd
3. Lark's Tongues In Aspic, A&M records Canada, half speed mastered. Nesten topp lyd!
4. R.E.D. samme som 3.
5. The Yound Peson's Guide to King Crimson. Polydon/Japanpressing. Beste KC lyden jeg har hørt!
6. Disipline. Kjøpt på utgivelsesdagen i 1981. EG Records. Grei lyd.

For den som ikke har opplevd blodet bruse i påska; prøv "Starless" fra R.E.D. og "Lark's Tongues In Aspic" fra albumet med samme navn - på høyt volum!

Dette er master-pieces of prog-rock!

 

[Cash 63]

Kate Bush's Hounds of love på AF fikk mye skryt tidl av VidarP for god lyd kvalitet

Var ikke klar over att CR 200g er så høyt prisade! Jethro T og P. Gabriel i samlingen

 

[arnejustad]

Noen som har hørt flere pressinger av Red? Min UK 1press, synes jeg faktisk låter litt tamt i forhold til innholdet, og ganske så flisete i forholde til de tidligere Uk Island titlene.

 

[Zomby_Woof]

Jeg kan ikke love at min er førstepress, men det er i hvert fall en pink rim. Lyden er ganske ullen og uklar. Skulle gjerne hatt en bedre utgave av denne, så jeg plukker nok opp DGM så snart den kommer.

 

[Voff]

Kate Bush's Hounds of love på AF fikk mye skryt tidl av VidarP for god lyd kvalitet

Var ikke klar over att CR 200g er så høyt prisade! Jethro T og P. Gabriel i samlingen

...men onde tunger sier at Audio Fidelity er mastret direkte fra CD. I alle fall har jeg lest det på nettet....og da må det vel være sant?
Sjøl aner jeg ikke. Har bare Jethro Tull Live from Montreux på AF...

 

[K.H.]

Kate Bush's Hounds of love på AF fikk mye skryt tidl av VidarP for god lyd kvalitet

Var ikke klar over att CR 200g er så høyt prisade! Jethro T og P. Gabriel i samlingen

...men onde tunger sier at Audio Fidelity er mastret direkte fra CD. I alle fall har jeg lest det på nettet....og da må det vel være sant?
Sjøl aner jeg ikke. Har bare Jethro Tull Live from Montreux på AF...

Det var ikke spesielt gode nyheter... Kanskje verdt et "Fi Fan" som min finske fru gjerne sier, når det er noe hun ikke liker. Hva synes du om Jethro Tull albumet da? Den er en av de jeg bestilte.

 

[Cash 63]

Og min Red er en Polydor 2302 re-iss -77 mener den også låter litt tynt, husker ikke helt bare en ting og gjøre med det!

 

[arnejustad]

Jeg kan ikke love at min er førstepress, men det er i hvert fall en pink rim. Lyden er ganske ullen og uklar. Skulle gjerne hatt en bedre utgave av denne, så jeg plukker nok opp DGM så snart den kommer.

Er helt enig. I forhold til de andre skivene jeg har med KC, altså alle sammen er Red ganske så krise på vinyl. Skulle gjerne hatt denne på DGM, og da håper jeg faktisk de går drastisk til verks med mastringen. Ikke ofte jeg har slike ønsker, men Red fortjener en real oppussing.

 

[Cash 63]

Og min Red er en Polydor 2302 re-iss -77 mener den også låter litt tynt, husker ikke helt bare en ting og gjøre med det!

Her husket jeg feil

låter slett ikke tynt, bra tyngde og fyldighet i sporen Fallen angel og Red nightmare. Fripps gitarr dominerer litt før mye i lydbildet/lyft frem trummer/bas også , samt att få frem mer klarhet/separasjon så kan dette bli en riktigt bra ny-relese

 

[Voff]

Det var ikke spesielt gode nyheter... Kanskje verdt et "Fi Fan" som min finske fru gjerne sier, når det er noe hun ikke liker. Hva synes du om Jethro Tull albumet da? Den er en av de jeg bestilte.

