- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.231
- Antall liker
- 2.254
I hifi verden dukker "matching" ofte opp. Det handler om at enkelte elektronikk komponenter passer bedre til enkelte typer høyttalere enn andre.
Det er riktig at vi har det som heter impedansematching og dersom dette ikke sitter, så blir resultatet dårlig. Det kan også hende at enkelte høyttalere ikke er tunet til en forsterker som har høy dempingsfaktor og dermed god kontroll på basselementet, og at det derfor blir for lite bass med den type forsterker. Men dette er mer unntaket enn regelen med moderne høyttalere og elektronikk.
Såkalt "matching" handler gjerne mye mer om hvordan høyttaleren opererer i ulike rom med ulik plassering og ulik akustiske forhold. Plasserer man f.eks en høyttaler tett til frontveggen og spesielt i nærheten av hjørnene, så får man betydelig mer nivå nedover i frekvens sammenlignet med en høyttaler som står langt fra vegger. Høyttalerprodusenten må velge her hvordan de skal tune høyttaleren og det vil ikke passe til alle rom og alle plasseringer. Foruten avstand til vegg og forsterkning derfra, så spiller områder som SBIR, romnoder i rommet, type veggmateriale (lettvegg vs betong) også sterkt inn på resultatet.
Plassering av lytteposisjon har også stor innvirkning på lyden. Kombinasjonen med og f.eks sitte inntil en bakvegg og lang lytteavstand til høyttalerne gir som regel et sterkt rombidrag som bidrar negativt på flere områder.
Matching til rom og plassering har dermed en stor betydning og sannsynligvis mye mer å si enn matching mellom en forsterker og høyttaler alene.
Under ser man en måling av samme høyttaler i to forskjellige rom. Vi viser grafene med relativt høy oppløsning på y-aksen, med 1/6 oktav glatting og med et gjennomsnitt av begge høyttalerne.
Den første ovenfor i et ganske stor rom og man ser en relativ fin fallende frekvensrespons fra bass til diskant slik det bør være. Ikke perfekt og blant annet med noen problemer i bassområdet, men totalt sett en fin tonalitet og bassen kan dessuten alltid forbedres med f.eks ekstern subwoofer. Her er lyden behagelig og det fungerer utmerket med elektronikk som har svært lav forvrengning siden det tonale sitter generelt godt.
I det andre rommet som er betydelig mindre og med lavt skråtak flere steder, så ser vi en helt annen respons med nøyaktig samme høyttaler:
Her ser vi at responsen faktisk stiger en god del over 350 Hz. Det motsatte av vi ønsker og det frekvensområdet har for høyt nivå sammenlignet med det under og den tonale balansen blir feil. Vi har dessuten mye større bassproblemer og det er lite fundament i lyden. Her låter det ikke spesielt bra med nøytral elektronikk. Deler av frekvensområdet blir for påtrengende og det blir mer slitsomt å lytte til.
Det frekvensmessige følger for øvrig tidsdomenet. Så måler det dårlig frekvensmessig, så måler det heller ikke bra i tidsdomenet og en av grunnene til at EQ alene ikke kan løse dette godt.
Her må man enten løse det med plassering, tiltak, separat bassløsning eller velge en høyttaler med en annen type spredning. Man kan velge snillere elektronikk som ikke er så avslørende. Men da mister man også åpenhet, detaljer osv. Og selv om det kan fungere til en viss grad, så vil man aldri kunne kompensere godt for mangel på fundament i musikken.
Det har gjerne tradisjonelt vært vanlig at når man har en frekvensrespons med for store avvik, så man leter etter elektronikk som skal "matche høyttalerne". For mange fører dette til en runddans med jakten på en forvrengning som skal passe og man kommer sjelden i mål med et meget godt resultat. Man finner tross alt ingen effektforsterker eller forforsterker som kan utligne de frekvensmessige avvikene perfekt.
Det er åpenbart at og ta problemet med roten, er en langt bedre løsning. Man må da jobbe med plassering, akustikken og bruke separat subwoofer(e). DSP/EQ kan også hjelpe, men man bør være forsiktig med mye av såkalt "romkorreksjon". Strengt tatt kan man ikke korrigere rommet i særlig grad selv om det reklameres med for det. Det beste er å bruke EQ til å tilpasse nivået nedover i frekvens til plassering i forhold til veggforsterkerning og dra ned lavfrekvente peaker med noen få dB. Dersom høyttalerne også er tunet dårlig av produsenten (f.eks heving i diskanten), bør man også korrigere for det. Korreksjon av høyttalernes direktelyd (uten rombidrag) er er mindre problematisk selv om det finnes fallgruver her også. Begynner man derimot å endre på alle peaker og dipper i frekvensresponsen som er resultat av refleksjoner og romnoder i rommet, så ender man fort opp med snodig, unaturlig og uengasjerende lyd. Årsaken til det fordi fasen følger ikke etter frekvensresponsen og tidsforvrengning øker.
