Det er en ting jeg bare må fortelle. (selv om jeg ikke på langt nær er så flink til å skrive at noen faktisk kan se det levende for seg og få en smak av opplevelsen)
På søndag var jeg tilstede på Victoria (Oslo) for Marillions Less is More-konsert (de spilte både lørdag og søndag).
Det var rett og slett en magisk kveld
For det første var lyden den beste jeg noensinne har hørt på konsert! Skarptrommen hørtes virkelig ut som en skarptromme, gitaren låt sjelfullt og samtidig krystallklart med nydelig utklingning, bassgangen var utrolig lett å følge og vokalen låt like stort og nært som på mine Avantgarde Duo. Det hele hang sammen med en flott homogenitet og i det hele tatt var lydbildet i gyldne skjæringspunktet mellom hifi og konsert!
For det andre var det en aldeles fantastisk stemning! Steve H pludret i vei mellom låtene og ga tidlig uttrykk for at dette var en uhøytidelig kosestund for alle i rommet, noe som ble plukket opp av salen som gjentatte ganger svarte med å uoppfordret bryte ut i allsang av diverse låter. Dette satte bandet åpenbart stor pris på og begynte ved flere anledninger å jamme med i noen minutter, eksempelvis på Script for a Jester's Tear. De dro også en kjapp versjon av Rolling Stones' Not Fade Away for moro skyld, etter at en vikinghjelm hadde gått på rundgang på hodene til alle på scenen. Mot slutten av konserten lot Steve H salen stå for like mye av vokalen som ham selv og uttrykte at "This... is a special night". Kanhende han sier det på alle L=M konserter, men likevel; det oppsummerte det alle tilstede følte. Det VAR virkelig en spesiell kveld.
Bandet holdt på i 3 timer og 15 minutter. Aldri har tiden gått fortere. Aldri har tiden stått så stille. Aldri har jeg fått bedre valuta for pengene.
Da vi kom ut på Karl Johan etter konserten var madammen, som ikke har hørt mye Marillion tidligere, helt perpleks og klarte ikke å få frem mer enn gjentatte "Dette var veldig bra. Dette var veldig bra. Dette var veldig bra!". Min bror og jeg var to store glis ;D ;D
DETTE er hva musikkglede handler om!
Halleluja!
Kaptein Ufattelig
På søndag var jeg tilstede på Victoria (Oslo) for Marillions Less is More-konsert (de spilte både lørdag og søndag).
Det var rett og slett en magisk kveld
For det første var lyden den beste jeg noensinne har hørt på konsert! Skarptrommen hørtes virkelig ut som en skarptromme, gitaren låt sjelfullt og samtidig krystallklart med nydelig utklingning, bassgangen var utrolig lett å følge og vokalen låt like stort og nært som på mine Avantgarde Duo. Det hele hang sammen med en flott homogenitet og i det hele tatt var lydbildet i gyldne skjæringspunktet mellom hifi og konsert!
For det andre var det en aldeles fantastisk stemning! Steve H pludret i vei mellom låtene og ga tidlig uttrykk for at dette var en uhøytidelig kosestund for alle i rommet, noe som ble plukket opp av salen som gjentatte ganger svarte med å uoppfordret bryte ut i allsang av diverse låter. Dette satte bandet åpenbart stor pris på og begynte ved flere anledninger å jamme med i noen minutter, eksempelvis på Script for a Jester's Tear. De dro også en kjapp versjon av Rolling Stones' Not Fade Away for moro skyld, etter at en vikinghjelm hadde gått på rundgang på hodene til alle på scenen. Mot slutten av konserten lot Steve H salen stå for like mye av vokalen som ham selv og uttrykte at "This... is a special night". Kanhende han sier det på alle L=M konserter, men likevel; det oppsummerte det alle tilstede følte. Det VAR virkelig en spesiell kveld.
Bandet holdt på i 3 timer og 15 minutter. Aldri har tiden gått fortere. Aldri har tiden stått så stille. Aldri har jeg fått bedre valuta for pengene.
Da vi kom ut på Karl Johan etter konserten var madammen, som ikke har hørt mye Marillion tidligere, helt perpleks og klarte ikke å få frem mer enn gjentatte "Dette var veldig bra. Dette var veldig bra. Dette var veldig bra!". Min bror og jeg var to store glis ;D ;D
DETTE er hva musikkglede handler om!
Halleluja!
Kaptein Ufattelig
