Svensk nøytralitetspolitikk oppsto i etterdønningene av Karl XII’s nederlag, Napoleonskrigene og tapet av Finland i 1809. Karl XIV Bernadotte innså at Skandinavia utgjør en naturlig festning og kunne holde seg utenfor stormaktskonflikter på kontinentet. Det forutsatte riktignok en union Sverige-Norge, hvilket ble et faktum i 1814.
Deretter gikk den svenske nøytralitetspolitikken egentlig ut på dato i 1905, siden selve kongstanken falt med unionsoppløsningen, men den ble aldri satt på en riktig prøve, selv ikke under andre verdenskrig.
Eg svarte på dette i Ukraina-tråden, men var eigentleg ikkje heilt fornøgd med det eg skreiv.
Vel vel Uenigheter om global stor politikk er helt ok En så lenge er jeg glad for at jeg lever i et vestlig demokrati der flesteparten av landene styres av et relativt oppegående flertall Basert på noen av postene på denne tråden kan det sees ut som at noen gjerne vil ha en annen verdensorden...
www.hifisentralen.no
Eg tenkjer det er eit spørsmål om kva vi skal forstå med "nøytralitet": I våre dagar betyr det å stå utanfor forpliktande forsvarsalliansar (som NATO), og mot slutten av 1800-talet utanfor dei meir eller mindre forpliktande blokkane som oppstod. Men før 1815 er det jo stort sett ein meiningslaus karakteristikk om land i fredstid; i krig inngjekk militære makter inngjekk alliansar, og braut dei når det passa (også Sverige, jf. Napoleonskrigane). Dessutan fanst det ikkje same tanken (og etter kvart lov) om at skip frå nøytrale land ikkje kunne kaprast.
Men i 1853-56, under Krimkrigen, ønskte England/Frankrike å angripa Russland via Austersjøen, og ville gjerne ha ein allianse med Sverige-Noreg. Det var ei viss interesse blant adelen om å ta tilbake Finland, men sterk motstand frå både fagmilitære og parlament. I staden enda vi opp med "Novembertraktaten" i 1855, der
kongen av Norge og Sverige [forpliktet] seg til ikke å avstå territorium eller territoriale rettigheter til Russland eller la Russland få besette noen del av sitt territorium. Til gjengjeld forpliktet Storbritannia og Frankrike seg til å støtte kongen av Norge og Sverige med tilstekkelige militære styrker mot russisk aggressjon.
Roald Berg,
Norsk forsvarshistorie, bd. 2. 1814-1905. Profesjon. Union. Nasjon. (Eide, 2001), 158.
Denne traktaten stod fram til 1907 (og vart avløyst av ein tilsvarande som stod 1907-1928) og i Berg sine augo går det ei klar linje frå 1855 til 1905 (Maud som norsk dronning) til 1949 (Atlanterhavspakta): Altså ei klar linje der vi har søkt vestlege alliansar mot ein russisk trussel. Traktaten var også ein av forløparane til internasjonal sjørett.
Integritetstraktat er en garantitraktat som går ut på at én eller flere stater lover å yte hjelp, eventuelt med væpnet makt, for å sikre et lands integritet. Et eksempel på en slik traktat er novembertraktaten av 1855 mellom Sverige-Norge, Frankrike og Storbritannia. Den var foranlediget av...
snl.no
Det gjer at eg ikkje utan vidare heilt kjøper historia om Sverige som "alliansefri i mange hundre år", og heller ikkje historia om at det finst ein solid tradisjon for total alliansefridom i moderne tid (etter Napoleon). Det fanst ein slik tilstand under den kalde krigen, men den må vi forstå spesifikt ut frå forholdet mellom USA og Sovjetunionen.