Live in Montreux låter bra til å være live. Det er et meget bra album man skal man klage på noe lydmessig er det ikke alt for mye dynamikk og og fremtredende cymbaler i lydbildet men mangel av luft oppover. Pressinga er sånn OK. Hos meg er førsteplata ålreit men plate to har knitter i begynnelsen og senterhullet er dessuten så trangt at jeg sliter med å få den av tallerkenen. Men plata anbefales....

 

[Skink_123]

Starless er en av verdens beste låter. (!)

Skjønner jeg må ta fram KC platene igjen!

 

[rico]

Jeg kan ikke love at min er førstepress, men det er i hvert fall en pink rim. Lyden er ganske ullen og uklar. Skulle gjerne hatt en bedre utgave av denne, så jeg plukker nok opp DGM så snart den kommer.

Er helt enig. I forhold til de andre skivene jeg har med KC, altså alle sammen er Red ganske så krise på vinyl. Skulle gjerne hatt denne på DGM, og da håper jeg faktisk de går drastisk til verks med mastringen. Ikke ofte jeg har slike ønsker, men Red fortjener en real oppussing.

Enig i dette, Larks`...og Starless and bible.. låter klart bedre enn Red som er litt ullen hos meg også. De to andre er klart klarere og har mye bedre dynamik. Men musikken er fantastisk...vi får stole på DGM.

Ellers så har det vært noen utvekslinger ang. Audio Fidelity vinylen her tidligere...

http://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/51597-audio-fidelity-pressinger.html

 

[ch]

Jeg har 2 pressinger av Red, en pink rim ILPS 9308, A-3, B-6 med "sean" inngravert mellom utløps rillene på side A ("in the deadwax" -tror jeg uttrykket er), og "pecko" på side B.
Side B lyder litt bedre enn A (begge sidene er OK, om ikke audiofil kvalitet, det må bare spilles høyt for å få riktig King Crimson lyd).
Og begge er bedre enn min Polydor Deluxe 2302 066 (har en sånn hvit firkant midt på "labelen" rundt 1 Made in England 2302-066A Stereo 33.

Min erfaring (ører, anlegg, preferanser) er at Mastering (eller "cutting") Engineer ofte er viktigere enn akkurat om det er første eller en annen tidlig pressing (tidlig som i ca. samme tiår).
Blant de beste er George Peckham som antagelig står bak "pecko" siden på min Red.

I en KC tråd må en vel også kunne anbefale CD'er - om musikken er god nok?
The Great Deceiver (Live 1973-1974) er like bra som omtalen det er linket til;
"In King Crimson's extensive catalog of archival recordings and box sets, The Great Deceiver (Live 1973-1974) is the undisputed winner, the item truly worth acquiring."

 

[Skink_123]

KC Lizard låter iallfall nydelig på pink rim island.

 

[Cash 63]

Det er ikke så lenge igen og vente på nyutgv av RED http://www.amazon.co.uk/Red-VINYL-K...sr_1_1?ie=UTF8&qid=1365089437&sr=8-1&keywords

 

[Zomby_Woof]

Man gleder seg! Har forresten på meg en T-trøye med trykk av coveret til Red akkurat nå. Fet skive!

 

[Antonsen]

Litt off topic men de cd utgivelsene som kom for snart ti år siden, de såkalte "Original Master Edition" - var ganske bra lyd på de også var det ikke? Noen som har noen formening i forhold til vinylen - sånn bortsett fra at vinylen er tøffest?

 

[Cash 63]

Lyttet litt mer på min Red ikvell, ska bli morro og sammenligne med nypress, det låter bra nå så blir det bedre så

Og Starless er virkelig noe for sig selv.

 

[Zomby_Woof]

Spilte min CD akkurat. Det er EGCD 15, ikke den gjenutgivelsen sirant nevner. Synes kanskje den er et hakk bedre enn vinylen, men fortsatt ikke sånn jeg ønsker meg. Venter i spenning på ny vinyl.

 

[Antonsen]

Red har kanskje ikke kommet på den cd serien, min er en 30th anniversary cd CDVKC7 mens jeg tror master edition serien heter dgmXX.

