Pendling er noe herk når høyre kanal plutselig blir mye svakere enn venstre i en kraftig paukepassasje. Akkurat i det man skal gå til sengs for å komme seg på jobb grytidlig mandag morgen. En tenker det verste og tror at der blåste jeg den bassen. Etter litt ørelegging konstateres det at lyden er upåklagelig, men svak. Dærsken, tok jeg en utgang på MI 18???
SÅ høyt var det da ikke? Uten å få testet noe mer måtte jeg til sengs. Ingen lystig situasjon å sitte hjelpeløs og lure på en annen kant av landet. Til slutt måtte jeg ringe Roar. Forslag om å teste hver enkelt del først ved å kople om signalkilder for å finne hva som ga en slags trøst. Torsdag kveld, noen timer forsinket pga snøkaoset var det rett ned å skru på for- og slutt slik at de fikk varmet seg.
Deretter måtte jo kona varmes også, viktig å passe på folkens... Etter et par timer var det endelig passe tid for å gå ned å teste. Ingen forandring, høyre kanal vesentlig svakere enn venstre. OK. For ikke rote for mye I mine nystriglete kablasjer så satte jeg inn et Bel Canto sluttrinn jeg har stående. Samme resultat. Hmmm... Enten så var det da en feil i kjeden foran eller i min nokså sirlig danderte kabelhaug. Traff nesten med en gang da jeg valgte å sjekke det siste.først. Litt bikking på xlr-kablene ut fra min MI 15 - Heeey, lyden var tilbake på plass. Siden Bel Cantoen aldri hadde hadde hatt en dedikert forforsterker lot jeg den gå noen runder. Bedre definisjon, spesielt i bunn enn tidligere. Den rakk vel neppe å bli gjennomvarm. Koplet tilbake til MI18 og - derfor jeg egentlig skriver denne avhandlingen - Fy Flate, SÅ mye bedre DET LÅT! Det var liksom ikke litt.
Musikalsk kropp, kraft og balanse. Jeg ville bare få sagt det. Livet er herlig dere!