Joda, broderen driver og flytter om dagen, og i den forbindelse har jeg hjulpet litt til med bærehjelp, bl.a. en del runder til byens søppelplasser.
Nå er det jo "am strengstens verboten" å ta med seg avfall UT fra søppelplassen, så da er jeg sikkert tyv - men når jeg oppdaget dette:
Hadde jeg hverken hjerte eller samvittighet til å gå forbi..... :-\
Et lite søk i bunnen av container'n, og jeg fant de manglende deler, alt kjapt inn i bilen, og away we go!
Vel hjemme, var det tid for en grundigere undersøkelse, og det så egentlig lovende ut, reima var røket og lå delvis i biter, delvis klistret fast til innsiden av tallerkenen, motoren gikk rundt, men skrek som en plaget katt.
Singlekloss og lodd, som jeg heldigvis fant, samt rester av drivrem:
Vel, drivremmen hadde begynt å gå i oppløsning, og hadde spist seg inn i aluminiumen i tallerkenen.
Måtte rett og slett skjære den av, og polerte så opp hele anleggsflaten på innsiden av tallerken, med scotch-brite.
Motoren, til venstre, fikk et par dråper symaskinolje, hvoretter den summet fornøyd.
Så var det å hive seg på nett, for å lete opp en ny drivrem, Needledoctor ble redningen, og få dager etter, dukket denne opp:
Nå var spenningen stor; går den som den skal? Funker potmeterne til å justere hastighet?
Puhhhh, joda; den gikk, og lot seg fint stille inn:
Dette er altså en Rotel RP 2500, husker spilleren fra hyllene hos Solberg HiFi i Sarpsborg, mener det var nest største modell på - slutten av -70tallet?
Største modell var RP 3000, så ganske lik ut, men var enda litt tøffere, bl.a. med nedfelt vater i topplaten, en av de spillerne man gikk og siklet på dengang da. Spilleren er halautomatisk, og automatikken fungerer, heisliften er litt kjørt, dvs; det er ikke noen demping, armen går ned like fort som hendelen vippes - vet ikke helt om det er noe å gjøre med det...
Fine spilleren:
Neste delmål, er å se om det faktisk kommer lyd...... ;D
Vennlig hilsen
Morten
Nå er det jo "am strengstens verboten" å ta med seg avfall UT fra søppelplassen, så da er jeg sikkert tyv - men når jeg oppdaget dette:
Hadde jeg hverken hjerte eller samvittighet til å gå forbi..... :-\
Et lite søk i bunnen av container'n, og jeg fant de manglende deler, alt kjapt inn i bilen, og away we go!
Vel hjemme, var det tid for en grundigere undersøkelse, og det så egentlig lovende ut, reima var røket og lå delvis i biter, delvis klistret fast til innsiden av tallerkenen, motoren gikk rundt, men skrek som en plaget katt.
Singlekloss og lodd, som jeg heldigvis fant, samt rester av drivrem:
Vel, drivremmen hadde begynt å gå i oppløsning, og hadde spist seg inn i aluminiumen i tallerkenen.
Måtte rett og slett skjære den av, og polerte så opp hele anleggsflaten på innsiden av tallerken, med scotch-brite.
Motoren, til venstre, fikk et par dråper symaskinolje, hvoretter den summet fornøyd.
Så var det å hive seg på nett, for å lete opp en ny drivrem, Needledoctor ble redningen, og få dager etter, dukket denne opp:
Nå var spenningen stor; går den som den skal? Funker potmeterne til å justere hastighet?
Puhhhh, joda; den gikk, og lot seg fint stille inn:
Dette er altså en Rotel RP 2500, husker spilleren fra hyllene hos Solberg HiFi i Sarpsborg, mener det var nest største modell på - slutten av -70tallet?
Største modell var RP 3000, så ganske lik ut, men var enda litt tøffere, bl.a. med nedfelt vater i topplaten, en av de spillerne man gikk og siklet på dengang da. Spilleren er halautomatisk, og automatikken fungerer, heisliften er litt kjørt, dvs; det er ikke noen demping, armen går ned like fort som hendelen vippes - vet ikke helt om det er noe å gjøre med det...
Fine spilleren:
Neste delmål, er å se om det faktisk kommer lyd...... ;D
Vennlig hilsen
Morten
