Jo har følelsen av at svært mye er basert på egen følelsmessige referanse enn at ting er forankret i et helhetlig oppbygget resonnement
Forskjellen på Høyre og AP er reelt sett liten. Begge skatter der de kan til felles "gode" formål" de selv definerer hva som er "rett" og som sikrer de makt. Og det er kun en marginal del av statsbudsjettet som er påvirkbart på kort sikt. Mye inkosistens i hva de gjør. De fleste partier slipper også unna med sine udokumenterte og følelsbaserte påstander både pga. for dårlig kompetanse hos intervjuere og for liten tid til å bli utfordret
Det er egentlig en hel rekke ting jeg er skeptisk til med AP. Noen av dem er som følger:
- De er relativt avgiftskåte. Det bidrar til større forskjeller i samfunnet.
- Under parolen "det skal bli bedre for folk flest" fremmer de tiltak som angivelig skal ramme "de rike", men som i realiteten går rett i strupen på selvstendig næringsdrivende, freelancere, grüdere og småbedriftseiere.
- De ønsker å løse mer med tvang enn dagens regjering, og baserer seg i mindre grad på incentiver.
- Ingen av partiene har truffet spesielt bredt med hjelpepakker, men i AP sitt tilfelle virket det i påfallende grad bevisst når de sendte alle milliardene til byggebransjen og fikk boligprisene i været midt i en ikke ubetydelig resesjon.
- AP gjennomfører sjelden næringsvennlige tiltak. Gjennom sin forrige stortingsperiode ble det vanskeligere for grønne gründerbedrifter å få støtte i tidlig fase. Det ble skjerpede krav til å bevise at man klarer seg selv før man får støtten som skal hjelpe en over den første kneika. Høyre har ikke gjort så mye med dette i sin regjeringsperiode, men de har i det minste beholdt incentivordningene.
- Da Høyre kom til makten var det veldig mange som ropte høyt om hvor mye dårligere råd de kom til å få. Deriblant min mor. Jeg undersøkte den gangen ca 10 ulike tilfeller som alle omfattet folk med enten trygd, lav lønn, ufrivillig arbeidsledighet og tilsvarende. Realiteten var at alle fikk marginalt mer penger inn og marginalt mindre utgifter/skatt.
Men det er spesielt to ting som gjør meg ekstra skeptisk til AP.
Det ene er at vi har sett en del eksempler på nære forbindelser mellom næringslivstopper og politikk som har resultert i gunstige skattebetingelser, kontraktstildelinger og svært tilpasset marked. Eksempler på dette er flyplassaken, Støres uforholdsmessig gunstige personlige skatteposisjon (han er jo ikke akkurat noen fattiglus) og hjelpepakken til byggebransjen.
Det andre er AP sin knytning til LO.