Fullstendig bomskudd, så for norske prosjekter gjelder summert avkastning mens det for tyske veier holder med 1,6%
Tyskland får låne av oljefondet til veier - Aftenbladet.no
Her ligger norske oljemilliarder - tu.no/bygg
Merkelige artikler, når oljefondet kjøper tysk statsgjeld så kjøper de tysk statsgjeld. Om pengene går til veier, pensjoner, kjøpe militært materiell, redde en tysk sparebank som har gått over ende eller noe helt annet har ikke oljefondet noen formening om. En stats budsjett består av en inntektsside og en utgiftsside. Dersom sistnevnte er større enn førstnevnte må det finansieres ved lån. Man kan like gjerne si at den norske stat finansierer tyske pensjoner.
Det gir også liten mening å sammenligne absolutte rentenivåer på tvers av valutaer. Euro er en valuta med enda lavere rente enn den norske, følgelig er rentene som kreves av investorer (f.eks oljefondet) lavere enn hva som er tilfelle i Norske kroner. Norge er en betydelig bedre kreditt enn Tyskland da Norge har sin egen valuta og har dundrende budsjettoverskudd - like fullt må Norge betale høyere rente for å låne i norske kroner enn hva Tyskland må betale i Euro. Hadde den norske stat lagt ut lån i Euro (noe som ville vært rimelig meningsløst for øvrig) hadde renten nok vært i området rundt den tyske, dog nok med et visst påslag grunnet illikvid gjeld da utestående volum hadde vært svært lite.
De kunne heller ha skrevet om Sveits eller Japan, der er avkastningen mye lavere enn i Tyskland. (tysk 10-års statsgjeld ligger p.t på ca 1.6%, sveitsisk på 1% og japansk på ca 0.6%). Australia, som er en god kreditt har ca 4% for øvrig - igjen, poenget er ulike valutaer.
Det det for alle praktiske formål snakkes om i denne diskusjonen i Norge er å øke utgiftssiden på statsbudsjettet. Om man så gjorde kunne man like gjerne si at man låner til å betale uførepensjoner mens veier finansiers over det løpende budsjettet. Det gir ingen mening i å late som budsjettet består av forskjellig typer norske kroner som brukes til forskjellige ting. Grunnen til at finansieringskostnadene for et veiprosjekt er høyere enn for generell statsgjeld er at kredittrisikoen er vidt forskjellig. Selvsagt kunne den norske stat legge ut (billige) lån og ta hele regingen selv, men da har man i praksis kun økt utgiftssiden på statsbudsjettet. Den norske stat har masse, masse penger tilgjengelig, så det ville uansett ikke være nødvendig å lånefinansiere noe slikt. Forslag som dette er kun å late som at man ikke fører en svært ekspansiv finanspolitikk og bryter handlingsregelen.
Om det er avkastningen på statens midler man er så bekymret for så er det masse man kan gjøre som er langt mer lønnsomt enn å bygge veier. Få flere ut av trygd og over på arbeid er det mest opplagte eksempelet. Å avfolke store deler av landet (og dermed slippe å bygge veier dit) ville også vært ganske effektivt, å slutte å kaste bort enorme summer på luftslott ville funke bra, ta inn færrest mulig med begrensede sjanser til å komme i arbeid vil ha god effekt eller rett og slett oppfordre sterkt til prevensjon siden en gjennomsnittelig norsk nordmann er et underskuddsforetak for staten. Listen kan lages ganske lang.
Det er ikke noe spesielt med produktet "veier" selv om ganske mange politikere later som at det er en helt egen investeringsklasse som er helt frikoblet fra resten av økonomien.
