Nå snakker vi
Cowboy Hat Jim and the Bald Bros
Cowboy Hat Jim and the Bald Bros
|
Med bassrefleksvest og kjeks on the beach
- Trådstarter parafinoksen 2.0
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ståa en kveld i en leilighet i Polen
–Pappa, kan vi gå ut?
–Er dere ferdig med leksene?
–Jaaaa.
–OK, hjemme til kvart over åtte. Hjemme.
Klokka 20.54, etter kveldsmat og bading, ca. fem minutter før sengetid:
–Mamma, jeg glemte formingsleksa til i morra!
*panneklask* (full panikk)
Akkurat det jeg trengte nå, klar som jeg var til å roe ned med musikk.
Og du verden som det vekker minner
Da blir det litt musikk i kveld
Ute og shoppet litt, og fant denne. Spilt inn i 1991 i et lite studio i Polen, i turistdestinasjonen Wisła. Gleder meg.
Tomler opp fra meg her! En skulle kanskje tro det kunne bli litt tynt med bare trompet, bass og trommer, men det funker som fjell. Arild Andersen tegner opp akkordene med intrikate basslinjer. Blir mye luft selvsagt, men det liker vi. Skal høre nærmere på hodetelefoner senere. Nå ble jeg nemlig avbrutt av minstemann som heller ville ha på Dire Straits
Apropos Dire Straits
I mai i år slippes en 40-årsjubileumsutgave av Brothers in Arms, i en rekke ulike formater: en reissue av den originale LP-en med forkortede versjoner av ulike sanger, en 3 CD- og 5 LP-versjon med hele albumet pluss et opptak fra en konsert i San Antonio under BIA-turneen, og en Blu-ray som inneholder Atmos-miks, instrumentalmiks, 5.1-miks med mer.
Det første som slo meg når jeg fikk vite om dette, var «hvor ble de 40 årene av?!»
Da var det helg igjen – eventuelt «Med varmluftpistol mot Putin»
Tomt i kåken faktisk, så da slenger jeg beina på bordet og spiller Tomasz Stańko og co på høyere enn akseptabelt volum med folk hjemme. Voldsom driv. Arild Andersen kjører på noe skikkelig. Det er ikke bakgrunnsjazz, det her, og Stańko presser trompetens grenser. Flott album. Lydkvalitets- og produksjonsmessig kanskje et knepp ned fra ECM. Lydbildet føles litt lite, og bassen er noe langt framme. Men det er absolutt godkjent, og musikken er spennende.
–
Rolig på jobben i dag. Skulle egentlig bare stå å passe på et digert element som ble frest ut automatisk, men det ble for kjedelig, så jeg gikk til sjefen og ba om ekstraoppgaver. Da ble det rengjøring og klargjøring av ferdigfreste innlegg til transportkasser. Først grovrengjøring med trykkluft, så napping av løse «hår», deretter lett puss med sandpapir og så kapping med kniv av småbiter som ikke lot seg nappe bort. Til slutt en runde med varmluftpistol for å gjøre overflaten pen før pakking i kartong. Disse innleggene havner slutt til hos en våpenfabrikk som produserer granater og missiler som skal til Ukraina. Det føltes faktisk litt spesielt. Slava Ukraini!
God helg, folkens! Her er det 20 grader og sol i ettermiddag, så ser ikke bort ifra at det blir årets første uteis i dag.Sist redigert:
Å, tok en på vei hjem fra jobb i dag. Alkoholfri, daLa til p og l som manglet.
God helg!
mvh
Musikk til husarbeidet
Knallplate.
Spilles nå: Mavis Staples – We'll Never Turn Back
Super plate, produsert av Ry Cooder.
Siste i kveld: The Staple Singers – Be Altitude: Respect Yourself
Så fett. Så bra lyd.Sist redigert:
Tøft bilde! Sjeldent har Dire Strait virket så farligTomler opp fra meg her! En skulle kanskje tro det kunne bli litt tynt med bare trompet, bass og trommer, men det funker som fjell. Arild Andersen tegner opp akkordene med intrikate basslinjer. Blir mye luft selvsagt, men det liker vi. Skal høre nærmere på hodetelefoner senere. Nå ble jeg nemlig avbrutt av minstemann som heller ville ha på Dire Straits
He-he. En liten gutt som ikke var fornøyd med å bli tatt bilde av. Ikke så mye som skal til for å gi DS litt broddTøft bilde! Sjeldent har Dire Strait virket så farlig
Steike som foten går. Som en natt med stresslegg og etterdønninger fra Dænsegællæ på Hamar.
