Forsterkere Lytteinntrykk: Yamaha A-S3200 forsterker

[Espen R]

Er jo en del år siden jeg sist hadde noen lytteinntrykk her på sentralen, så tenkte det var på tide. Og så var det en kis her forleden som la ut en tråd at han savnet de gode gamle dager hvor folk delte sin gutteaktige entusiasme over HiFi-stæsj. Så her er mitt bidrag

Forsterkeren har jeg kjøpt ny og fått lyttet til et par-tre uker. Så er liksom premissene lagt.

Jeg ble oppfordret til å legge ut et par bilder av saken. Lurer på om noen tror jeg har faket til meg forsterkeren og trenger beviser..

Her er et par bilder, så skal jeg hive meg rundt og få skrevet noen velvalgte ord om forsterkeren.

 

[Espen R]

Kjøpet er ikke gjort på impuls, selv om det var lettere å dra mastercard etter noen runder med øl med gutta i Oslo sentrum. Jeg hadde lest meg opp og ned på denne forsterkeren, samt lyttet til lillebroren A-S1200 på en Oslo-trip i fjor sommer. Denne forsterkeren gjorde et så godt inntrykk på meg at jeg skjønte at A-S3200 var nok akkurat den forsterkeren jeg har lett etter.

Visuelt er jo dette bare klasse, Imo. Den utstråler kvalitet. Dette er et produkt som tåler å bli inspisert ned til minste millimeter. Og så har den en herlig classic look, Imo.
Den er på 105 AB watt i 8ohm. Og det er kraftige 105 watt. Den oppleves minst like kraftfull som NAD M3 på 180 watt. Denne har jeg brukt en del år, fortrinnsvis med en rør-pre i front.
A-S3200 er utrolig ren, klar, åpen og transparent i lyden. Denne renheten og klarheten er et klart DNA mellom 1200/2200 og 3200. Og så er den utrolig musikkbefordrene å lytte til. Man kan lytte time etter time, plate etter plate og bare bli helt lost i musikken. Det er et par kvelder jeg har begynt å spille musikk litt ut på kvelden, og har først stoppet på tidlig morrakvist.
A-S3200 er utrolig stille, musikken oppstår på en beksvart bakgrunn. Akkurat der hvor gode D-amps har sin force.
Forsterkeren spiller alle typer musikk like godt. Den har en herlig driv, rytmikk, hurtighet og punch på pop/rockemusikk. Og en svært god nyanseringsevne i mellombassen. Piano/klaver spiller den med bravour. Forholdet mellom grunntone og overtone får instrumentet til å låte svært naturlig. Tror Yamaha må ha lyttet mye til produktene under utviklingen.
Noe negativt å si? Helt ærlig, så kommer jeg ikke på noe. Det er sikkert andre forsterkere i prisklassen som har enda mere autoritet og tyngde i dypbassen, men jeg føler ikke at jeg mangler noe.
A-S3200 bør ikke parres med høyttalere som dipper mye under 4ohm.

NAD M3 er en god neutral forsterker som har lite forvrengningsprodukter. Yamha har (minst) samme silkemyke mellomtone, men er bedre på alle områder. En meget pen evolusjon, for å si det sånn.
Lasse Svendsen har en test i Lyd og Bilde som fanger essensen i forsterkeren. For de som har lyst å lese.

Men det er en ting få anmeldere har snakket om, og det at A-S3200 også er et glimrende monitor produkt som nøyaktig formidler hva som er på platene. Jeg har blitt skikkelig forbauset underveis. Glem det du ble oppflasket med på 80-tallet, at "monitorlyd" er noe grått, kjedelig og trist. Liksom som at du måtte velge om du ville ha kjedelig korrekt monitorlyd, eller lyd som ikke var helt korrekt, men ga deg lyst til å lytte til musikk. Vi er kommet til 2021 og nå kan du få hele pakka!
Skal skrive litt om det i mitt neste innlegg. Kanskje i mårra.

 

[Hønndjevelen]

Yamaha er kanskje ikke merket med mest kred i HiFi miljøet.
Men de startet som instrument bygger, og er verdens største produsent av instrumenter.
Logoen er jo 3 stemmegafler i kryss.
Den står jo på mcene deres òg, så kom ikke å si at lyden fra en motorsykkel ikke kan være musikalsk

 

[Espen R]

Yamaha er kanskje ikke merket med mest kred i HiFi miljøet.
Men de startet som instrument bygger, og er verdens største produsent av instrumenter.
Logoen er jo 3 stemmegafler i kryss.
Den står jo på mcene deres òg, så kom ikke å si at lyden fra en motorsykkel ikke kan være musikalsk

Jeg vil nesten være litt frekk å påstå at noen folk nok ikke henger helt med i tiden.
Yamaha har ressurser til grunnforskning og teknologiutvikling. Hvis Yamaha først vil, så har dem forutsetninger til å parkere det meste av konkurrenter. Jeg anbefaler folk til å lese litt om høyttaleren NS-5000 og teknologien bak. Denne strekker grenser for hva som er mulig i dag. Mange har kastet ut dobbelt så dyre høyttalere for å komme enda nærmere musikken.
Tror den nettopp fikk en award i Absolute Sound.