 

[mana]

Når det gjelder orginale førstepressinger så har jeg skrevet tidligere i denne tråden nokså forsiktig vil jeg mene at jeg opplever vanligvis førstepressinger ryddigere og mer engasjerende musikalsk gjengitt. Dette tror jeg ligger i at når musikken spilles inn så blir dette et samspill mellom musikerne og de som styrer spakene,altså man er til stede under innspillingen og musikeren er i sitt mest kreative øyeblikk der og da. At dette skal kunne forbedres kanskje 30-40 år etter at plata er innspillt med helt annet utstyr og mennesker som antakelig ikke har truffet musikerne engang.Dette tror jeg er noe av grunnen til at når man kommer til remastringer eller endringer så opplever jeg dem så godt som alltid musikalsk sett tammere enn førsteutgivelsen.Sånn rent lydmessig om om en remastring oppleves mer detalj rik eller åpnere legger jeg ikke så mye vekt på men det musikalske utrykket blir det viktigste og der er jeg overbevist om at ligger i førstepressingene.Prøv å hør forskjellen mellom Deep Purple Made in Japan på førstepressing og en senere pressing så vil nok mange bli overrasket.

 

[Voff]

Når det gjelder orginale førstepressinger så har jeg skrevet tidligere i denne tråden nokså forsiktig vil jeg mene at jeg opplever vanligvis førstepressinger ryddigere og mer engasjerende musikalsk gjengitt. Dette tror jeg ligger i at når musikken spilles inn så blir dette et samspill mellom musikerne og de som styrer spakene,altså man er til stede under innspillingen og musikeren er i sitt mest kreative øyeblikk der og da. At dette skal kunne forbedres kanskje 30-40 år etter at plata er innspillt med helt annet utstyr og mennesker som antakelig ikke har truffet musikerne engang.Dette tror jeg er noe av grunnen til at når man kommer til remastringer eller endringer så opplever jeg dem så godt som alltid musikalsk sett tammere enn førsteutgivelsen.Sånn rent lydmessig om om en remastring oppleves mer detalj rik eller åpnere legger jeg ikke så mye vekt på men det musikalske utrykket blir det viktigste og der er jeg overbevist om at ligger i førstepressingene.Prøv å hør forskjellen mellom Deep Purple Made in Japan på førstepressing og en senere pressing så vil nok mange bli overrasket.

De som mastrer plata er ikke i nærheten av verken studio eller musikerne. De har tilgang til en tape. Såfremt som mastertapen er god så er det avhengig av jobben som blir gjort der og da som teller. Uansett om det er førstepress eller ei. Det riktig at førstepress kan være riktig bra, men det er masse eksempler på et det ikke er tilfelle. Og hva er førstepress? Er det UK, US eller Japansk eller Tysk? Disse kan låte forskjellig. Dessuten er det liten tvil om at enkelte reutgivelser fra dagens kvalitetsselskaper gir ut den ultimate vinylutgivelsen av enkelte tiltler lydmessig sett.
Det blir også hevdet fra enkelte at man i dag er flinkere til å mastre vinyl enn man var for 30-40 år siden....

 

[Rockefoten]

Mulig jeg banner i kjerka nå, men for de som ikke driver med vinyl, så synes jeg de nye hirez (dvd-a) innspillingen låter veldig veldig mye bedre enn cdene jeg kjøpte tidlig på 90-tallet. Artig om noen kunne sammenligne de med vinylene. Det er vel remaster, så forskjellig blir det. Men remastringa er gjort bra synes jeg.

