nedskalering i stor skala

[Horny]

Her er hva kineserne selv sier om driveren som brukes i Händel Horn 10P:

This Alpair 10P Gen.1 represents a significant development of Markaudio Full-range
drivers. The production history of the Alpair 10 series is well known inside purist audiophile
circles. However this is the first time that a paper cone version has appeared in the 10
series.
The cone is the most radical shallow design Markaudio has produced so far this size of
driver. To maintain its stability, the materials used include an arrangement of glassreinforced
fibres. The dispersion characteristic is ultra wide. The 10P is frequency range
capable to +25-kHz with an efficiency of 89.5dB. These efficiencies were achieved by
considerable design efforts to reduce mass. The 10Pʼs power train under moving mass
conditions is less 5.2g while retaining Markaudioʼs “long throw” design feature. The coil
winding is “high stress” type forming the tight band arrangement on its body. The result is
one of the lightest coils deployed is this size class, weighing under 2.2g.
The power-train suspension compliance is extremely sensitive. Capable of large extension
for this class of Full-Range audio driver (7-mm 1 way, limited by the Arrestor).

 

[Horny]

Høyttalervalg handler om mer enn god lyd. Det handler om praktiske/tekniske begrensninger, om estetiske vurderinger, om kvalitet/håndverk og om filosofi/tilnærming. Det siste er kanskje det viktigste - i hvert fall når man er langt over middels interessert i hifi. På tross av at Händel horn er full av kompromisser, er det også en kompromissløs høyttaler.
Fulltoneløsningen skaper en åpenhet og romfølelse som særlig på liveopptak er fascinerende. BLH/transmisjonslinje-prinsippet gir en overraskende dynamikk og bassrespons. Det stive og harde bambuskabinettet, som samtidig er lett, bidrar til at det spiller kontrollert og tight.
Totalen gir en musikkopplevelse som ofte overgår det jeg har hørt fra større og mer komplekse systemer. Jeg har oppdaget nye dimensjoner ved låter jeg har lyttet til hundrevis av ganger. At det også kan mangle noe overskygges av denne evnen til å avdekke ny informasjon. Piano for eksempel, gjengis med en sjelden ærlighet. Perspektiv, hurtighet, vekt, klangstruktur - alt er på plass. Og dette med relativt rimelige komponenter ellers i anlegget.

 

[rama]

Høyttalervalg handler om mer enn god lyd. Det handler om praktiske/tekniske begrensninger, om estetiske vurderinger, om kvalitet/håndverk og om filosofi/tilnærming. Det siste er kanskje det viktigste - i hvert fall når man er langt over middels interessert i hifi. På tross av at Händel horn er full av kompromisser, er det også en kompromissløs høyttaler.
Fulltoneløsningen skaper en åpenhet og romfølelse som særlig på liveopptak er fascinerende. BLH/transmisjonslinje-prinsippet gir en overraskende dynamikk og bassrespons. Det stive og harde bambuskabinettet, som samtidig er lett, bidrar til at det spiller kontrollert og tight.
Totalen gir en musikkopplevelse som ofte overgår det jeg har hørt fra større og mer komplekse systemer. Jeg har oppdaget nye dimensjoner ved låter jeg har lyttet til hundrevis av ganger. At det også kan mangle noe overskygges av denne evnen til å avdekke ny informasjon. Piano for eksempel, gjengis med en sjelden ærlighet. Perspektiv, hurtighet, vekt, klangstruktur - alt er på plass. Og dette med relativt rimelige komponenter ellers i anlegget.

korrekt!

 

[Bergfinn]

Nå ble jeg fristet til å hanke inn et par ekslusive fulltoner.

 

[Horny]

Dagens "software". Metallicas sorte på firdobbel vinyl, 45 RPM. Er egentlig ikke så opptatt av audiofile spesialutgaver, men denne sparker godt ifra!

 

[Horny]

Har omsider slept fram Supratek Merlot for å sjekke hvordan det låter med 18 watt SET på Händel. Ble tidligere forsikret av Supratek-konstruktør Mick Maloney om at alt over 90 dB med en grei impedanse ville funke. Likevel. Kom det til å spille høyt nok, med skikkelig basskontroll og kvalitetene jeg ellers kjenner fra Supratek på horn med følsomhet 95-107 dB?

 

[Horny]

Kunne ha brukt preampdelen i Kora, men koblet rett ut fra ADL dacen som også har volumkontroll. Måtte grave fram en del kabler og skjøteledninger for å få liv i greiene.