Bloggpause
Alt er vel, alt er bra, men i og med at det ikke skjer noe nytt på hifi-fronten her i uoverskuelig framtid, setter jeg tråden på vent. Jeg tror ikke verden rakner for noen om ikke jeg forteller hvilken musikk jeg spiller, eller at det blir færre nærbilder av kaffekopper og CD-covere Synes ellers HFS lider av vårslapphet for tiden, så for min del kommer jeg til å luske litt til og fra.
Ellers ha en riktig god påske, folkens. Ikke parker bilen midt på Valdresflya, da
Ikke forlat oss!
Jeg er en sucker for bilder av kaffekopper og cd-cover!
Forlater ikke, skriver bare ikke her. Inntill videre. Kommer nok noen drypp rundt i andre tråder
Det trenger ikke å skje så mye i selve anlegget, @parafinoksen 2.0
Du kan bare flytte på stolen eller høre på klassisk musikk, så berettiger det et bilde av kaffekopp.
Setter pris på musikken du deler, fint om du drysser ut tipsene i andre tråder om ikke her.
mvh
Puh, da kan jeg puste ut igjen. Begynte å bli passe blå i ansiktet.Forlater ikke, skriver bare ikke her. Inntill videre. Kommer nok noen drypp rundt i andre tråder
Spilles nå: Jon Eberson and Sigurd Hole play ballads
Et kort avbrudd i bloggpausen, mest for å huske dette albumet siden. Jeg oppdaget det i kveld etter tidligere i dag å ha tenkt «'Bluesmumrikken! Det må være verdens kuleste forumnick!» Så søkte jeg på intergoogle, for jeg kan neppe være den eneste i hele verden som har kommet på det navnet. Og det var jeg ikke. Den godeste Jon Eberson har faktisk komponert en låt med det som tittel, utgitt på ovennevnte album. Og sånn låter den:
Tjueni av mine CD-er mot fem av dine?
Ja, ja. Bloggpausen må kanskje heller forstås som litt lengre intervaller mellom innleggene. Drit i dramatikken, gutt.
Som nevnt i stemningsrapporttråden var jeg altså en tur til Katowice i dag med håp om å få slanket CD-beholdningen min noe hos sjappa som selger brukte CD-er og LP-er. Hadde i hvert fall 100 CD-er som ikke gir meg særlig musikalsk sett og/eller er ingenting å samle på lydmessig. Sigvart Dagsland og Herborg Kråkevik er ikke så veldig salgbart i Polen, så jeg tok med meg ca. halvparten. Innehaver ville ha 29 av platene, og tilbød meg 300 złoty, noe som tilsvarer godt og vel det jeg selv har betalt for dem, så jeg var fornøyd. Resten av bunken satte jeg fra meg ved siden av søppelkasse. Dagsland og Kråkevik får bli enn så lenge. Kanskje Knut Hareide melder sin interesse?
Men sjappa har jo mye artig, da, og fire plater ble hjem derfra. En femte kjøpte jeg i en bokhandel.
Den første er med Blind Blake som spiller bahamanske sanger. Jaha? Dette er så spesielt at jeg kunne ikke la være. Men det var selvfølgelig ikke den Blind Blake, den amerikanske bluesmusikeren, men den bahamanske musikeren Blake Alphonso Higgs, også kjent som Blind Blake. Dette er monoopptak fra 50-tallet. Helt OK lyd, og musikken er interessant. Må lytte mer for å få et skikkelig inntrykk.
Nummer to er et et liveopptak fra 1981 med bossakongen Antonio Carlos Jobim. Kun piano og vokal. Har ikke hørt hele. Lyden er ganske bra, og artisten selv virker ørlite rusten. Men det er absolutt tilstedeværelse, og de typiske bossanova-akkordene og -rytmene fenger som alltid.
Nightfall er en solopianoplate med Alice Sara Ott. Hun spiller kjente stykker av de tre samtidige komponistene Debussy, Satie og Ravel, velegnet for sene kveldsstunder. Antar lyden er god og fremførelsen førsteklasses. Utgitt på Deutsche Grammophon det her, og det pleier jo å være prima vare.