 

[mana]

Når det gjelder orginale førstepressinger så har jeg skrevet tidligere i denne tråden nokså forsiktig vil jeg mene at jeg opplever vanligvis førstepressinger ryddigere og mer engasjerende musikalsk gjengitt. Dette tror jeg ligger i at når musikken spilles inn så blir dette et samspill mellom musikerne og de som styrer spakene,altså man er til stede under innspillingen og musikeren er i sitt mest kreative øyeblikk der og da. At dette skal kunne forbedres kanskje 30-40 år etter at plata er innspillt med helt annet utstyr og mennesker som antakelig ikke har truffet musikerne engang.Dette tror jeg er noe av grunnen til at når man kommer til remastringer eller endringer så opplever jeg dem så godt som alltid musikalsk sett tammere enn førsteutgivelsen.Sånn rent lydmessig om om en remastring oppleves mer detalj rik eller åpnere legger jeg ikke så mye vekt på men det musikalske utrykket blir det viktigste og der er jeg overbevist om at ligger i førstepressingene.Prøv å hør forskjellen mellom Deep Purple Made in Japan på førstepressing og en senere pressing så vil nok mange bli overrasket.

De som mastrer plata er ikke i nærheten av verken studio eller musikerne. De har tilgang til en tape. Såfremt som mastertapen er god så er det avhengig av jobben som blir gjort der og da som teller. Uansett om det er førstepress eller ei. Det riktig at førstepress kan være riktig bra, men det er masse eksempler på et det ikke er tilfelle. Og hva er førstepress? Er det UK, US eller Japansk eller Tysk? Disse kan låte forskjellig. Dessuten er det liten tvil om at enkelte reutgivelser fra dagens kvalitetsselskaper gir ut den ultimate vinylutgivelsen av enkelte tiltler lydmessig sett.
Det blir også hevdet fra enkelte at man i dag er flinkere til å mastre vinyl enn man var for 30-40 år siden....

Men uansett så slippes ikke plata ut før musikerene har hørt sluttresultatet.Som regel gis en plate ut med en releas dato og det er vel det som da menes med førsteopplag da.

 

[rico]

Når det gjelder orginale førstepressinger så har jeg skrevet tidligere i denne tråden nokså forsiktig vil jeg mene at jeg opplever vanligvis førstepressinger ryddigere og mer engasjerende musikalsk gjengitt. Dette tror jeg ligger i at når musikken spilles inn så blir dette et samspill mellom musikerne og de som styrer spakene,altså man er til stede under innspillingen og musikeren er i sitt mest kreative øyeblikk der og da. At dette skal kunne forbedres kanskje 30-40 år etter at plata er innspillt med helt annet utstyr og mennesker som antakelig ikke har truffet musikerne engang.Dette tror jeg er noe av grunnen til at når man kommer til remastringer eller endringer så opplever jeg dem så godt som alltid musikalsk sett tammere enn førsteutgivelsen.Sånn rent lydmessig om om en remastring oppleves mer detalj rik eller åpnere legger jeg ikke så mye vekt på men det musikalske utrykket blir det viktigste og der er jeg overbevist om at ligger i førstepressingene.Prøv å hør forskjellen mellom Deep Purple Made in Japan på førstepressing og en senere pressing så vil nok mange bli overrasket.

De som mastrer plata er ikke i nærheten av verken studio eller musikerne. De har tilgang til en tape. Såfremt som mastertapen er god så er det avhengig av jobben som blir gjort der og da som teller. Uansett om det er førstepress eller ei. Det riktig at førstepress kan være riktig bra, men det er masse eksempler på et det ikke er tilfelle. Og hva er førstepress? Er det UK, US eller Japansk eller Tysk? Disse kan låte forskjellig. Dessuten er det liten tvil om at enkelte reutgivelser fra dagens kvalitetsselskaper gir ut den ultimate vinylutgivelsen av enkelte tiltler lydmessig sett.
Det blir også hevdet fra enkelte at man i dag er flinkere til å mastre vinyl enn man var for 30-40 år siden....