 

[brunBar]

Teknologi går frem. Forsterker sett fra 20 år siden er ikke det samme som det nye i dag til langt billigere pris. Ville absolutt ikke kimse av Yamaha.

 

[parafinoksen]

Mange forbinder kanskje Yamahas hifi-produkter med litt pregløs midfi, og for det utrente øyet er det ikke store forskjellen utseendemessig på toppmodellene og de rimeligere modellene. Blir litt som da Volkswagen kom med luksusmodellen Phaeton med seks liters V12-er. Det var jo en nydelig bil, men den ble jo oppfattet som en påkostet Passat ... Noe som er helt urettferdig. Ikke sikkert det hadde vært dumt av Yamaha å etablere et eget high end-merke à la Rotels Michi, eller i det minste utvikle en egen high-end-serie med en litt annen design. Ikke fordi det er noe galt med designen, men bare for å skille seg ut litt mer.

 

[Espen R]

Mange forbinder kanskje Yamahas hifi-produkter med litt pregløs midfi, og for det utrente øyet er det ikke store forskjellen utseendemessig på toppmodellene og de rimeligere modellene. Blir litt som da Volkswagen kom med luksusmodellen Phaeton med seks liters V12-er. Det var jo en nydelig bil, men den ble jo oppfattet som en påkostet Passat ... Noe som er helt urettferdig. Ikke sikkert det hadde vært dumt av Yamaha å etablere et eget high end-merke à la Rotels Michi, eller i det minste utvikle en egen high-end-serie med en litt annen design. Ikke fordi det er noe galt med designen, men bare for å skille seg ut litt mer.

HiFi dreier seg mye om oppfattelse, branding, følelser og en liten porsjon mystikk.
Når du er passert 50, så er du mye mer laid-back, du ser verden med et skjevt smil og ikke minst; du ser tvers igjennom alle illusjoner, ikke minst innenfor HiFi. Når man var yngre så levde man mer i illusjonen.

Jeg ser utrolig mye rart innenfor Hifi i 2021, ikke minst at the sky is the limt i forhold til hvor mye penger man kan ta for duppedittene. Jeg leser om D-amper som har forsterkermoduler som er utviklet for PA-bruk, hvor disse sitter i HiFi produkter som er priset til flere hundre tusen. Samtidig kunne man for kort tid siden få kjøpt disse modulene direkte fra Ali Baba til en slikk og ingenting.
Jeg leser om salg av brukt 1 meter strømkabel til 53.000, nypris 110.000,- Kunden skulle oppgradere til en bedre strømkabel, derfor skulle den selges.

Jeg er der hvor @RoDa er: "ikke fullt så mye HiFi freak lengre". Jeg vil bare tilbake til musikken og egentlig bry meg katten om HiFi.

 

[niels]

Jeg liker Yamahas forsterkere, har altid likt de. Samme med Luxmans og Accuphase, litt samme design.
Din beskrivelse av forsterkeren minner meg om min egen Bryston B-100 SST-DA, der er så mye luft den kunne brukes som ventilator! Lyden er harmonisk, organisk og man skal bare høre én plate til. Den kan ikke gjøre noe med en dårlig kilde dog.

 

[parafinoksen]

@Espen R - Jeg er helt på linje med deg, altså. Svaret mitt var egentlig bare en kommentar til det @Hønndjevelen skrev over her om kred.

Det fine, forresten, med at det finnes mange «realitetsorienterte» medlemmer her, er at det åpner opp øynene for hvor mye bullshit som selges. Noen mener det kveler den gutteaktige entusiasmen; jeg mener tvert om at det frigjør en fra utstyrsjag og nevroser, og at en heller kan senke skuldrene og kose seg med musikken.

 

[Espen R]

@Espen R - Jeg er helt på linje med deg, altså. Svaret mitt var egentlig bare en kommentar til det @Hønndjevelen skrev over her om kred.

Det fine, forresten, med at det finnes mange «realitetsorienterte» medlemmer her, er at det åpner opp øynene for hvor mye bullshit som selges. Noen mener det kveler den gutteaktige entusiasmen; jeg mener tvert om at det frigjør en fra utstyrsjag og nevroser, og at en heller kan senke skuldrene og kose seg med musikken.

 

[brunBar]

@Espen R - Jeg er helt på linje med deg, altså. Svaret mitt var egentlig bare en kommentar til det @Hønndjevelen skrev over her om kred.

Det fine, forresten, med at det finnes mange «realitetsorienterte» medlemmer her, er at det åpner opp øynene for hvor mye bullshit som selges. Noen mener det kveler den gutteaktige entusiasmen; jeg mener tvert om at det frigjør en fra utstyrsjag og nevroser, og at en heller kan senke skuldrene og kose seg med musikken.

Alt med måte selvsagt, men er nå plass til begge to.

 

[Musikkmannen]

Jeg har alltid sett Yamaha som et meget seriøst hifi-merke. Det er ikke uten grunn at Yamaha-konsernet er så stort som det er. Traff forresten på en av ledelsen i deres lyd-produksjon for mange år tilbake da jeg var i London på deres "blidgjøre tur" når de skulle introdusere ny flygelmodell. Endte opp med å "drite i" i alt som hadde med jobb å gjøre - og snakket om hifi. Ble en flott helg...
Design så synes jeg den du har fått tak i Espen - er noe av det flotteste som finnes der ute.

