Jeg husker min aller første Mobile Fidelity-skive. Kjøpt brukt, men som ny, hos en av Oslo's bruktvinyl-pushere for den astronomiske sum av omlag 200kr. Det var dengang, måtte vært på slutten av 80-tallet.
Skiva var MFSL 1-118: Sergio Mendes & Brasil '66.. den første etter at Brasil '65 var over.
Det var en åpenbaring! Jeg hadde aldri hørt makan, det var første gang jeg hadde hørt en audiofil pressing med "ekte" musikk, ikke bare pling-plong.
Selv på mine (ikke veldig vellydende, hverken da eller nå) Dual-spillere dengang låt det bra, og innpakningen var helt utrolig. Skiva var masteret 1/2-speed fra den originale mastertape, kuttet på Ortofon kuttesystem, og presset på 100% jomfruvinyl av JVC i Japan.
Når du holdt plata opp mot lyset, kunne du se rett igjennom den! MFSL gjorde jo også et lite poeng ut av dette, de hevdet at dette var måten å skille ren vellydende jomfuvinyl fra kontaminert resirkulert vinyl på (du vet, gamle tannbørster og hårkammer).
Når den snurret på spilleren var det ikke snakk om hverken lyst, mørkt, skarpt eller noe annet; det låt ufattelig åpent, crisp, søtt og klangrikt. Så fikk det heller være at Sergio's produsent hadde vridd godt opp for perkusjonen. Det låt allikevel helt vilt bra, og jeg ble totalt hektet!
Jeg syntes prisen på kr 200 var helt rått; husk at på den tiden kostet en LP noe rundt 10-20 kroner i bruktbutikkene. Men hele skiva gav en skikkelig "samleverdi-følelse", og når jeg tenker på hvor mye jeg har spilt den, så var det sikkert en av mine billigste skiver pr lytt. Idag ser jeg at denne skiva går for rundt $100-$200 på ebay(!).
Hekta som jeg var, så bar det rett ned til gaukeren igjen; som fersk og fattig medisinstudent så fikk jeg nøye meg med en MFSL-skive til den måneden, og han hadde tilfeldigvis et eksemplar av MFSL 1-515: Charlie Byrd Trio / Byrd at the Gate.
Nok en gang stiv pris, tror det var OVER 200kr, men jøje meg for ei skive! Det låt helt fantastisk bra, langt bedre enn f.eks "Jazz at the Pawnshop" i mine ører, men med minst samme klubbstemninga. Det oset av rør, klirret i glass og gynget i gulvet når trioen dro den ene innertieren etter den andre. Jeg var totalt sementert og hekta på MFSL!
Når jeg nå ser på alt det snacks som MFSL har utgitt, så er det litt av en katalog, noe av det er her;
http://rateyourmusic.com/list/Studdabaker2/mobile_fidelity_sound_lab__vinylography/
Burde jo selvfølgelig ha kjøpt hele rukla når det var tilgjengelig, nå er det jo slike priser at man får helt sjokk. Selv i Anadisq 200-serien som er relativt ny er det mange skiver som ligger rundt $200, og der havnet de straks skiva var out-of-print. Nei, dum og fattig som jeg var så ble det ikke kjøpt. I ettertid har jeg samlet på MFSL-skiver, så man har da noen hyllemeter etterhvert.
MEN; så skjedde jo det helt store. Vinylen fikk en renessanse, med et pang! Plutselig får jeg se lister i Stereophile, dette kunne vel ha vært rundt '95 eller kanskje noe før, fra Acoustic Sounds, Elusivedisc osv. De kunne fortelle at selskaper som Speakers Corner, MFSL, Classic Records, Analogue Productions, DCC og andre trykket opp store opplag med klassiske plateserier; Speakers Corner presset Decca SXL, både 2000 og 6000-seriene, samt Emi ASD. Classic presset lange lister av RCA LSC (Living Stereo Classical) og etterhvert Verve, RCA LSP og masse annet snadder. Og alt dette på 180g supervinyl, masteret fra 1.generasjons mastertape og man brukte kun førsteklasses elektronikk! Akkurat som MFSL i gamle dager!
Hurra! tenkte jeg, og siden jeg etterhvert hadde blitt litt mer bemidlet, så startet jeg mitt eget importforetak, og skivene strømmet inn. Jeg fikk komplett Verve, komplett RCA, komplett Impulse, komplett Decca SXL komplett ditt og komplett datt... ja, bare de titlene som ble gjenutgitt altså. Nå til dags har jeg sikkert minst 10-12 hyllemeter med slike skiver, alle flunkende nye, alle helt supre både musikalsk og lydmessig. Jeg skjønte fort at god lyd var det liten vits i dersom musikken var pling-plong hifimusikk; heldigvis så hadde plateselskapene skjønt dette, og hadde plukket ut kun eieverdige titler for nytrykk.
Ja nå har jeg altså skravlet i vei om mitt møte med MFSL vinyl, det kunne ha vært under "CD/LP med spesielt god lyd", men det er det ikke alle skivene som kan kategorisere under selv om alle låter fortryllende på sin måte; jeg legger det inn under "Vinyl" for å minne om at topp pressinger av topp musikk er den BESTE oppgradering man kan gjøre for sin musikkavspilling. Andre kan kjøpe høyttalere og effektforsterkere til svimlende summer, og samtidig bruke fint lite og mindre på lydkilde og musikk. Jeg synes det er helt poengløst; og gjør omvendt.
Anbefaler alle vinylelskere til å "oppdage" disse plateselskapene og deres vidunderlige musikk, det blir utgitt så mye gode vinylpressinger, som vil ende på ebay for $200 temmelig snart, at det bare er å klinke til nå før det er for sent for akkurat dine skiver.