Ja det låter ofte forskjellig fra diverse utgiverland selv om de kommer ut på samme tiden. Og når først DP MIJ er nevnt så er denne også et godt eksempel på det voff refererer til ang. utivelser gitt ut i dag vs. første gang. Jeg har flere utgivelser av denne; Purple UK, Purple Tysk., Japansk fra 70 tallet og ikke minst DCC sin fra `98. Ingen av disse låter likt. Men må nok innrømme at den jeg liker best, som svinger mest og som det er en fantastisk dynamik i er DCC sin. Mastret av Hoffman i `98. Får en ikke fot av denne så har en ikke føtter. Det er ikke alltid det var best før. Så kan man jo si at den Japanske kan nok virke mer oppløst men også en tanke mer steril, de andre svinge som f... de også men som sagt så holder jeg en knapp på DCC sin. Og bare så det er sagt; man holder seg borte fra Friday Music sin utgivelse fra et par år tilbake. Alt dette etter min smak...

 

[mana]

Når det gjelder orginale førstepressinger så har jeg skrevet tidligere i denne tråden nokså forsiktig vil jeg mene at jeg opplever vanligvis førstepressinger ryddigere og mer engasjerende musikalsk gjengitt. Dette tror jeg ligger i at når musikken spilles inn så blir dette et samspill mellom musikerne og de som styrer spakene,altså man er til stede under innspillingen og musikeren er i sitt mest kreative øyeblikk der og da. At dette skal kunne forbedres kanskje 30-40 år etter at plata er innspillt med helt annet utstyr og mennesker som antakelig ikke har truffet musikerne engang.Dette tror jeg er noe av grunnen til at når man kommer til remastringer eller endringer så opplever jeg dem så godt som alltid musikalsk sett tammere enn førsteutgivelsen.Sånn rent lydmessig om om en remastring oppleves mer detalj rik eller åpnere legger jeg ikke så mye vekt på men det musikalske utrykket blir det viktigste og der er jeg overbevist om at ligger i førstepressingene.Prøv å hør forskjellen mellom Deep Purple Made in Japan på førstepressing og en senere pressing så vil nok mange bli overrasket.

De som mastrer plata er ikke i nærheten av verken studio eller musikerne. De har tilgang til en tape. Såfremt som mastertapen er god så er det avhengig av jobben som blir gjort der og da som teller. Uansett om det er førstepress eller ei. Det riktig at førstepress kan være riktig bra, men det er masse eksempler på et det ikke er tilfelle. Og hva er førstepress? Er det UK, US eller Japansk eller Tysk? Disse kan låte forskjellig. Dessuten er det liten tvil om at enkelte reutgivelser fra dagens kvalitetsselskaper gir ut den ultimate vinylutgivelsen av enkelte tiltler lydmessig sett.
Det blir også hevdet fra enkelte at man i dag er flinkere til å mastre vinyl enn man var for 30-40 år siden....

Ja det låter ofte forskjellig fra diverse utgiverland selv om de kommer ut på samme tiden. Og når først DP MIJ er nevnt så er denne også et godt eksempel på det voff refererer til ang. utivelser gitt ut i dag vs. første gang. Jeg har flere utgivelser av denne; Purple UK, Purple Tysk., Japansk fra 70 tallet og ikke minst DCC sin fra `98. Ingen av disse låter likt. Men må nok innrømme at den jeg liker best, som svinger mest og som det er en fantastisk dynamik i er DCC sin. Mastret av Hoffman i `98. Får en ikke fot av denne så har en ikke føtter. Det er ikke alltid det var best før. Så kan man jo si at den Japanske kan nok virke mer oppløst men også en tanke mer steril, de andre svinge som f... de også men som sagt så holder jeg en knapp på DCC sin. Og bare så det er sagt; man holder seg borte fra Friday Music sin utgivelse fra et par år tilbake. Alt dette etter min smak...

Har ingen problemer med det du skriver her.Dette er dine opplevelser og respekteres fullt på samme måte som mine opplevelser skal både respekteres og kan kommenteres.Jeg liker at du skriver at du får fot og det er et godt tegn at det er musikken du hører på og ikke bare om plinget er riktig helt der oppe.Jeg er fornøyd med de pressingene jeg kjøper og det er veldig sjelden at jeg får nedtur av en orginal fra utgivelses tidspunktet.Jeg kan være med på at der helt sikkert finnes gode senere utgivelser som der er gjort endringer på men det er noe med disse orginalene da som er utgitt fra den tiden de kom ut.