 

[parafinoksen]

Alt med måte selvsagt, men er nå plass til begge to.

Regner med at du mener plass til både realitetsorientering og gutteaktig entusiasme? At det ene ikke trenger å utelukke det andre?

 

[brunBar]

Regner med at du mener plass til både realitetsorientering og gutteaktig entusiasme? At det ene ikke trenger å utelukke det andre?

Ja

 

[parafinoksen]

Ja

Er med på den. Er lov å la seg glede over gromt utstyr, men bullshit og snake oil har jeg nulltoleranse for, og det er det bare fint å luke ut. Men nå kupper vi tråden til Espen her

 

[MrSpock]

Fine bilder, den ser utrolig flott ut.

 

[lille hiawata]

Espen R jeg tror forsterkeren din kan yppe seg mot dyrere Accu og Lux.

 

[Espen R]

Fine bilder, den ser utrolig flott ut.

Takk takk. Ser at folk har "liket" det jeg har postet. Hyggelig!

 

[Espen R]

Espen R jeg tror forsterkeren din kan yppe seg mot dyrere Accu og Lux.

Det tror faktisk jeg også.

Man kan sammenligne mange små detaljer på Yammi, mot Lux og Accu. F eks stivheten i kabinett og topplaten, hvordan føttene på forsterkeren er konstruert, at dem ikke er festet i kabinettet, men skrudd inn i det indre chassiet. Eller f eks utforminga og materialvalg på høyttalerterminalene.

En anmelder pekte på at det ikke var en "source direct" knapp, altså at du kobler ut tonekontroll kretsen når den ikke er i bruk. Men da har han ikke lest brukermanualen. Funksjonen er der, men den er faktisk helt usynlig! Når tonekontroll og balanse står i 0-posisjon, så frakobles kretsen fra signalveien. Kan det gjøres mer elegant?

Selvfølgelig er det ikke noen bøyler bak på forsterkeren mellom "pre out" og "main in". Ønsker du f eks å bruke en ekstern pre-amp (f eks en rør pre ), så velger du det via inngangsvelgeren på forsterkeren. Da har du en enkel fleksibilitet hvis du f.eks ønsker å kjøre digital signalkilde via en rør-pre, men ønsker å bruke en vinylspiller mot den glimrende integrerte MM forsterkeren i A-S3200: du bare vrir på den elektroniske inngangsvelgeren.

 

[Seskage]

Liker det du skriver om Yamaha sine forsterkere.
Var innom Mala i sommer, og der ble jeg sittende lenge og høre på as-1200 koblet til Pylon Emerald 25. Kilde var en rimelig Marantz cd-spiller.
Høyttalerne kjenner jeg godt etterhvert, har hatt dem i hus et års tid.
Jeg ble virkelig imponert over hvor bra dette oppsettet spilte! Den forsterkeren står høyt på listen over forsterkere jeg kunne tenkt meg som forsterker om sommeren når rørforsterker gjør stuen om til en badstue.
Kan bare tenke meg hvor bra storebroren er

 

[Espen R]

Liker det du skriver om Yamaha sine forsterkere.
Var innom Mala i sommer, og der ble jeg sittende lenge og høre på as-1200 koblet til Pylon Emerald 25. Kilde var en rimelig Marantz cd-spiller.
Høyttalerne kjenner jeg godt etterhvert, har hatt dem i hus et års tid.
Jeg ble virkelig imponert over hvor bra dette oppsettet spilte! Den forsterkeren står høyt på listen over forsterkere jeg kunne tenkt meg som forsterker om sommeren når rørforsterker gjør stuen om til en badstue.
Kan bare tenke meg hvor bra storebroren er

Skjønner akkurat hva du mener. A-S1200 er jo en killer i prisklassen rundt 25k.
A-S3200 låter hverken transistor eller rør, bare naturlig musikk. Det er ikke tvil om at transistor og rør stadig har nærmet seg hverandre med årene. Transistor har blitt mer naturlig fyldig i klangen, rør har blitt hurtigere og mer transparent i lyden.

Når det gjelder forforsterkerdelen i A-S3200, så er jeg fullstendig klar over at trærne ikke vokser inn i himmelen. Skikkelig gode solid state pre-amper er dyre, har jeg erfart. Yamaha C5000 solid state pre-amp til 80k er nok en sak jeg lett kunne hatt uten å sett meg tilbake til rør. Så god er den etter hva jeg leser av anmeldelser. Men jeg har ikke 80k å bruke på en pre-amp. Inntil videre kan det godt hende jeg bruker en rør-pre på A-S3200 for å hente det beste fra to teknologier.