Bill Evans-plata The Bill Evans Album (hm, snedig) fanget interessen i bokhandelen. Har ingenting med Evans, bortsett fra et par Miles Davis-plater han spiller på. Flott musikk, men miksen er ikke optimal. Bassen er ganske så fremtredende, og trommene godt begravet. På noen spor høres nesten bare ridecymbalen. Pianolyden er heller ikke all verden, men komposisjonene er så bra at du glemmer det andre litt. Men med en slik miks fikk jeg virkelig øynene opp for bassisten her, Eddie Gomez. Han skal jeg utforske videre!
Dylan-plata gidder jeg ikke skrive så mye om, bortsett fra at den føyer seg inn i rekken av album jeg liker godt fra herremannen. Jeg innrømmer at jeg får ikke alltid tak i tekstene hans. Det blir mye stream of consciousness, og en kan kanskje spørre seg om alt skal tolkes og forstås? En skal kanskje bare la seg rive med, og la det danne seg bilder? Musikken hans er også ganske begrenset, men det er et eller annet som besnærer. Og svinge gjør det! Topp band han har.
Stemningsrapport
La ut dette tidligere i dag i stemningsrapporttråden. Her etter fikling i Lightroom. Det andre fiklet jeg til på telefonen. Jeg liker linjer, former og kontraster, som dere kanskje har skjønt ... Jeg fikler ikke mye. Jeg justerer høylys og skygger, gjør enkelte farger litt mørkere, for eksempel blått, slik at det blir økt kontrast på himmelen. Jeg tilfører også litt «filmkorn» for at bildet skal bli litt mindre «crispt». Det blir jo som med lyd, det her. Du tilpasser etter egen smak, men uten å overdrive.
Stemningsrapport fra byvandring i Katowice
Dette bygget, den fargen og det lyset ga meg Miami-vibber. Bortsett fra gamlisgardinene i toppetasjen, samt at det burde vært palmetrær. Må vel være funkis, dette? Kjenner ikke historien til bygget, men det minner meg om en del av byggene i Kristiansand tegnet av den tyske arkitekten Thilo Schoder.
Musikk
La meg på stuegulvet i går kveld med hodetelefoner og hørte på Nightfall-CD-en jeg kjøpte på lørdag. Solopiano med Alice Sara Ott, stykker av Debussy, Satie og Ravel. Mange av stykkene er velkjente for meg og nærmest for svisker å regne, men saken er at jeg egentlig aldri har lyttet skikkelig til dem. De har gjerne vært en del av en samleplate og blitt spilt som bakgrunnsmusikk. Og sånn egentlig har jeg vært mer glad i klassisk musikk for strykere enn for piano. I går ble jeg på nær sagt bergtatt av Claire de lune. Claire de lune, ja. Den! Harmoniene, og hvordan dynamikken formelig bølger frem og tilbake, opp og ned. Så vakkert og virkningsfullt. Snakk om evne til å skape drømmelandskaper. Nå skal jeg se en YouTube-video, der de analyserer harmoniene og oppbygningen. Kjempeinteressant.
Er vel sk Art Deco dette
Ja, spesielt hvis det hadde vært i Miami, såEr vel sk Art Deco dette
Ellers tror jeg art deco har mer «pynt». Men jeg er altså ingen spesialist på arkitektur.
Hadde man tatt vekk balkongbuene, så hadde vært Funkis. Det er minst tre varianter av art deco og en av dem er strømlinjeform og det er nettopp det disse balkongene har.Ja, spesielt hvis det hadde vært i Miami, så Ellers tror jeg art deco har mer «pynt». Men jeg er altså ingen spesialist på arkitektur.
Fremtredende arkitektoniske trekk ved art deco er enkle former, ofte med et «strømlinjeformet» og elegant preg, av og til med bruk av nye, «kunstige» materialer, for eksempel bakelitt. Til en viss grad kan art deco ses som en forenkling og geometrisering av linjespillet i den foregående stilen, art nouveau.
Det var nettopp derfor jeg nevnte funkisarkitekten Thilo Schoder. «Hans varemerke er runde former, ikke minst rundede hushjørner og runde vinduer i både mur og tre.» https://no.wikipedia.org/wiki/Thilo_Schoder
Men samma det. Kul stil er det uansett (både art deco og funkis).
Flott bygg!
Du får gå opp til de med gardinene øverst å høre, da de sikkert har bodd der siden blokken var ny
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…