Greit poeng, jeg er ingen skatteekspert. Men om eksemplet jeg liksom skulle utfordres på skal gi særlig mening må de øvrige betingelsene være noenlunde like.
Så det er sagt: jeg er ingen fan av formeskatten. MEN, læreren i eksempelet ditt har ikke lån på huset, og 113.000 i året tilsvarer kanskje utgiftene på et lån på litt under 2 millioner nå, så det ville vel gått greit å betale den formueskatten? Eller er det noe jeg går glipp av her?
113k i året (etter skattefradrag) i disse tider betjener rentene på et lån på 2.6 millioner, så neppe. Så kommer avdragene i tillegg som riktig nok er sparing, men de går inn i kontantstrømmen uansett.
Min utheving. Helt enig, jeg bare bruker deg som min egen Lektor Tørrdal på slikt. Skylder deg en rar øl. Takk!
Men det er ikke så viktig siden alle boliger fra nr. 2 og videre har full likningsverdi. Så da skjermer man eget bosted fra formuesbeskatning samtidig som man gjennom å ha formuesskatt med full likningsverdi på alle eiendommer fra sekundærbolig og videre, har en mekanisme som motvirker akkumulering av boligverdier på få hender. Og denne blir da i praksis lik mekanksmen for å motvirke akkumulering av andre typer verdier på få hender.
Det er ikke uvensentlig hvordan man velger å skattlegge ulike typer formuesobjekter. Det er skrevet mange spaltekilomtere i at skattesystemet i Norge incentiverer folk til å overinvestere i bolig på bekostning av andre typer investeringer og også attraktiviteten i å ta opp mye gjeld for å kjøpe seg mest mulig bolig. Dessuten ville, rent hypotetisk, høyere skatt på eiendom gi lavere skatt på annen typer forme og/eller inntekt for samme proveny for det offentlige. Dette er mellom annet en av hovedkonklusjonene i skatteutredningen som kom for et års tid siden (og selvsagt ble lagt rett i skuffen siden ingen politiker tør å ta i dette med ildtang siden så mange i Norge eier egen bolig).
Hvis du har en bolig fra før så blir huset du arver sekundærbolig og har full likningsverdi. Og da er mye av poenget at du fortrinnsvis skal selge boligen. Igjen fordi det ikke er ønskelig at boliger, på samme måte som andre verdier, hoper seg opp på færre og færre hender. Men hvis det er primærbolig så skjermes den. Man kunne jo alternativt hatt en stor arveavgift på halve boligverdien eller noe sånt men formuesskatt er nok en "snillere" måte å håndtere dette på.
Det er her de fleste nordmenn har såvidt klare erfaringer med politikere at de ikke tror på det at andre former for skatt ville bli redusert tilsvarende!
Men du har uansett en situasjon der man skattemessig kraftig favoriserer det å bo i egen eid bolig fremfor andre boformer og ditto i å putte masse penger i sin egen bolig fremfor i andre ting. Om du arver ti pinner fra onkel i Amerika så kan du kjøpe deg en bolig og ende opp med tilnærmet null ligningsformue eller så kan du leie og ha ligningsformue på 10 millioner og betale 70.000 i året i formueskatt. Og siden man ikke vil ta inn skatt på eiendom i særlig grad så ender man, for et gitt nivå på offentlige inntekter, å måtte da den inn fra andre formueformer og fra inntekt. Dette har det vært relativt stor faglig enighet om i flere tiår men jeg registrerer at du ikke ser problemet.
Varigheten av et menneskeliv er en effektiv stopp for det. Rentesrente-effekten kan flytte fjell, men det gjør en himla forskjell om den fungerer over en eller flere generasjoner.
Neppe, derom man antar, bare for å holde seg til enkle tall, at avkastningen i markedet er 10% i året så vil man, for selv med 50% arveavgift strengt tatt bare flytte tidsserien for rentesrente ca 5 år bakover, eller etter fem år vil man være tilbake ca der man var før halve formuen ble konfiskert, om du vil. Nå er det selvsagt noen kompliserende praktiske og skattemessige faktorer her men slik eskponensialfunksjoner fungerer så vil man, så lenge man beholder en røsslig sum etterpå, ganske raskt kommer tilbake dit man var og så tar det av derfra.