 

[Espen R]

Yamaha er kanskje ikke merket med mest kred i HiFi miljøet.
Men de startet som instrument bygger, og er verdens største produsent av instrumenter.
Logoen er jo 3 stemmegafler i kryss.
Den står jo på mcene deres òg, så kom ikke å si at lyden fra en motorsykkel ikke kan være musikalsk

Det du sier om kred. HiFi-freaker kan være noen skikkelige raringer som ikke følger med i tiden.
Jeg har lest på HiFi-forumer noen kommentarer på at A-S3200 er bygget på fabrikk i Malaysia, og ikke i Japan som 5000-serien. Og at dette skal være litt negativt. Det er så tåpelig. Yamaha bygges på fabrikker som er satt opp av Yamaha, og hvor det produseres kun Yamaha elektronikk, og hvor Yamaha definerer kvaliteten i alle ledd. På akkurat samme måte som jeg i dag leser at nye Tesla model Y til Norge hentes fra fabrikker i Kina, hvor Tesla har egne fabrikker og definerer kvaliteten i alle ledd på produksjonen. Hvor mange nekter å kjøpe Tesla fordi den ikke settes sammen i USA eller europa?

 

[Espen R]

A-S3200 er skikkelig strømsterk. Og enda bedre enn NAD M3 også på dette punktet. Du kan fore den med så komplisert musikk du bare vil, den spiller med lekende letthet, også på høyt volum.
"I am the Walrus" og "Revolution" fra Beatles Blue album, 1993 utgaven på CD (ikke re-masters). Selv sånne kompakte og tunge lydbilder spilles med klart mere luftighet og letthet enn tidligere, mindre kompakt, selv på høyt volum.

 

[eldo472]

Skikkelig fin design. Hadde en A-S2000 en stund. Topp bygge kvalitet.
Gratulerer.

 

[Sigma62]

Tillykke med din flotte forstærker. Yamaha er en kæmpe koncern, og så langt fra køkkenbords elektronik, som noget kan være. Jeg købte selv en Yamaha M-85 og en C-60 for mere end 30 år siden. Det var et lækkert sæt, som jeg havde i ca 15 år.

 

[KebabHill]

Artig lesning her, Espen R. Jeg har oppgradert høytalerne mine på forsommeren, men ikke gjort noe med forsterkersiden. Ennå. Og er usikker på hvor mye jeg vinner på det, og hva. Jeg har en Yamaha A-S2100, altså en modell under din og en generasjon før. Tror jeg ga rundt 15-16 tusen for den hos Stereofil noe tid før A-S2200 (og 3200) ble lansert. Veiledende for A-S2100 var vel rundt 22.000 den gang, men fikk rabatt da jeg kjøpte en del andre ting samtidig. Arvtageren, A-S2200 ser jeg er priset til 34.490 - hvilket er sykt mye mer enn forrige modell, både i forhold til hva jeg ga og hva veiledende var! Den gang kosta A-S3000, altså forgjengeren til din A-S3200, ca 32.000. Når ser jeg at veiledende for A-S3200 er 64.000 ish - hvilket er en dobling fra forgjengeren! Ok, mye om daværende, nåværende priser - men kommer til en poeng på slutten her...

Høytalere - tidligere hadde jeg Monitor Audio Silver 8, gulvstående, prisklassen rundt 15.000 tusen i 2015 da jeg kjøpte dem - som fikk gode anmeldelser rundt om. Og jeg likte de svært godt. Men så fikk jeg råd til å oppgradere i år, og kjøpte da Monitor Audio Platinum PL200 II - som er en god del steg over mine forrige prismessig, de koster 95.000. Om de er verdt det i forhold konkurrenter, aner jeg ikke. Men jeg likte lyden av de best på de testene jeg fikk gjort uansett.

Hjemme med min A-S2100 ble disse nye høytalerne en stor oppgradering i forhold til de gamle. Og, mye vil ha mer... Så det jeg pønsker på er om det er noen vits å oppgradere til f.eks S3200 - en generasjon nyere og et steg opp i seiren. Nå har jeg i hvert fall høytalere som kan rettferdiggjøre det. Men, hvis man kan gå i hvert fall noe ut fra at pris tilsier hvilket kvalitetsnivå ting ligger på, sammenlignet med eget merke og steg i serien, og i forhold til konkurrenter, så blir denne prissettingen litt forvirrende. S2100 veiledende 21.000 ish, S2200 34.490 . S3000 til ca 32.000 ish, og den nye s3200 til 64.000. Hvorfor har ting doblet seg i 3000 serien, økt drastisk i 2000 serien?

Da jeg oppgraderte fra Silver 8 høytalerne til Platinum PL200 II så var det et stort sprang i prisgruppe, 15k til 95k - men det var for å få en markant forskjell, føle at det var en stor oppgradering. Hvilket det var. Men usikker hva jeg ville vinne på å gå fra en 2100 til en 3200. Det jeg ønsker meg er nok enda litt mer "oomph", noe mer trykk men fortsatt kontroll i bass. Kanksje jeg må titte på noe annet enn Yamaha. Men jeg elsker bl.a. størrelsen og detaljene på lydbildet S2100 ga meg på mine gamle høytalere, og som nå ble enda mye større med mine nye. Men noe mer "oomph", "punch", trøkk --- eller aner ikke hva jeg skal kalle det, kunne vært fint. Og jeg vet ikke om min A-S2100 til 15-20k fra noen år tilbake greier å rettferdiggjøre mine nye høytalere på beste måte.

 

[Graks]

Flott glis av en forsterker. Har selv A-S2100, CD-S2100 og A-S1000 i to forskjellige oppsett. Fornøyd med de, ett par brokobla M-5000 effektforsterkere enda så hadde det svingt skikkelig.