I flere tilfeller kan det være behov for å skifte høyttalere. For det første kan det hende høyttalerne ikke har en uniform spredning og dermed får man mye fortere frekvensmessige avvik fordi den reflekterte lyden skiller seg fra direktelyden. En god høyttalerkonstruksjon bør gjerne ha en kontrollert spredning horisontalt i minst 600 Hz til 5 KHz området og unngå klare vertikale avvik i presensområdet (2-4 KHz). Unngå gjerne høyttalere som har deling i presensområdet. Det kan også tenkes at høyttalernes spredning ikke passer til rommet og plasseringen man har. En høyttaler som sprer veldig bredt kan f.eks være vanskelige å få til hvis rommet er veldig lite og det kan være fordelaktig her å velge en høyttaler som har begrenset spredning.
Når folk snakker om at du trenger å finne matchende elektronikk til høyttalerne, så kan det være god grunn til å ta dette med en klype salt. Forskjellige rom og plassering har som regel mye større innvirkning på lyden. Det som derfor fremstår som en god match hos en med samme høyttalere, trenger ikke å være overførbart til ditt oppsett. Vurderer du dyrere elektronikk, så sjekk gjerne muligheten for hjemlån før et kjøp. Og ikke minst: Jobb med plassering, akustikk, integrering av subwoofer og velg høyttalere som har både god og matchende spredning til rommet. Se artikkelen for mer info om forholdet høyttaler og rom:
www.lydogakustikk.no
"Matchende elektronikk" som primært handler om forvrengning, er best å vente med helt til slutt som siste finpuss slik vi ser det. Kanskje er oppsettet så bra til musikktypen din at det fungerer utmerket med elektronikk som ikke tilfører eller trekker fra noe. Eller kanskje du må velge noe som er litt mindre avslørende (=mer forvrengning) for at du skal unngå lyttetretthet. Dette handler både om hvor bra høyttalerne er, hvor god det måler i rommet, akustikken og kvaliteten på innspillingen. Tilføring av andre harmonisk forvrengning vil vi se bli implementert mer i DSPer etter hvert. Dermed vil man kunne tilføre dette kontrollert selv og ikke bli låst med en fast "tonekontroller" til all musikk.
Det er riktig at vi har det som heter impedansematching og dersom dette ikke sitter, så blir resultatet dårlig. Det kan også hende at enkelte høyttalere ikke er tunet til en forsterker som har høy dempingsfaktor og dermed god kontroll på basselementet, og at det derfor blir for lite bass med den type forsterker. Men dette er mer unntaket enn regelen med moderne høyttalere og elektronikk.
Såkalt "matching" handler gjerne mye mer om hvordan høyttaleren opererer i ulike rom med ulik plassering og ulik akustiske forhold. Plasserer man f.eks en høyttaler tett til frontveggen og spesielt i nærheten av hjørnene, så får man betydelig mer nivå nedover i frekvens sammenlignet med en høyttaler som står langt fra vegger. Høyttalerprodusenten må velge her hvordan de skal tune høyttaleren og det vil ikke passe til alle rom og alle plasseringer. Foruten avstand til vegg og forsterkning derfra, så spiller områder som SBIR, romnoder i rommet, type veggmateriale (lettvegg vs betong) også sterkt inn på resultatet.
Plassering av lytteposisjon har også stor innvirkning på lyden. Kombinasjonen med og f.eks sitte inntil en bakvegg og lang lytteavstand til høyttalerne gir som regel et sterkt rombidrag som bidrar negativt på flere områder.
Matching til rom og plassering har dermed en stor betydning og sannsynligvis mye mer å si enn matching mellom en forsterker og høyttaler alene.
Under ser man en måling av samme høyttaler i to forskjellige rom. Vi viser grafene med relativt høy oppløsning på y-aksen, med 1/6 oktav glatting og med et gjennomsnitt av begge høyttalerne.
Den første ovenfor i et ganske stor rom og man ser en relativ fin fallende frekvensrespons fra bass til diskant slik det bør være. Ikke perfekt og blant annet med noen problemer i bassområdet, men totalt sett en fin tonalitet og bassen kan dessuten alltid forbedres med f.eks ekstern subwoofer. Her er lyden behagelig og det fungerer utmerket med elektronikk som har svært lav forvrengning siden det tonale sitter generelt godt.