Nettopp, så da kan jeg ikke skjønne hvordan man kan tro at et samfunn vil forbli stabilt over tid uten formuesskatt eller en tilsvarende mekanisme for å motvirke tiltakende (eksponensielt økende, endog) akkumulering av verdier. Og jeg blir enda mer i stuss over at Skatteutvalget vil erstatte formuesskatten med arveavgift. Hvordan skal de motvirke rentesrenteeffekten på en effektiv måte da?
De er vel mest opptatte av hvordan skattesystemet skal bidra til at kaken til fordeling blir større, vil jeg tro. Altså at folk er villige til å jobbe, investere og ta risiko.
USA er nok det, ja. Om statsgjelden deres kollapser (noe som absolutt er på listen over ting som kan skje) så kan det bli virkelig stygt siden det som gjør at amerikanske budsjettunderksudd er forventet å vokse til himmels er på den ene siden manglende vilje til å inndrive skatt men på den andre siden en voldsom vekst i ymse offentlige støttepogrammer, pensjoner og dets like som må finansieres på en eller annen måte. Da i tillegg til rentekostnadene på selve gjelden.
Ja, det er primært et innenriks anliggende, men noen må fortsatt ville kjøpe den for en tilfredsstillende avkastning. Og alt annet like så skal rentene nordover jo mer som blir utstedt og skal utstedes og renteutgiftene blir også et stort "drag" på offentlige finanser. USA bruker nå ca like mye penger i året på rentekostnader som på militærutgifter, for eksempel. I tillegg kommer ymse pensjonsforpliktelser som ikke telles med i gjelden men som det er politisk umulig å fjerne.
Den største risikoen i USA er muligens at den dysfunksjonelle kongressen roter det til og at statskassen ikke lenger har hjemmel til å betale renter og avdrag. Et mislighold på amerikansk statsgjeld vil få millioner av excel-ark til å ta fyr, siden renten på amerikanske statsobligasjoner vanligvis er definisjonen på risikofri rente som alle andre avkastningskrav måles opp mot.
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Mener du det skal være ulønnsomt å investere i næringsvirksomhet, og at slikt går på bekostning av et stabilt, demokratisk samfunn?
Det er altså 9416,-/mnd.
Jeg spurte ikke om å synes synd på, men hva man ville tenkt rundt formueskatt da. Jeg tipper de langt fleste ville funnet det urettferdig osv - det er strengt tatt ikke noe å diskutere, egentlig, når man ser den politiske nær totale angsten mot å behandle folks eide bolig som annen formue i en eller annen variant til tross for et par tiår med faglige råd om å gjøre nettopp det.
Ulønnsomt er det da langt i fra, det er ikke akkurat som om investorer utgjør en underklasse som sliter med å få endene til å møtes. Og de flytter ikke til Sveits for å få råd til pålegg på brødskiva.
Vi er vel ganske langt unna at investorer kan stikke av med hele gevinsten selv.
www.vg.no
"Til helvete med Islamistene". Noen her inne som er uenige i akkurat det?
lars_erik skriver og mener at Frp syder og koker av både åpenlys og fordekt rasisme, og at Erna Solberg mistet all respekt hos meg i 2013, da hun tok denne pølen inn i regjering.
Nja. Hvis man vet forskjell på muslimer og Islamister, og hva sistnevnte ønsker innført i vestlige land, og med hvilken metode, så trenger man ikke legge fingrene imellom. Islamistene strider mot praktisk talt alt vi har kjempet for i dagens moderne samfunn, siden reformasjonen, den franske revolusjon og deromkring: Likestilling, Parlamentarismen, rettssikkerhet, ateisme, osv. Kort sagt en trussel mot de menneskerettigheter vi har opparbeidet oss i Vesten. Så jeg istemmer med Amundsen: Til Helvete med islamistene.
