Hei, Alle!
Dette er siste dagen jeg sitter med Menuettoen i hus, og jeg må si det har vært en positiv opplevelse. Man får vel aldri lyttet
nok, men jeg har gjort meg noen betraktninger.
Oppsett:
(Stream) Spotify via Odroid ARM - microcomputer til Sa-800 forforsterker til Menuetto,
(Vinyl) Jvc ql-4 m/dl-103 til Sa-800 RIAA/forforsterker til Menuetto
(Cd) Sansui Cd-200 til Sa-800 forforsterker til Menuetto.
Jeg har også prøvekjørt direkte fra Odroid og direkte fra cd-spiller til Menuetto uten forforsterker.
Høyttalerne jeg har spilt med er et par SA-1550 og et par Bastanis Matterhorn. Mye av spenningen her, rent bortsett i fra det totale lytteintrykket selvfølgelig, er den store forskjellen på disse høyttalerne. 1550 med sine mange elementer og relativt lave følsomhet på 90db/w/m og Matterhornene med sitt ene element (de har jo separat diskant, da) og følsomhet på 100db/w/m. Altså stor forskjell på både design, spesifikasjoner og tullball.
For å være så pirkete og nøyaktig som mulig nevner jeg litt om musikken også. Jeg har denne gangen spilt veldig variert musikk. Metal, jazz, rock, r'n'b i et utall variasjoner. Også litt fire årstider av Vivaldi nå på tampen i kveld, da.
Prøvde først med BM: Dette gikk over all forventning. Her spilte det jevnt og fint fra lave volum og helt opp til over der jeg forventet at en 50-watter ville gjøre jobben. Har mistet tlf med db-måler, men jeg anslår opp mot 80 til 85, kanskje (klype salt her). Menuettoen spiller med veldig jevn frekvensrespons, og mitt inntrykk er at den gjør det i større grad enn mitt røroppsett ( makt-88 ), og om man liker dette eller ikke er jo en preferanse, syns jeg. Men som resultat har jeg ikke
èn gang i løpet av disse fjorten dagene hatt antydning til lyttetretthet. Lydtrykk, og da spesielt i bassen, er absolutt tilstede, og med disse høyttalerne merkes det. Derimot merker jeg ikke den skarpheten (for skarpt) i toppen som andre transistorforsterkere jeg har koblet til resulterer i.
SA-1550: Du verden. Jammen fungerer det ikke flott sammen med disse også! Enda jevnere respons, syns jeg, men allikevel et spennende lydbilde med god instrumentplassering og dybde. Menuettoen har ingen problemer med å spille relativt høyt med disse HT heller. Mørkere klangkarakteristikk enn Bastanisene, så her måtte jeg skru litt på tonekontrollene.
Hvis jeg skal si litt om hvordan jeg oppfatter Menuettoen i forhold til mitt eget oppsett må det være at jeg savner litt «klarhet» og punsch i overgangen diskant og øvre mellomtone. Ellers er dybden i lydbildet og dynamikken ikke helt den samme heller. Nå skal det sies at jeg har tweaket dette systemet over flere år, så en direkte sammenlikning blir jo ikke altfor verdifull. Personlig smak er jo også en faktor som spiller inn her.
Jeg har etter beste evne prøvd å være nøytral til det faktum at Hifi-butikken faktisk viser litt class når de låner ut forskerkere på denne måten, i min beskrivelse av det jeg hører fra denne Dayens Menuetto. Takk til dere!
Totalinntrykket er veldig bra, både når det gjelder utseende og spillekvalitet/glede. Så jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale denne. Som entry level er den etter min mening et selvsagt alternativ. Men som alltid; ta deg tid til å teste (hvis mulig) med det utstyret man skal kombinere med. Matching er jo som vi vet viktig. Nå var jo kanskje litt av poenget at Alta ikke er så sentralt, men allikevel. Dessuten har vi forskjellige ører
òg hjerner.
Takk for oppmerksomheten!
Eyvind.
