Musikkbøker og biografier

[erato]

Trenger vi en tråd om dette temaet?

Jeg har nettopp beveget meg et stykke utenfor komfortsonen og lest en av de beste artistbøkene jeg har lest:

Interessant, svært morsom, full av gode anekdoter. Har også streamet albumet Amund Vinger fikk gitt ut, og det er lett å høre den underliggende kvaliteten.

Finnes også på engelsk. En slags "down and out" versjon av Elton Johns selvbiografi som jeg også hadde stor sans for. Både Elton og Brats ligger en stykke utenfor mine vanlige preferanser innen pop/rock, men det forhindrer ikke at bøkene er svært gode.

 

[Valentino]

Så den omtalt da den kom ut (i høst?). Husker nå at den lå på en glemt mental leseliste. Takk for opphenting.
…

Kjøpte denne på et bruktmarked for et par år siden. Fin innfallsvinkel, der journalisten skriver de implisertes versjoner av historien.

 

[BurntIsland]

Var på et release arrangement med Andrew Matheson 19/2 i Trondheim. En skikkelig cocky bastard! Fikk lyst til å lese boka, helst på engelsk.

En bok jeg har lest med glede, og sannsynligvis kommer til å lese igjen er Danny Sugerman sin Wonderland Avenue. Anbefales! Tida med Jim Morrison/The Doors, og Iggy Pop er sentrale ting i boka

 

[BurntIsland]

Denne er også høyst lesverdig. Det hjelper å være litt interessert i tematikken, men det er ikke nødvendig.

 

[Jim I Hendriksen]

Liker Pete Townshend sin selvbiografi. Mye info fra en de aller største, samt mange gode historier og bakgrunnstoff. Bildet stjælt fra tråden min..

 

[erato]

Har lest den. Townsend er en reflektert musiker, men føler at jeg ikke kom så tett på personen som feks i Eltons bok (som også er en meget reflektert og innsiktsfull person). Det er en god stund siden, men som sagt, en interessant bok som ikke helt fenget meg. Kanskje den manglet humor (som det er tonnevis av i de to bøkene jeg startet tråden med)?

Selvironi kler folk i denne bransjen har jeg funnet ut. Det har Elton og Matheson i overflod.

 

[Auditor]

Erato: Den tok tid å få utgitt, men ME har så mye rein ærlighet, moro og avsløringer at det er en fryd. Elton sier selv at han ikke kan skrive! Men der har han tatt feil, gitt. Jeg har to versjoner av boka her, lest hele tre ganger. Svært mange har prøvd å biografere Elton, men kun den nevnte er offisiell. For eksempel visste vi fans at han hadde store problemer med far Stanley og mor Sheila. Som enten ville ha ham inn i RAF eller bankvesenet (Stan) eller brukte hans berømmelse til å gjøre seg selv viktig, som mor gjorde. Dessuten var Sheila en utrolig kontrollfreak. Og Stan forlot familien til fordel for Edna i 1952, da Reg var femten- resultat av et klassisk etterkrigsekteskap. Deretter hadde han intet annet å gjøre med faren , bortsett fra fotballen med Watford, men kom relativt godt overens med Fred «Derf» Fairbrother. Som Sheila seinere gifta seg med.

Reginald Kenneth Dwight hadde to familiemedlemmer som virkelig tok seg av ham: Onkel Reg-Sheilas bror- og bestemor Ivy. Ivy gav Elton hans første piano..et upright han har den dag i dag. Og hu flytta inn i et lite hus i Eltons hage, det hu bodde til sin død. Elton har- jeg syns å huske 4- halvbrødre. Men ingen kontakt med noen av dem. Fullt forståelig. I reklamefilmen «The Boy And The Piano» ser vi kortversjonen av EJs liv…og hvor mye musikk kan bety for et menneske har aldri blitt vist bedre enn av Elton heller..Elton John ER musikken. Han SPILLER ikke. Derfor er han den siste gjenlevende megastjerne av klassisk støpning. Eventuell eksentrisitet er et resultat av omgivelser, oppvekst og opplevelser. CAPTAIN FANTASTIC & THE BROWN DIRT COWBOY er forøvrig en oppsummering av det første samarbeidet-, vennskapet og karrieren med Bernie. Den lytter du ALLTID fra start til slutt..

.Som han sa på sin selvtitulerte skive i 1970- som på et tidspunkt sto for en femtedel av verdens totale platesalg:

THE KING MUST DIE. LONG LIVE THE KING..og det verste nå, er at han begynner å ta vei mot Perleporten. Han har heldigvis fått svar på sitt spørsmål til St. Peter…( Where to now, St. Peter?.. fra Tumbleweed Connection, 1970. Tredje studioalbum.)

Vil du lese Bernie Taupins forsøk på det samme, heter boka THE ONE WHO WRITES THE WORDS FOR ELTON JOHN. Og Phil Collins sin NOT DEAD YET er like god..

 

[Hurra_mann]

 

[Voff]

Denne anbefales. En av de beste og mest underholdende og velskrevne bøker om prog rock. Finnes mer omfattende og grundigere bøker om temaet der ute, men denne er et must......