 

[Graks]

Artig lesning her, Espen R. Jeg har oppgradert høytalerne mine på forsommeren, men ikke gjort noe med forsterkersiden. Ennå. Og er usikker på hvor mye jeg vinner på det, og hva. Jeg har en Yamaha A-S2100, altså en modell under din og en generasjon før. Tror jeg ga rundt 15-16 tusen for den hos Stereofil noe tid før A-S2200 (og 3200) ble lansert. Veiledende for A-S2100 var vel rundt 22.000 den gang, men fikk rabatt da jeg kjøpte en del andre ting samtidig. Arvtageren, A-S2200 ser jeg er priset til 34.490 - hvilket er sykt mye mer enn forrige modell, både i forhold til hva jeg ga og hva veiledende var! Den gang kosta A-S3000, altså forgjengeren til din A-S3200, ca 32.000. Når ser jeg at veiledende for A-S3200 er 64.000 ish - hvilket er en dobling fra forgjengeren! Ok, mye om daværende, nåværende priser - men kommer til en poeng på slutten her...

Høytalere - tidligere hadde jeg Monitor Audio Silver 8, gulvstående, prisklassen rundt 15.000 tusen i 2015 da jeg kjøpte dem - som fikk gode anmeldelser rundt om. Og jeg likte de svært godt. Men så fikk jeg råd til å oppgradere i år, og kjøpte da Monitor Audio Platinum PL200 II - som er en god del steg over mine forrige prismessig, de koster 95.000. Om de er verdt det i forhold konkurrenter, aner jeg ikke. Men jeg likte lyden av de best på de testene jeg fikk gjort uansett.

Hjemme med min A-S2100 ble disse nye høytalerne en stor oppgradering i forhold til de gamle. Og, mye vil ha mer... Så det jeg pønsker på er om det er noen vits å oppgradere til f.eks S3200 - en generasjon nyere og et steg opp i seiren. Nå har jeg i hvert fall høytalere som kan rettferdiggjøre det. Men, hvis man kan gå i hvert fall noe ut fra at pris tilsier hvilket kvalitetsnivå ting ligger på, sammenlignet med eget merke og steg i serien, og i forhold til konkurrenter, så blir denne prissettingen litt forvirrende. S2100 veiledende 21.000 ish, S2200 34.490 . S3000 til ca 32.000 ish, og den nye s3200 til 64.000. Hvorfor har ting doblet seg i 3000 serien, økt drastisk i 2000 serien?

Da jeg oppgraderte fra Silver 8 høytalerne til Platinum PL200 II så var det et stort sprang i prisgruppe, 15k til 95k - men det var for å få en markant forskjell, føle at det var en stor oppgradering. Hvilket det var. Men usikker hva jeg ville vinne på å gå fra en 2100 til en 3200. Det jeg ønsker meg er nok enda litt mer "oomph", noe mer trykk men fortsatt kontroll i bass. Kanksje jeg må titte på noe annet enn Yamaha. Men jeg elsker bl.a. størrelsen og detaljene på lydbildet S2100 ga meg på mine gamle høytalere, og som nå ble enda mye større med mine nye. Men noe mer "oomph", "punch", trøkk --- eller aner ikke hva jeg skal kalle det, kunne vært fint. Og jeg vet ikke om min A-S2100 til 15-20k fra noen år tilbake greier å rettferdiggjøre mine nye høytalere på beste måte.

Forforsterker delen i A-S2100 (som er ca den samme som i A-S3000) er god nok til å koble på ett par gode effekt forsterkere. Og dermed biampe PL200 II.
Eller at du bruker A-S2100 som effektrinn på annen preamp. Du vil nok da få merkbart med trykk i bunn.

 

[Espen R]

Artig lesning her, Espen R. Jeg har oppgradert høytalerne mine på forsommeren, men ikke gjort noe med forsterkersiden. Ennå. Og er usikker på hvor mye jeg vinner på det, og hva. Jeg har en Yamaha A-S2100, altså en modell under din og en generasjon før. Tror jeg ga rundt 15-16 tusen for den hos Stereofil noe tid før A-S2200 (og 3200) ble lansert. Veiledende for A-S2100 var vel rundt 22.000 den gang, men fikk rabatt da jeg kjøpte en del andre ting samtidig. Arvtageren, A-S2200 ser jeg er priset til 34.490 - hvilket er sykt mye mer enn forrige modell, både i forhold til hva jeg ga og hva veiledende var! Den gang kosta A-S3000, altså forgjengeren til din A-S3200, ca 32.000. Når ser jeg at veiledende for A-S3200 er 64.000 ish - hvilket er en dobling fra forgjengeren! Ok, mye om daværende, nåværende priser - men kommer til en poeng på slutten her...

Høytalere - tidligere hadde jeg Monitor Audio Silver 8, gulvstående, prisklassen rundt 15.000 tusen i 2015 da jeg kjøpte dem - som fikk gode anmeldelser rundt om. Og jeg likte de svært godt. Men så fikk jeg råd til å oppgradere i år, og kjøpte da Monitor Audio Platinum PL200 II - som er en god del steg over mine forrige prismessig, de koster 95.000. Om de er verdt det i forhold konkurrenter, aner jeg ikke. Men jeg likte lyden av de best på de testene jeg fikk gjort uansett.