Fra første tone var det klart at det var verdt innsatsen. Enda større lydbilde, mer ro og tekstur, faktisk også økt vekt og nyansering i bassen. En anelse mer kropp og den sedvanlige rørmagien bidrar til en høystemt lytteopplevelse.

Skulle gjerne hatt dette koblet opp permanent. Men noe er nødt til å vike plassen hvis blokkene skal inn i hvert sitt skap... Foreløpig må Supratek ryddes tilbake på hylla, det er uansett tilfredstillende å vite at de gjør jobben og vel så det.

 

[Horny]

Tåler vel et bilde til av monoblokkene. Selv om Supratek er mest kjent for preampene sine, er nok Merlot hifikomponenten jeg vil rangere høyest av alt jeg har hatt i hus. Spilte fantastisk med matchende Supratek Syrah, men også med flere andre preamper.

 

[The Gunner]

Vakre blokker, Horny.
Og du vet jeg er i beite etter ny forsterker

Send PM straks du får tid til å ta imot besøk, også på dagtid

Fortsatt god helg!

 

[BigSwifty]

Spennende! Jeg har også lyst til å prøve noe slikt!

 

[Haavard]

Er det nå jeg skal legge ut mine blokker for salg
Fin beskrivelse av Händel horny. Spot on. De kvalitetene du beskriver er særs viktige.

 

[motoren]

Flotte blokker men det er lite vi hører fra Supratek nå for tiden.

mvh

 

[Horny]

Ja, nå driver vel Mick Maloney forsterkerproduksjon mest på lystbasis. Flest preamper i sortimentet, men han lager litt av hvert på bestilling: SUPRATEK - Home

 

[Horny]

Nå med deksler! Kan komme til nytte når barnebursdag med en gjeng 5-6 åringer er nært forestående

 

[Horny]

Fortsatt noen RSD-godbiter igjen i butikkene. Fant et eks av denne Townes Van Zandt-samlingen, gitt ut i opplag på 2000.

 

[Horny]

I går var det tid for litt musikalsk input direkte fra kilden. Marissa Nadler på Blå var en stillferdig og fin konsertopplevelse. Alene med gitaren, et assortert utvalg av effektpedaler og en stemme som fremkalte total stillhet i lokalet.
Nadler slipper ny skive sammen med Stephen Brodsky i morgen, er spent på den etter å ha hørt en del på hennes forrige "For My Crimes". Der hadde hun mer kjente artister som Angel Olsen og Sharon Van Etten på gjestelista. Sorterer under goth-folk, som burde være noe for godtfolk med sans for mørke viser.

 

[Horny]

Snart helg! Kjører på med tre dobbeltalbum som også har et visst musikalsk slektskap. Har dessuten sett både The War on Drugs, Father John Misty og Jonathan Wilson live i løpet av de siste par årene. (Henholdsvis Oslo Spektrum, Piknik i Parken og Parkteatret)
Av vinylutgavene er FJMs "Pure Comedy" den mest forseggjorte, på farget vinyl med innlagt teksthefte og fancy coverdetaljer.

 

[Horny]

Kveldens soundtrack. Joe Hisaishi har laget musikken til flere av Hayao Miyazakis beste animasjonsfilmer. Her er spor fra "Prinsesse Mononoke", "Chihiro og heksene" og "Porco Rosso" fremført med Hisaishi selv på piano, backet av tre forskjellige symfoniorkestre. Storslått, drømmende og poetisk akkurat som filmene til Studio Ghibli. Lydkvaliteten er også upåklagelig. 68-årige Hisaishi må forøvrig være en av verdens mest produktive filmkomponister med mer enn 100 filmer bak seg.

 

[The Gunner]

Dette kan jeg ikke noe om, selv om jeg har sett noen av filmene du nevnte.
Hvor er plata å få kjøpt?

Og send en PM straks du kan på noen mandager den nærmeste tiden. Da er jeg klar for en tur. Skal bli interessant og lærerikt å høre hva du har fått til, ikke minst siden jeg er på omtrent samme budsjett selv hva ht og forsterker angår pt

 

[Horny]

Dette kan jeg ikke noe om, selv om jeg har sett noen av filmene du nevnte.
Hvor er plata å få kjøpt?