 

[Auditor]

Hurramann: Jeg hadde Yngve Blokhus som lærer en gang… Pluss Audun i noen enkelttimer..

 

[Joar]

Det er en Biosphere bok på vei ut

Bokslipp i hovedstaden på fredag

Facebook link:

Bokslipp "Biosphere - Patashnik" av Bernt Erik Pedersen

Arrangement her: Oslo av Baklengs fredag, september 2 2022

fb.me

 

[Valentino]

Patti Smith: Just Kids
Keith Richards: Life

Og på en tangent, siden rochistoriens tøffeste plate ble unnfanget der:

Nellcote Chronicles - The Curious Chronicles of Nellcote

The Curious Chronicles of Villa Nellcote tells the story of a single villa on the French Riviera, from its conception in 1899 until 1974.

nellcotechronicles.com

 

[4-string]

Jeg har vel egentlig aldri latt meg friste til å tillegge mine musikalske helter noe særlig kompetanse på det mellommenneskelige plan. Tvert imot får man vel si, med størrelser som f.eks. John Lennon, Cornelis Vreeswijk og Miles Davis var det nok lurt å ha et realistisk forhold til det som skjedde utenom det rent musikalske.

Dette til tross, EC sin biografi var virkelig skuffende lesning. Makan til overfladisk fjas, ikke mye dybde å spore i biografien i hvert fall. EC har vært der hele livet for min del, ved siden av The Beatles. Har hatt gleden av å se ham live noen ganger, veldig moro det. Men best å fortrenge denne smørja her.

 

[Auditor]

Liten rettelse til mitt siste innlegg: EJs selvtitulerte skive fra `70 hadde en markedsandel på FEM PROSENT, ikke en femtedel..Uansett, ekstremt solide tall

 

[otare]

For oss som liker Fairport Convention og Richard Thompson er denne et "must":

 

[ptb]

For de med et snev av sans for DP/Rainbow/Blackmore, er det bare å handle:

Og denne drar det meste av snerken rundt PF´s historie:

 

[Jim I Hendriksen]

Et par til med heavy kongene. Purple boka er historien fra begynnelsen til siste konsert med MK IV, mange flotte bilder og en kronologisk oversikt over alle konsertene de gjorde. Dette er en fin oversikt.

Zeppelin er som tittelen, hele historien fortalt av de fire.

 

[cox]

Skikkelig kosebok. Rasende festlig og innsiktsfull. Giles Smith vet hva han skriver om.

Lost in Music: Giles Smith: 9780330339179: Amazon.com: Books

Lost in Music [Giles Smith] on Amazon.com. *FREE* shipping on qualifying offers. Lost in Music

www.amazon.com

 

[Valentino]

Inflated egos. Corporate insanity. Slave labour. Sexual excess. Dazzling genius. Welcome to the world of classical recording. Maestros, Masterpieces and Madness is a sparkling exposé of the strange truth and sheer brilliance behind the classical music recording industry. Leading music critic Norman Lebrecht charts its rise since the great Caruso’s first gramophone bestseller of 1902 and predicts the industry’s imminent doom in the face of schmaltzy crossover albums and new technology. From the imperious Karajan to the perfectionist Toscanini and charismatic Bernstein, the leading figures are all here, depicted in witty, incisive pen portraits. Including Lebrecht’s own selections of 100 recorded masterpieces and twenty that should never have been made, this is a compelling story of flamboyant maestros, lifelong alliances, disastrous personality clashes and entrepreneurial masterstrokes.

 

[Antonsen]

Hva anses som den ultimate Beatles boka?
Lest utallige musikk relaterte bøker, men når det kommer til Beatles er det så mange å velge mellom at det blir vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Noen anbefalinger?

 

[cox]

Hva anses som den ultimate Beatles boka?
Lest utallige musikk relaterte bøker, men når det kommer til Beatles er det så mange å velge mellom at det blir vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Noen anbefalinger?

Denne er ganske fin. Utmerket på kaffebordet, men også en dyptpløyende biografi

 

[lille hiawata]

Takk cox den må leses.

 

[Elmer Midd]

Har nylig begynt på Thanks a lot mr Kibblewhite, av Roger Daltrey.
Roger er morsom, reflektert og har blitt en riktig så sympatisk mann på sine
eldre dager. Han var riktignok en slyngel i ungdommen, og bokas tittel
viser til hva han tenkte da han ble utvist fra skolen som 15-åring og
rektors siste ord var: `You`ll never make anything of your life, Daltrey.`
Roger har også en stor fordel av at han ikke var så nedsausa av dop og alkohol
som mange av sine kollegaer i rockebransjen, og faktisk fikk med seg mye av det som skjedde..

 

[otare]

Har bestilt disse:

Det ble mye Andrew Hickey her, men ble veldig fascinert av kunnskapen og arbeidet han har lagt bak podcasten
"A history of rock music in 500 songs". Det er mye å lære fra den - 4*1 time om Sympathy for the devil, og 4,5 t om Grateful dead's "Dark star". Mye man ikke visste.

 

[Musikkmannen]

Denne er på vei.