Hjemme med min A-S2100 ble disse nye høytalerne en stor oppgradering i forhold til de gamle. Og, mye vil ha mer... Så det jeg pønsker på er om det er noen vits å oppgradere til f.eks S3200 - en generasjon nyere og et steg opp i seiren. Nå har jeg i hvert fall høytalere som kan rettferdiggjøre det. Men, hvis man kan gå i hvert fall noe ut fra at pris tilsier hvilket kvalitetsnivå ting ligger på, sammenlignet med eget merke og steg i serien, og i forhold til konkurrenter, så blir denne prissettingen litt forvirrende. S2100 veiledende 21.000 ish, S2200 34.490 . S3000 til ca 32.000 ish, og den nye s3200 til 64.000. Hvorfor har ting doblet seg i 3000 serien, økt drastisk i 2000 serien?

Da jeg oppgraderte fra Silver 8 høytalerne til Platinum PL200 II så var det et stort sprang i prisgruppe, 15k til 95k - men det var for å få en markant forskjell, føle at det var en stor oppgradering. Hvilket det var. Men usikker hva jeg ville vinne på å gå fra en 2100 til en 3200. Det jeg ønsker meg er nok enda litt mer "oomph", noe mer trykk men fortsatt kontroll i bass. Kanksje jeg må titte på noe annet enn Yamaha. Men jeg elsker bl.a. størrelsen og detaljene på lydbildet S2100 ga meg på mine gamle høytalere, og som nå ble enda mye større med mine nye. Men noe mer "oomph", "punch", trøkk --- eller aner ikke hva jeg skal kalle det, kunne vært fint. Og jeg vet ikke om min A-S2100 til 15-20k fra noen år tilbake greier å rettferdiggjøre mine nye høytalere på beste måte.

Takk for gratulasjoner fra @eldo472 og @Sigma62

Når det gjelder lyden fra den gamle og nye serien, så må jeg støtte meg på det jeg har lest fra utenlandske forum, og jeg har lest en god del!. Ja, den nye serien er bedre selv om den tidligere serien var absolutt god.
Det er spesielt strømforsyninga som er oppgradert, det vil si at den nye serien oppleves som mer kraftfull og med mer pondus, særlig i bassområdet. Den nye serien har også mer påkostet audiofile komponenter, spesielt 2200 og 3200.

Når det gjelder forskjellen mellom 2200 og 3200, så henviser jeg til Lasse Svendsen i Lyd og Bilde som har testet begge. Han sier at 2200 er ganske nær 3200 i lydkvalitet og gir et formidabelt godt pris/ytelses-nivå.

Om du vil få det du ønsker deg ved å oppgradere til den nye serien, det tør jeg ikke vurdere

PS! I kveld kommer det jeg skulle formidle om A-S3200 som et glimrende "monitor redskap".

 

[KebabHill]

Forforsterker delen i A-S2100 (som er ca den samme som i A-S3000) er god nok til å koble på ett par gode effekt forsterkere. Og dermed biampe PL200 II.
Eller at du bruker A-S2100 som effektrinn på annen preamp. Du vil nok da få merkbart med trykk i bunn.

Ok, takk! Dette med kjøre separat forforsterker og effektforsterker er en ukjent idrett for meg. Har kun hatt integrerte forsterkere i mitt liv. Men interessant da. Hva slags effektforsterkere er aktuelle, vet du noe konkret hva som ville passe til min Yamaha? Her er jeg helt blank

 

[Espen R]

Ok, takk! Dette med kjøre separat forforsterker og effektforsterker er en ukjent idrett for meg. Har kun hatt integrerte forsterkere i mitt liv. Men interessant da. Hva slags effektforsterkere er aktuelle, vet du noe konkret hva som ville passe til min Yamaha? Her er jeg helt blank

Jeg har testet kun effektforsterkeren i min A-S3200, brukt sammens med en ekstern rør-forforsterker. Resultatet er svært vellydende. Men kommer tilbake til denne kombinasjonen.

 

[KebabHill]

Takk for gratulasjoner fra @eldo472 og @Sigma62

Når det gjelder lyden fra den gamle og nye serien, så må jeg støtte meg på det jeg har lest fra utenlandske forum, og jeg har lest en god del!. Ja, den nye serien er bedre selv om den tidligere serien var absolutt god.
Det er spesielt strømforsyninga som er oppgradert, det vil si at den nye serien oppleves som mer kraftfull og med mer pondus, særlig i bassområdet. Den nye serien har også mer påkostet audiofile komponenter, spesielt 2200 og 3200.

Når det gjelder forskjellen mellom 2200 og 3200, så henviser jeg til Lasse Svendsen i Lyd og Bilde som har testet begge. Han sier at 2200 er ganske nær 3200 i lydkvalitet og gir et formidabelt godt pris/ytelses-nivå.

Om du vil få det du ønsker deg ved å oppgradere til den nye serien, det tør jeg ikke vurdere

PS! I kveld kommer det jeg skulle formidle om A-S3200 som et glimrende "monitor redskap".

