Nå er jeg strengt tatt ferdig med denne saken for lengst.
Men, om jeg får be: Er jeg blant de aggressive? Er jeg blant de sytende? Er jeg en representant for barnehagementalitet?
I anstendighetens navn: Alt jeg har lest av aggressivitet har vært rettet mot de som kritiserte bruk av maildressene i hfs' database til reklameformål. Mye av dette er for lengst slettet. Det er synd, fordi den som leser tråden i dag får et fullstendig galt inntrykk av hvordan debatten utviklet seg i 'sann tid'.
Alt jeg for min del har gjort er følgende:
#1 Jeg har plassert mailen i sammenheng med det totale omfanget av uønskede reklame- og salgsfremstøt.
#2 Jeg har gitt noen eksempler på hvor omfattende dette er totalt sett, og hvilke tiltak som er nødvendige for å unngå det.
#3 Jeg har beskrevet hvordan jeg forholder meg til det generelt, rutinemessig, og dermed også i det aktuelle eksempelet.
#4 Jeg har også, utrolig nok, måttet skrive et par innlegg for å forsvare meg mot direkte personangrep.
Jeg postet mitt innlegg i håp om å bevisstgjøre potensielle spammere om at det finnes et bredt spekter av reaksjoner, og at ikke alle disse innebærer økt omsetning eller konsekvensfri likegyldighet. Nå sitter jeg altså og skriver enda et innlegg for å forsvare meg, i det som en stund var en debatt om
meg. Jeg finner det fortsatt ytterst forbausende.
Forrige spamdebatt, om noen husker den, handlet om 2L (muligens med litt andre inngangsverdier, men dog). Den forsvant tvert, ganske enkelt fordi 2L ba om forlatelse, helt uten forbehold.
Det har ikke skjedd her.
For de som er interessert i hva 'unnskyld' innebærer: Jon Risdal har vært meget synlig i media i det siste, med bakgrunn i denne boken
http://www.capris.no/product.aspx?isbn=8202337402 .
Hovedpoenget hans er at 'unnskyld' innebærer å erkjenne at man har gjort feil, at man tar ansvar for det, og at man gir troverdige forsikringer om at det ikke skal gjenta seg. Det vi har sett i denne tråden er på mange måter mer likt Valla-metoden, "
jeg beklager at
du har oppfattet det
jeg gjorde som feil". Denslags holder ikke.
Og for å gjenta det enda en gang: Ren rutine. Ingen betydelig endring i verken blodtrykk eller puls. Men at det skulle utarte til en diskusjon om meg og min reaksjon? Ja. Det gjør meg rett og slett forbannet.
Barnehagementalitet kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg synes likevel ikke at det er behagelig å bli slike karakteristikker til del.