Så er eksperiment med spole plassert bak på polstykket gjennomført.
Legg merke til kobberfolien som kortslutter talespolen.
Når jeg bruker et 1.5V batteri og dytter ledningene til spolene på denne, så knepper det i høyttaleren.
Den kortsluttede talespolen vil prøve å motsette seg endringer i magnetfeltet når 1.5V batteriet setter strøm på disse utvendige spolene.
Det er omtrent like lang kobbertråd på begge spolene. Når jeg aktiverer spolen bak på baksiden, så knepper det da også men med lavere lyd enn om det samme gjøres med den andre spolen.
Det betyr i prinsippet at det er mindre effektivt å kompensere for fluxmodulasjon med spolen på baksiden.
Forskjellen i styrken på kneppelyden er veldig stor.
Så dukker det opp et lite tankeeksperiment:
Hvis talespolen istedet er en lett sylinder i aluminium, og vi tilfører lydsignalet i den utvendige spolen, så vil aluminiumsylinderen motsette seg endringer i magnetfeltet og svinge i takt med påtrykket signal.
Det vi oppnår er kanskje ikke en optimal høyttaler, men et veldig lett motorsystem siden den bevegelige massen nå er redusert med noen gram kobberspole i talespolen.
En umiddelbar ulempe er her at høyttaleren ikke greier å gjengi veldig lave frekvenser fordi magnetfeltets endring påvirker talespolen bare i øyeblikket magnetfeltet er i endring og ikke etter at magnetfeltet har stabilisert seg. Jo tregere denne endringen er jo mindre kraft overføres til membranen, mens jo raskere endringen er jo mer kraft overføres til membranen.
Jeg skal finne tynnere kobbertråd for å få opp impedansen litt, og koble den til forsterkeren. Kortslutter den opprinnelige talespolen, så ser vi hvordan resultatet blir.
Vidar