Ok, Pondus i bassområdet er vel kanskje noe av det jeg ser etter. Går jeg veien med ny integrert Yamaha, så blir det nok opp til serien over, altså S3200. Når jeg først skal bruke penger altså.

 

[Espen R]

Ok, Pondus i bassområdet er vel kanskje noe av det jeg ser etter. Går jeg veien med ny integrert Yamaha, så blir det nok opp til serien over, altså S3200. Når jeg først skal bruke penger altså.

Du tenker som meg selv
Dessuten er jo 3200 spesielt lekker da med de store VU-metrene Og så vet du at det er brukt audiofile komponenter på øverste hylle.

 

[KebabHill]

Du tenker som meg selv
Dessuten er jo 3200 spesielt lekker da med de store VU-metrene Og så vet du at det er brukt audiofile komponenter på øverste hylle.

Hehe VU-metre må man ha… liker at det er det på min S2100, selv om de er mindre. Er jo født i 69, så en del av det vi hadde av ting hjemme de jeg var liten hadde sånt. Og har jeg først brukt nær 100K på nye stereo høytalere uten at kona har stukket, så skal jeg nok lure inn de 30K ekstra for en S3200 over en S2200 uten at hu blir borte. Men igjen da, kan man da begynne å lukte på andre integrerte, som Accuphase (eller Luxman). Men vil holde meg under 100K på integrert. Men leser mye om at Accuphase er overpriset utenfor Japan.

 

[Espen R]

A-S3200 som et monitor-redskap.

En begrepsoppklaring først. Men monitorlyd innen HiFi skal forståes en lyd som er mest mulig ærlig i forhold til kildematerialet. En lyd som ikke legger til, og ikke trekker fra. En lyd som er veldig god til å differensiere og tydeliggjøre små forskjeller.
Og her er 3200 god!

Jeg har i det siste spilt mye gamle CD'er, fra den tiden jeg startet med HiFi sånn midt på 80-tallet. Den gangen spilte jeg på en Luxman LV-105 hybrid forsterker, en Acoustic Research CD-04 CD spiller og et par Monitor Audior R652 høyttalere, eller Proac super tablette.
Jeg pleier tidvis å se bakover i tid, hvordan jeg opplevde lyden den gang da.
Også interessant at med tiden kan ting snues opp/ned. Det som hørtes bra ut da, er ikke så bra nå. Og visa verca.

Det skal sies at A-S3200 åpner opp lyden i gamle CD'er på en bemerkelsesverdig måte. Forsterkeren er virkelig åpen i lyden!
Her er noen eksempler:
ABBA Gold førstepress fra 1992. Dancing queen er en slitt tape, det har jeg hørt før. Men ikke så til de grader. Det er en gjennomgående "skjelving" på tapen nesten hele veien. Man hører altså dypt inn i tapen.

Lillebjørn Nilsen "40 beste" fra 1996 vs "Sanger" fra 1986. Før var 40 beste klart å foretrekke, med 20 bit A/D og god (flat) overførsel fra masterbånd. 1986 utgaven er en singel best-of CD presset i Sveits.
Nå er det 1986 CD'en som gjelder. Det som å "se" rett inn i utgangen på en 16-bits A/D med svært god klarhet. Det avsløres at på 1996 CD'en er det brukt en Noise Shaper for å "dytte" mer av 20-bits informasjonen ned på 16-bit format...Meridian noise shaper, Sony super bit mapping etc. Problemet er at dette (på 90-tallet) skapte en lett betoning i øvre mellomtone og noe mindre klarhet i mellomtonen grunnet støyforming. Når du først har identifisert dette, er det ikke til å overhøre.

Alle tidlige DDD innspillinger løfter seg betydelig. Jeg kjøpte Elton John "Ice on Fire" og Madonna "True Blue" på CD omtrent samtidig i 1985/86. Elton John er en DDD og jeg ble ganske sjokkert over hvor bra lyden er. Sort støyfri bakgrunn, klar og ren, åpen og dynamisk lyd. Virkelig bra. Så satte jeg på Madonna som er en AAD. Mer bakgunnsstøy, mindre dynamisk og klart mere upresis i lyden. Det som om innspillingen skulle gått gjennom flere A/D og D/A konverteringer.
I gamle dager syns jeg Madonna låt klart bedre enn Elton John.

Har spilt flere sampler SACD'er fra Master Music Ltd Hong Kong. Dette er virkelig gode SACD'er med smakebiter av virkelig god musikk fra hele verden, fortrinnsvis digitale innspillinger. Mitt statement i 2021: De beste digitale innspillinger overgår de beste analoge innspillinger. Og dette blir enda tydeligere med A-S3200. Instrumentene og vokal er minst like naturlig fyldig og klangrik. Bare at digital gir enda mer stillhet mellom hver tone med mer ultimativ åpenhet og transparens. Og lyden er enda mer presis. Når man bytter til de beste analoge jazz innspillinger utgitt på det svært gode SHM-SACD formatet, så oppleves lyden som bittelitt "kornet" i mangel på en bedre forklaring.
Men bevares, tape kan låte veldig bra.
(Vær varsom med å bli sittende stuck fast i et Lp format med signal/støy på 70db. Da vil du ikke oppleve fremtidens digitallyd på sitt beste.)