Og send en PM straks du kan på noen mandager den nærmeste tiden. Da er jeg klar for en tur. Skal bli interessant og lærerikt å høre hva du har fått til, ikke minst siden jeg er på omtrent samme budsjett selv hva ht og forsterker angår pt

Impulskjøp på Platekompaniet, tror ikke den er spesielt vanskelig å få tak i.

Ja, vi må få til noe snart. Generelt er mandag en bra dag, men det kan bli hektisk denne uka pga 17. mai på fredag.

 

[Horny]

Leser fra hifimessa i München at Thorens gjenoppliver TD124 (riktignok i begrenset omfang), og at SME kjøper Garrard og relanserer 301. Tipper det også kommer en 401 etter hvert. Technics og Elac er andre merker som har oppdatert gamle klassikere. Hvilke andre spillere har vi lyst til å se igjen? Synes dette er en god utvikling som handler om mer enn nostalgi. Det handler først og fremst om at disse spillerne har kvaliteter som har stått seg i tiår etter tiår. Og at vinylbølgen nå har vokst seg så stor at de veletablerte produsentene tør å vise litt muskler.

 

[Horny]

Sigrid! Så glad blir man av å få sin aller første plate, som attpåtil er fargersprakende og fin.

 

[The Gunner]

Hehe, herlig bilde.
Tidlig krøkes...

 

[rama]

viser faktisk større hifi-interesse enn storebroren sin, hun der.
vimset mye rundt da vi testet dac sist gang.

 

[Horny]

viser faktisk større hifi-interesse enn storebroren sin, hun der.
vimset mye rundt da vi testet dac sist gang.

Ja, hun er mer opptatt av både stereodingser og musikk enn eldstemann. Går mye i Marcus & Martinus etc, men Sigrid og The Clash er også blant favorittene!

 

[The Gunner]

Fikk endelig mulighet til å høre på Handel Horn 10p hos Horny boy i går. Det var etterlenget, etter avlyste avtaler siden ting og tang hadde kommet i veien. Nå er det ikke sånn at jeg er ute etter nye ht, men når man hører folk med ører og vurderingsevne man kan godt feste sin lit til snakke så varmt om dem, så blir man interessert.

Hva visste jeg før jeg kom? Jo, Horny har hatt flere kompakte hornsystemer tidligere og er dessuten glad i eksotiske rørforsterkere. Ikke mange her til lands som kan skilte med selvbygde horn og rørforsterkersett fra Supratek. Bra utgangspunkt, altså! Trådens tema er "nedskalering i stor skala", og det er nettopp den stien Horny har valgt. Inn har har altså disse beskjedne fulltoneht kommet, parret med en enkel hybridforsterker. Langt mindre prangende lytteverktøy enn forut. Og det er nettopp denne enkelheten som jeg er tiltrukket av. Spesielt det at ht ikke tar mye gulvplass, er tiltalende for folk som ikke har masse kvm å boltre seg i. Fit'n finish er også forbilledlig. Jeg synes de er smekre.

Imidlertid var jeg skeptisk til kun ett enslig fulltoneelement på ca 5.5" i hvert kabinett. Virker smått! Men du verden, som de evner å grave ut i bassen. Det er helt naturstridig, det de presterer. En ting er at det går dypt (nok), men det er jaggu mengde også! Det er helt utrolig hva konstruktørene har fått til med denne horn/transmisjonslinje-kreasjonen sin. Jeg mener det er ikke sånn "til å være en liten ht"-imponerende - jeg har hatt veldig mange minimonitorer selv - men at det er høyst tilstrekkelig for de flestes behov og krav. Men det er først og fremst kvalitet i de lavere frekvensene som overasker. Her er det både snert og knakk. I mellomtoneregisteret er det den klassiske fulltone done right som gjelder. Her er kvalitetene enda bedre enn i bassen! Homogent, detaljrikt, glatt og selvsagt sømløst. Det er rent og klart. Jeg har et godt blikk til fulltonere og har hatt slike selv. Det beste jeg selv har levd med, var fra Omega Speakers. Ingen sammenligning ellers, men jeg mener Handel 10p er hakket mer oppløst i toppen enn Omega'ene. Ikke like mye sting og "zip", men fordelen her er at det aller meste låter flott og behagelig. Nei, ingen av dem vil vinne i "mest oppløst og luftig" konkurranser, men det er heller ikke å forvente. Lydbildet har troverdig størrelse og strekker seg godt på utsiden av ht. Heller ikke i høyden har jeg mye negativt å melde. Det beste er en klangbalanse etter min smak, der harmoniene og livet i musikken er ivaretatt.