 

[Voff]

Ja det låter ofte forskjellig fra diverse utgiverland selv om de kommer ut på samme tiden. Og når først DP MIJ er nevnt så er denne også et godt eksempel på det voff refererer til ang. utivelser gitt ut i dag vs. første gang. Jeg har flere utgivelser av denne; Purple UK, Purple Tysk., Japansk fra 70 tallet og ikke minst DCC sin fra `98. Ingen av disse låter likt. Men må nok innrømme at den jeg liker best, som svinger mest og som det er en fantastisk dynamik i er DCC sin. Mastret av Hoffman i `98. Får en ikke fot av denne så har en ikke føtter. Det er ikke alltid det var best før. Så kan man jo si at den Japanske kan nok virke mer oppløst men også en tanke mer steril, de andre svinge som f... de også men som sagt så holder jeg en knapp på DCC sin. Og bare så det er sagt; man holder seg borte fra Friday Music sin utgivelse fra et par år tilbake. Alt dette etter min smak...

Ja, smak og behag spiller definitivt en rolle og er noe man ikke skal glemme i dette. Dessuten føler jeg at hvordan man vil ha det mastret også er funksjon av hvilken musikk det er snakk om; noe er best med høy boogiefaktor mens andre ting er mer egnet for en mer analytisk innfallsvinkel.



Takk for informasjonen om Friday utgaven av MIJ; den har stått på lista over potensielle kjøp. Har MIJ bare på CD og den låter tynt. MIJ er en av tidenes Liveplater...

 

[rico]

Må jo bare få presisere at som voff sier her så er MIJ noe av det beste som er gitt ut av liveopptak, både på lyd og ikke minst energien og spillegleden. Glover og Paice ble visstnok veldig overrasket over kvaliteten på opptakene da de kom tilbake til England. Skulle i utgangspunket kun utgis i Japan men det ble det fort forandringer på da den ble importert derfra og det ble kopiert bootleggs fra japaneren som ble solgt i vesten.

Når det gjelder FM utgaven så synes jeg den er rimelig livløs og grå, for oss som er vokst opp med MIJ så er mye av energien borte og det er jo det som er MIJ. Og så hjelper det ikke at det er skraping og knittring i vinylen i tillegg...

Med all diskusjon om lyd på diverse utgivelser satt litt på sidelinjen så er jeg veldig enig i at det er noe eget med en førsteutgave på fanget..

Tillater meg å legge ut et bilde som jeg la ut i en annen tråd for en stund siden...skikkelig O/T her nå..

 

[mana]

Må jo bare få presisere at som voff sier her så er MIJ noe av det beste som er gitt ut av liveopptak, både på lyd og ikke minst energien og spillegleden. Glover og Paice ble visstnok veldig overrasket over kvaliteten på opptakene da de kom tilbake til England. Skulle i utgangspunket kun utgis i Japan men det ble det fort forandringer på da den ble importert derfra og det ble kopiert bootleggs fra japaneren som ble solgt i vesten.

Når det gjelder FM utgaven så synes jeg den er rimelig livløs og grå, for oss som er vokst opp med MIJ så er mye av energien borte og det er jo det som er MIJ. Og så hjelper det ikke at det er skraping og knittring i vinylen i tillegg...

Med all diskusjon om lyd på diverse utgivelser satt litt på sidelinjen så er jeg veldig enig i at det er noe eget med en førsteutgave på fanget..

Tillater meg å legge ut et bilde som jeg la ut i en annen tråd for en stund siden...skikkelig O/T her nå..


Vis vedlegget 192367

Very nice og ja jeg har hørt noen japanske pressinger som virkelig er bra.Jeg har som dere sikkert har klart å tenke ut at jeg har MIJ på UK førstepress og den låter også fantastisk bra med en steinbra energi.Blir verdensmester i luftgitar hver gang jeg hører plata selv om armene nå ettervert må smøres opp.

 

[rico]

En ting er støre armer etter luftgitaren men de blir ikke bedre etter at man har "lufttrommet" Paice...spesielt cymbalarbeidet tar på..