Forskjellen mellom CD og SACD er veldig tydelig. SACD gir et rikere og større lydbilde, åpnere lyd med større dynamisk kontrast og hvor linsa stiller skarpt fokus på de utøvende i stereoperspektivet.

 

[Graks]

Ok, takk! Dette med kjøre separat forforsterker og effektforsterker er en ukjent idrett for meg. Har kun hatt integrerte forsterkere i mitt liv. Men interessant da. Hva slags effektforsterkere er aktuelle, vet du noe konkret hva som ville passe til min Yamaha? Her er jeg helt blank

Mange velger å bruke en kraftigere forsterker til bass, og mindre forsterker til diskantene. Men 3 stk effektforsterkere blir jo desto dyrere på en 3-veis høyttaler, hvis man da ikke bruker samme amp på diskant og mellomtone. Men her er mulighetene så mange at en lyttetest er det mest fornuftige. Spør en forhandler om hjemmelån av effektforsterkere og test på dine egne høyttalere. Har selv Usher mini Dancer høyttalere hvor jeg har testet å biampe med A-S2100 og A-S1000 som effektrrinn. Det ble merkbart mer skyv i høyttalerne da ja.

 

[Audiophile-Arve]

Eg har fått prøve mykje Yamaha sidan ein kamerat "gråimporterte" B2/C2-settet på 70-talet - eit svært godt forsterkarpar som hadde Yamaha sin "huslyd", som eg opplever som varm, dynamisk, og ikkje for detaljert/oppløyst. Eg kunne godt leve med eit (kraftig nok) Yamahaoppsett - bortsett frå høgtalarane (Eg må ha endå kraftigare greier, og skulle eg skifte til elektrostatar, er eg ikkje sikker på om det ville gå så bra. Sjølv om Magnepan var magiske kombinert med Yamaha (det var dette kameraten min hadde, og som fekk meg til å interessere meg for lydattgjeving)
Men så har eg ikkje høyrt den nyaste generasjonen med europeisk utvikla høgtalarar endå, og tippar dei er betre enn NS-ane..

 

[Espen R]

Eg har fått prøve mykje Yamaha sidan ein kamerat "gråimporterte" B2/C2-settet på 70-talet - eit svært godt forsterkarpar som hadde Yamaha sin "huslyd", som eg opplever som varm, dynamisk, og ikkje for detaljert/oppløyst. Eg kunne godt leve med eit (kraftig nok) Yamahaoppsett - bortsett frå høgtalarane (Eg må ha endå kraftigare greier, og skulle eg skifte til elektrostatar, er eg ikkje sikker på om det ville gå så bra. Sjølv om Magnepan var magiske kombinert med Yamaha (det var dette kameraten min hadde, og som fekk meg til å interessere meg for lydattgjeving)
Men så har eg ikkje høyrt den nyaste generasjonen med europeisk utvikla høgtalarar endå, og tippar dei er betre enn NS-ane..

Ja. Men mye vann har rent ut i havet siden 70-tallet
Yamaha ala 2021 opplever jeg å ha liten grad av huslyd. Syns bare forsterkeren er veldig god på å gjengi ekte instrumentklang. Og den er god på å differensiere på "ekte" dynamikk. Men det mener jeg f eks spennvidden i tangentanslagene ved pianospill.

Dette med detaljert/oppløst må nyanseres. Husker godt på 80/90-tallet at jeg støtt kunne lese at folk syns det kunne være litt slitsomt med så detaljert lyd, derfor valgte man kanskje en mer tilgivende lyd. Jeg måtte av og til kommentere dette. Hvis du opplever en svært "detaljert lyd" som er litt slitsomt i negativ forstand, da har du ikke i nærheten av en oppløst lyd. Referansen er live akustisk musikk i god akustikk. Har noen opplevd at det låter for detaljert? Aldri! Og det er nettopp fordi oppløsninga live akustisk er way bedre enn hjemme HiFi'en.
Så ironien er at jo mer oppløst hjemme-HiFi'en er, jo mindre "detaljert" er lyden. Det blir bare sånn at bass/mellomtone og diskant da flyter sammen i én helhet. Mer som du hører det i en live akustisk setting.
Dessuten, "detaljert" slitsom lyd henger som regel sammens med støyproblemer.

 

[Teobald]

Mange forbinder kanskje Yamahas hifi-produkter med litt pregløs midfi, og for det utrente øyet er det ikke store forskjellen utseendemessig på toppmodellene og de rimeligere modellene. Blir litt som da Volkswagen kom med luksusmodellen Phaeton med seks liters V12-er. Det var jo en nydelig bil, men den ble jo oppfattet som en påkostet Passat ... Noe som er helt urettferdig. Ikke sikkert det hadde vært dumt av Yamaha å etablere et eget high end-merke à la Rotels Michi, eller i det minste utvikle en egen high-end-serie med en litt annen design. Ikke fordi det er noe galt med designen, men bare for å skille seg ut litt mer.

Yamaha eier Østeriske Bøsendorfer som lager noen skikkelig gedigne flygler (kanskje verdens beste).

Det navnet har skikkelig klang. Kanskje de burde bruke det

 

[JMM]

𝖄𝖆𝖒𝖆𝖍𝖆

De kan jo prøve en annen font...