Det finnes alltid flinke folk i ethvert parti, inkludert Rødt, Frp og Demokratene. Senterpartiet er riktignok et parti jeg aldri har gitt en slengestemme engang. Den plassen deler de med Krf, som de eneste to partiene som i dag er representert på Stortinget. Og det er ikke slik at Borten Moe har vært uten gode utspill, men akkurat dette er bare opportunistisk sarkasme fra en doktrinær EU-motstander som vil finne nok et godt poeng i kampen mot det europeiske kontinent.
Selv stemte jeg nei til EU i sin tid, en avgjørelse enhver annen som stemte både ja og nei til også bør tvile på. Å være 100 prosent sikker på et ja eller nei til EU er ikke sunt IMO. Men selv om jeg uten problemer kan stå for min avgjørelse den gang, har jeg ingen problemer med å synes at tildelingen av prisen til EU er en enkel pille å svelge. Det er hevet over enhver tvil at å knytte Tyskland, Frankrike og Storbritannia sammen i en allianse har vært politisk stabiliserende på kontinentet. Aldri har de gamle kranglefantene klart å holde fred i over 60 år, og det er ingen grunn til å tro at det ikke blir 60 nye.
Derfor er det ikke vanskelig å se logikken i årets tildeling, i motsetning til da Obama fikk den. Kanskje framtiden vil vise at Obama fortjente den, men i tilfellet EU er prisen tildelt på grunn av allerede åpenbare resultater. Senterpartiet og SV burde klare å se forbi sine ideologiske motforestillinger mot EU i denne saken, for Nobel-komiteen er ikke der for å bekrefte deres politiske ideologi. De to partiene er også representert i komiteen, men tilhørte et mindretall denne gang. Sentrale SVere har vel uttalt at ja, EU har bidratt til fred i Europa, men de synes det er feil tidspunkt å gi dem prisen for det. Senterpartiet på den andre siden har vel ikke kommet med noen slike innrømmelser, for i deres verden er det nok kamp med høygaffel som er krig.
Jeg tror nok det fantes andre alternativer som jeg selv ville foretrukket, men er ikke av en så opportunistisk karakter at jeg ikke godtar at et "mindre godt" alternativ ble valgt. Men i motsetning til opportunistiske høyrepopulister så tror jeg ikke at Nobel-prisen er et rødgrønt kupp. Og uansett vil jeg føle meg ukomfortabel med å alliere meg med alt fra kristenkonservative Tea Party Norway til neomoralister i Felleskjøpet-kjeledress.
At Borten Moe har skrevet denne kronikken anser jeg forresten for å være det dårligste eksemplet på rødgrønne skandaler på lang tid. Akkurat som i Frp-tråden hagler det inn med "skandaler" som er et stort gjesp, og dette var et av de. Dessuten tror jeg nok at SVerne blir mistrodd i denne saken. Selv om de er motstandere er det nok få i SV som ikke synes at tildelingen er relativt uprovoserende, men de anser anledningen å være god for å markere sitt standpunkt mot EU. Dette er hverken en skandale eller en genistrek, og en eventuell irritasjon over Borten Moe er nok ikke særlig heftig heller. Det har nok vært utspill fra den kanten som har vært mer irriterende for dem enn dette, for dette utspillet er for søkt.
Av utspill som kan irritere tror jeg nok SVs Geir Allan Stava kanskje er et mer interessant eksempel. Han har flere ganger uttalt seg om nybilavgifter på en måte som får han til å framstå som en Frp-er. Det er en person jeg selv håper vi får se mer av i rikspolitikken etterhvert. Jeg vet han står høyt på SVs liste i Rogaland, et fylke jeg ikke stemmer i. Hvis han har en sjanse til å bli innvalgt hadde jeg seriøst vurdert å stemme på SV, hvis jeg var rogalending i valgsammenheng. For en som kan se forbi dogmer slik som han er de mest interessante politikerne, å skal vi velge taktisk kan det være gull verdt å ha en sterk politiker med røtter i miljøbevegelsen på venstresiden som skjønner at en nyere bilpark både er god sosial- og miljøpolitikk. Kom igjen med slike seriøse utspill som eksempel istedenfor bomskudd som dette til Borten Moe.