I det andre rommet som er betydelig mindre og med lavt skråtak flere steder, så ser vi en helt annen respons med nøyaktig samme høyttaler:
Her ser vi at responsen faktisk stiger en god del over 350 Hz. Det motsatte av vi ønsker og det frekvensområdet har for høyt nivå sammenlignet med det under og den tonale balansen blir feil. Vi har dessuten mye større bassproblemer og det er lite fundament i lyden. Her låter det ikke spesielt bra med nøytral elektronikk. Deler av frekvensområdet blir for påtrengende og det blir mer slitsomt å lytte til.
Det frekvensmessige følger for øvrig tidsdomenet. Så måler det dårlig frekvensmessig, så måler det heller ikke bra i tidsdomenet og en av grunnene til at EQ alene ikke kan løse dette godt.
Her må man enten løse det med plassering, tiltak, separat bassløsning eller velge en høyttaler med en annen type spredning. Man kan velge snillere elektronikk som ikke er så avslørende. Men da mister man også åpenhet, detaljer osv. Og selv om det kan fungere til en viss grad, så vil man aldri kunne kompensere godt for mangel på fundament i musikken.
Det har gjerne tradisjonelt vært vanlig at når man har en frekvensrespons med for store avvik, så man leter etter elektronikk som skal "matche høyttalerne". For mange fører dette til en runddans med jakten på en forvrengning som skal passe og man kommer sjelden i mål med et meget godt resultat. Man finner tross alt ingen effektforsterker eller forforsterker som kan utligne de frekvensmessige avvikene perfekt.
Det er åpenbart at og ta problemet med roten, er en langt bedre løsning. Man må da jobbe med plassering, akustikken og bruke separat subwoofer(e). DSP/EQ kan også hjelpe, men man bør være forsiktig med mye av såkalt "romkorreksjon". Strengt tatt kan man ikke korrigere rommet i særlig grad selv om det reklameres med for det. Det beste er å bruke EQ til å tilpasse nivået nedover i frekvens til plassering i forhold til veggforsterkerning og dra ned lavfrekvente peaker med noen få dB. Dersom høyttalerne også er tunet dårlig av produsenten (f.eks heving i diskanten), bør man også korrigere for det. Korreksjon av høyttalernes direktelyd (uten rombidrag) er er mindre problematisk selv om det finnes fallgruver her også. Begynner man derimot å endre på alle peaker og dipper i frekvensresponsen som er resultat av refleksjoner og romnoder i rommet, så ender man fort opp med snodig, unaturlig og uengasjerende lyd. Årsaken til det fordi fasen følger ikke etter frekvensresponsen og tidsforvrengning øker.
I flere tilfeller kan det være behov for å skifte høyttalere. For det første kan det hende høyttalerne ikke har en uniform spredning og dermed får man mye fortere frekvensmessige avvik fordi den reflekterte lyden skiller seg fra direktelyden. En god høyttalerkonstruksjon bør gjerne ha en kontrollert spredning horisontalt i minst 600 Hz til 5 KHz området og unngå klare vertikale avvik i presensområdet (2-4 KHz). Unngå gjerne høyttalere som har deling i presensområdet. Det kan også tenkes at høyttalernes spredning ikke passer til rommet og plasseringen man har. En høyttaler som sprer veldig bredt kan f.eks være vanskelige å få til hvis rommet er veldig lite og det kan være fordelaktig her å velge en høyttaler som har begrenset spredning.
Når folk snakker om at du trenger å finne matchende elektronikk til høyttalerne, så kan det være god grunn til å ta dette med en klype salt. Forskjellige rom og plassering har som regel mye større innvirkning på lyden. Det som derfor fremstår som en god match hos en med samme høyttalere, trenger ikke å være overførbart til ditt oppsett. Vurderer du dyrere elektronikk, så sjekk gjerne muligheten for hjemlån før et kjøp. Og ikke minst: Jobb med plassering, akustikk, integrering av subwoofer og velg høyttalere som har både god og matchende spredning til rommet. Se artikkelen for mer info om forholdet høyttaler og rom:
Lyd & Akustikk | Høyttalere og integrering i rommet
www.lydogakustikk.no
"Matchende elektronikk" som primært handler om forvrengning, er best å vente med helt til slutt som siste finpuss slik vi ser det. Kanskje er oppsettet så bra til musikktypen din at det fungerer utmerket med elektronikk som ikke tilfører eller trekker fra noe. Eller kanskje du må velge noe som er litt mindre avslørende (=mer forvrengning) for at du skal unngå lyttetretthet. Dette handler både om hvor bra høyttalerne er, hvor god det måler i rommet, akustikken og kvaliteten på innspillingen. Tilføring av andre harmonisk forvrengning vil vi se bli implementert mer i DSPer etter hvert. Dermed vil man kunne tilføre dette kontrollert selv og ikke bli låst med en fast "tonekontroller" til all musikk.
. REW er meget bra til dette formålet.