Lytteposisjon hos Horny er litt lengre unna enn det jeg er vant med hjemme. Hos meg sitter man i en likesidet trekant. Hos Horny så er det lengre avstand til ht enn ht innbyrdes. Det gir en annen lytteopplevelse. Jeg hadde foretrukket litt mer nærvær, noen seterader frem, altså. Jeg forflyttet meg frem i noen minutter hos verten også, og likte det også bedre slik. En annen ting, ikke kritikk, er at det med fordel kunne ha vært enda større avstand mellom ht. Men naturligvis, man har ofte den plassen man har, og forholder seg til den. Merk også at mine betraktninger av ht er under lavt til moderat volum. Dette anlegget/disse ht er ikke for øredøvende death-metall-SPL, selv om de fleste musikkgenre kan nytes i stor monn. Her er det finsmakeren som blir servert, og ikke for folk som heller foretrekker "oversize me". Bassen er heller ikke fysisk nok og er neppe noe for fans av sk "rævristere", selv om den aldri er så imponerende. Til glede for naboer!

Vi har alle våre utfordringer innen hifi. Hos de fleste er det nok rommet og plassen man rår over. Å finne ht som passer akkurat inn, er ingen spøk. Jeg synes Horny har vært dyktig, tålmodig (og hatt litt flaks) som fant seg frem til disse ht. Det er jo ikke ht man finner overalt, akkurat. Alt i alt kan jeg si at de har veldig mye av det jeg selv kunne fint ha levd med, foruten evne til å virkelig spille høyt (i blant). Rosinen i pølsa her, er at de er lettdrevne, og man kan dermed tillate seg å bruke penger på kvalitetswatt fremfor flere hundre gråe og sterile SS-watt.

Takk for kaffe, Horny!

 

[Horny]

Takk for utfyllende lytterapport, Gunner! Kom til å tenke på noe vi begge var inne på, og som skiller disse høyttalerne fra det jeg har hatt de foregående 20 årene. Frontladede horn har ofte en litt mer frampå spillestil, mens bakladede horn gir mer rom i dybden - særlig når det som her er snakk om fulltoner som ikke kludrer til sammenheng og perspektiv. Jeg liker begge variantene, men må innrømme at det trengtes en liten tilvenning.

Det som overrasker mest ved Händel Horn er nok evnen til å gjengi troverdig bass. Til og med Rammstein og Röyksopp framstår i et greit format, selv om det ikke blir det samme som på et større system. Når det gjelder volumet, spiller disse bambuskassene høyt nok til de aller fleste anledninger. Og som med andre lettdrevne høyttalere er dynamikken ivaretatt også på lavt volum.

Hadde forøvrig koblet opp en Nuprime HPA-9 som preamp/riaa da Gunner var innom. Kjørte den rett i effektdelen på Kora, noe som betyr at det ikke var et eneste rør i drift. (Uten at det nødvendigvis varer så lenge.) Det meste av musikken vi hørte kom fra Tidal eller harddisk, det ble bare tid til en vinylskive denne gangen (Tidlig Grace Jones er alltid en fest.)

 

[The Gunner]

Jepp, sant at vi diskuterte dette med BLH kontra FLH. Enig med at man fint kunne ha levd med begge deler, selv om det vil nødvendigvis kreve en viss tilvenning. Men det vitigste vil for meg alltid være klangbalansen i et system, forholdene mellom de forskjellige egenskapene, som er viktigst. Der treffer 10p godt, IMO.

Hva SPL angår, så er det høyst individuelt og kontekstuelt. 10p hadde funket fint hos meg også i de aller fleste tilfeller. Men av og til, de få øyeblikkene man har for seg selv, når resten av familien er tryllet bort, naboene er tatt av nøkken og det er såpass kaldt ute at alle luker i huset er skalket, så er det deilig å kunne blåse ut med hva SPL man måtte finne for godt>. Der vil ingen fulltonere (under 10") klare seg, eller møte mine krav. Skal ikke påberope meg mye erfaring, men de jeg hadde på 8" var ikke nok, selv med subwoofere som medspillere.

Det kule er at det det rom for å vokse ytterligere og tyne enda mer ut av de, som du er inne på. Heck, de hadde vært helt perfekte hos meg, så lite som de gjør av seg. Men vi vet alle at du har større vett enn meg!