Mvh Vidar P
Skiva var MFSL 1-118: Sergio Mendes & Brasil '66.. den første etter at Brasil '65 var over.
Det var en åpenbaring! Jeg hadde aldri hørt makan, det var første gang jeg hadde hørt en audiofil pressing med "ekte" musikk, ikke bare pling-plong.
Selv på mine (ikke veldig vellydende, hverken da eller nå) Dual-spillere dengang låt det bra, og innpakningen var helt utrolig. Skiva var masteret 1/2-speed fra den originale mastertape, kuttet på Ortofon kuttesystem, og presset på 100% jomfruvinyl av JVC i Japan.
Når du holdt plata opp mot lyset, kunne du se rett igjennom den! MFSL gjorde jo også et lite poeng ut av dette, de hevdet at dette var måten å skille ren vellydende jomfuvinyl fra kontaminert resirkulert vinyl på (du vet, gamle tannbørster og hårkammer).
Når den snurret på spilleren var det ikke snakk om hverken lyst, mørkt, skarpt eller noe annet; det låt ufattelig åpent, crisp, søtt og klangrikt. Så fikk det heller være at Sergio's produsent hadde vridd godt opp for perkusjonen. Det låt allikevel helt vilt bra, og jeg ble totalt hektet!
Jeg syntes prisen på kr 200 var helt rått; husk at på den tiden kostet en LP noe rundt 10-20 kroner i bruktbutikkene. Men hele skiva gav en skikkelig "samleverdi-følelse", og når jeg tenker på hvor mye jeg har spilt den, så var det sikkert en av mine billigste skiver pr lytt. Idag ser jeg at denne skiva går for rundt $100-$200 på ebay(!).
Hekta som jeg var, så bar det rett ned til gaukeren igjen; som fersk og fattig medisinstudent så fikk jeg nøye meg med en MFSL-skive til den måneden, og han hadde tilfeldigvis et eksemplar av MFSL 1-515: Charlie Byrd Trio / Byrd at the Gate.
Nok en gang stiv pris, tror det var OVER 200kr, men jøje meg for ei skive! Det låt helt fantastisk bra, langt bedre enn f.eks "Jazz at the Pawnshop" i mine ører, men med minst samme klubbstemninga. Det oset av rør, klirret i glass og gynget i gulvet når trioen dro den ene innertieren etter den andre. Jeg var totalt sementert og hekta på MFSL!
Når jeg nå ser på alt det snacks som MFSL har utgitt, så er det litt av en katalog, noe av det er her;
http://rateyourmusic.com/list/Studdabaker2/mobile_fidelity_sound_lab__vinylography/
Burde jo selvfølgelig ha kjøpt hele rukla når det var tilgjengelig, nå er det jo slike priser at man får helt sjokk. Selv i Anadisq 200-serien som er relativt ny er det mange skiver som ligger rundt $200, og der havnet de straks skiva var out-of-print. Nei, dum og fattig som jeg var så ble det ikke kjøpt. I ettertid har jeg samlet på MFSL-skiver, så man har da noen hyllemeter etterhvert.
MEN; så skjedde jo det helt store. Vinylen fikk en renessanse, med et pang! Plutselig får jeg se lister i Stereophile, dette kunne vel ha vært rundt '95 eller kanskje noe før, fra Acoustic Sounds, Elusivedisc osv. De kunne fortelle at selskaper som Speakers Corner, MFSL, Classic Records, Analogue Productions, DCC og andre trykket opp store opplag med klassiske plateserier; Speakers Corner presset Decca SXL, både 2000 og 6000-seriene, samt Emi ASD. Classic presset lange lister av RCA LSC (Living Stereo Classical) og etterhvert Verve, RCA LSP og masse annet snadder. Og alt dette på 180g supervinyl, masteret fra 1.generasjons mastertape og man brukte kun førsteklasses elektronikk! Akkurat som MFSL i gamle dager!
Hurra! tenkte jeg, og siden jeg etterhvert hadde blitt litt mer bemidlet, så startet jeg mitt eget importforetak, og skivene strømmet inn. Jeg fikk komplett Verve, komplett RCA, komplett Impulse, komplett Decca SXL komplett ditt og komplett datt... ja, bare de titlene som ble gjenutgitt altså. Nå til dags har jeg sikkert minst 10-12 hyllemeter med slike skiver, alle flunkende nye, alle helt supre både musikalsk og lydmessig. Jeg skjønte fort at god lyd var det liten vits i dersom musikken var pling-plong hifimusikk; heldigvis så hadde plateselskapene skjønt dette, og hadde plukket ut kun eieverdige titler for nytrykk.
Ja nå har jeg altså skravlet i vei om mitt møte med MFSL vinyl, det kunne ha vært under "CD/LP med spesielt god lyd", men det er det ikke alle skivene som kan kategorisere under selv om alle låter fortryllende på sin måte; jeg legger det inn under "Vinyl" for å minne om at topp pressinger av topp musikk er den BESTE oppgradering man kan gjøre for sin musikkavspilling. Andre kan kjøpe høyttalere og effektforsterkere til svimlende summer, og samtidig bruke fint lite og mindre på lydkilde og musikk. Jeg synes det er helt poengløst; og gjør omvendt.
Anbefaler alle vinylelskere til å "oppdage" disse plateselskapene og deres vidunderlige musikk, det blir utgitt så mye gode vinylpressinger, som vil ende på ebay for $200 temmelig snart, at det bare er å klinke til nå før det er for sent for akkurat dine skiver.
Mvh Vidar P