 

[Horny]

Noen ganger trengs det litt ekstra kraft for å dra i gang mandagen. Denne utgaven av Iggy and The Stooges' "Raw Power" inneholder både originalmiksen fra 1973 (David Bowie) og den remastrede miksen fra 1997 (Iggy Pop). Originalen låter mer punk, den nye mer rock'n roll. Her har man altså valgfritt sound, og en skive i backup!

 

[Horny]

I går ble det konsert med Kamasi Washington på Sentrum Scene. En av de mest opphausede jazzartistene siden debuten "The Epic" i 2015, og samtidig en mann det er delte meninger om. Jeg synes at den grandiose kosmiske jazzen hans på plate noen ganger tipper over til å bli overlesset og svulstig. Andre ganger treffer han planken perfekt. Live turnerer han for tiden med syv musikere i ryggen. Bandet består av han selv på tenorsax, en trombonist, en fløytist/saksofonist (hans egen far), en keyboardist, en korist og to trommiser. Forventningene var at dette formatet kunne stramme opp uttrykket, og samtidig beholde trøkket og det rytmiske drivet.
Washington har tydelige røtter til artister som John Coltrane, Pharaoh Sanders, Sun Ra og Herbie Hancock. Samtidig er han influert av - og har samarbeidet med - navn som Kendrick Lamar, Flying Lotus og Thundercat. Denne spennvidden er noe av det som gjør han interessant.
Foran en fullsatt sal leverte Washington og co akkurat det jeg hadde håpet på. Eneste minuset var at jeg ikke er så begeistret for tradisjonen med at hver eneste låt skal inneholde en solo eller to. Ellers var dette en festkveld med skyhøyt nivå på musikerne og et fint balansert sett. Høydepunktet "Fists of Fury" var en ren maktdemonstrasjon.

 

[rama]

solo er bra, horny.
savner soloer i all slags musikk.
ta rock, f.eks.
generasjon y og z har jo ikke tålmodigheten til å nyte en solo før idiotvokalisten skal bælje videre på en eller annen blodfattig hovedmelodi.

 

[2xJ]

En "låt" på 3.54 er som regel totalt intetsigende... uten mening... liker låter på minimum 6 min og tid for og vise at dem kan briljere

 

[Horny]

Kamasi Washington er i hvert fall en mann for de store utblåsninger. Debuten var et trippelalbum på 172 minutter, med en rekke låter på 12-14 minutter. I fjor slapp han igjen en dobbel/trippel-utgivelse, alt ettersom hvordan man definerer det. Jeg liker lange låter som bygger seg opp - gjerne i flere omganger - før et klimaks. Og jeg har heller ingenting imot soloer så lenge de er godt inkorporert. Men at det alltid skal være minst en solo kan bli litt forutsigbart i lengden. På pluss-siden klarte samtlige av musikerne til Washington å holde seg innenfor rammene. Soloene fungerte i helheten, og demonstrerte i større grad musikalske ferdigheter enn flinkistukling. Samtidig kunne en litt friere innfallsvinkel til solokjøret åpnet for mer improvisasjon. Soloene som det meste andre denne kvelden var strengt regissert.

Her en rett-i-koppen-tv-versjon av "Fists of fury":

 

[Horny]

På tide å fyre opp hifi-høsten? Fra gårsdagens tyske oppvarmingsøkt på Ullevaal.

 

[Horny]

Måtte finne fram "Amsterdam Stranded" etter gårsdagens konsert med Midnight Choir. En av tidenes beste norske utgivelser, og med en bonus-LP som virkelig synger.
Forøvrig har Midnight Choir levert en av de best lydende konsertutgivelsene med EP-en som fulgte samleskiva deres "Selected Songs". Lyden på Rockefeller i går var også en nytelse.

 

[gooner4ever]

Ikke en av. Tidenes beste. Punktum!
Var på konserten i fjor hvor de spilte albumet fra start til slutt. Fantastisk konsert.

 

[BeetleBug]

Midnight og publikum var i STOR form på fredag! En av de bedre konsertene jeg har sett av dem.

-BB-

 

[Horny]

Ny cafebord-bok i slutten av oktober: "Hi-Fi - The History of High-End Audio Design". Fristende... https://uk.phaidon.com/store/design/hi-fi-9780714878089/

 

[Horny]

Spent på hvordan De Press presterer på Rockefeller i kveld. Andrej Nebb er en artig fyr: https://www.dagbladet.no/kultur/flukten-fra-polen---kunne-ha-skutt-oss/71101451

Fasit: topp konsert!

 

[Horny]

Up and running