Skal jeg foreslå at vi forsøker å sirkle oss inn på temaet igjen?
Ny metode for spredningskontroll
- Trådstarter Snickers-is
- Startdato
Smak og behag kanskje? Jeg har helt klart andre preferanser enn DRM.KindOfBlue skrev:
Hvis man er vant til å lytte til musikk i omgivelser med mye etterklang så vil det umiddelbart høres både tørt og tamt ut i mere dempede omgivelser. Men hvis lytterommet er mindre enn opptaksrommet (det virtuelle eller det reelle) så er det stor sjanse for at lytterommets bidrag maskerer rominformasjonen som ligger på opptaket. Det er det vel strengt tatt i større rom også hvis lyden aldri dør ut.
Når man har fått senket pulsen, slappet litt av og ikke lengre er like opptatt av hvor imponerende det låter eller ei - så er faktisk direktelyd ganske så deilig å høre på. Det sorte blir sortere og gjengivelsen blir IMO betydelig renere over hele fjøla. Jeg er svært glad i lyden av de fleste stemmer og lyden av de fleste akustiske instrumenter. De trenger ikke tilsettes "eikefliser" (ref vinproduksjon) for å gi denne lytteren en stor opplevelse. Hvis gjengivelsen er i nærheten av å gi en god og naturlig utklingning så blir det både smakfullt og saftig! Og jo raskere rommet absorberer lyden jo mer hører jeg av instrumentenes egentlige klang før den blir maskert av annen lyd.
Dynamikk er jo også en snodig greie. Et visst innslag av komprimering oppleves ofte som mer dynamisk enn ren vare der den ledende transienten ligger så langt over snittet og dør ut så kjapt at det nesten aldri blir "høyt", bare mer naturlig, uanstrengt og lettflytende. Hvis man har mye bidrag fra rommet så vil det foregå noe som ligner på komprimering. Med en etterklangstid på 1 sekund og konstant påfyll av lyd så bygger romklangen seg opp til et høyt nivå. Jeg må sikkert spille minst 10 dB høyere i loftsstua nå enn det jeg gjorde i et langt større rom tidligere for at det skal oppleves som like høyt. Men det betyr også at den dynamiske kontrasten er betydelig høyere.
Jeg kan godt forstå de som foretrekker levende rom og et perspektiv som blir forstørret av refleksjoner fra sidevegger, bakvegg og tak. Det låter bra og det låter stort hvis man har lykkes med oppsettt. Og det låter høyt. Mange opplever at lydbildet blir flatere når man reduserer bidraget fra rommet. Men jeg opplever det mer som at lydbildet tegnes opp med stor presisjon og høy oppløsning i stedet for å males med bred pensel. Den overlegne dynamiske kontrasten gjør uansett at de fleste opptak engasjerer denne lytteren vesentlig mere - enten det er et tørt opptak eller et med mye romklang.
Nå kan man jo uansett ikke forvente at folk flest får til noen optimale refleksjonsmønstre i sine rom heller. Jeg har inntrykk av at folk flest er av den klokkeklare oppfatning at de sitter med et særlig vanskelig rom.
Vel, alle kan vel ikke ha et rom som er over gjennomsnittet vanskelig 
Det vi vet med sikkerhet er vel at en stor del av oppsettene er interiørmessig plassert og ikke lydmessig plassert. En hovedvekt av oppsettene er vel et sted i mellom, man har ikke hatt mulighet til å prioritere lyd foran alt annet, men man har forsøkt med noe plasseringsmessig tilpasning for å få lyden så bra som mulig under de gitte forutsetninger.
Det vi vet med sikkerhet er vel at en stor del av oppsettene er interiørmessig plassert og ikke lydmessig plassert. En hovedvekt av oppsettene er vel et sted i mellom, man har ikke hatt mulighet til å prioritere lyd foran alt annet, men man har forsøkt med noe plasseringsmessig tilpasning for å få lyden så bra som mulig under de gitte forutsetninger.
B
Back_Door
Gjest
Hva kjennetegner resultatene fra ulike former for spredningskontroll? Jeg tenker da på de lydmessige forskjeller mellom å kontrollere selve rommet eller å konstruere selve høyttalerne for oppgaven. Pluss og minus. Hva er beste metode om man prioriterer størst mulig område for god lyd i rommet, eller mer snever sweetspot?
Når man tenker på nye metoder for spredningskontroll, kan vel en slik forhåndsevaluering mellom tilnærmingsmetoder være relevant?
Personlig ser jeg selvsagt fordelene med å slippe å fylle en stue med akustiske remedier.Likevel vil jeg gjerne ha belyst ulemper og fordeler, der utgangspunktet er at man står fritt til å gjøre hva man finner best.Poengterer at jeg i min stue føler at vi er kommet svært langt på vei med å kontrollere spredningen fra selve høyttalerne. Likevel kan man nok ikke konkludere at man har oppnådd det som er mulig enda. Det er jo samtidig grunnen til at eksperimenteringen fortsetter. Vil det optimale uansett være en form for kombinasjon av metoder?
Når man tenker på nye metoder for spredningskontroll, kan vel en slik forhåndsevaluering mellom tilnærmingsmetoder være relevant?
Personlig ser jeg selvsagt fordelene med å slippe å fylle en stue med akustiske remedier.Likevel vil jeg gjerne ha belyst ulemper og fordeler, der utgangspunktet er at man står fritt til å gjøre hva man finner best.Poengterer at jeg i min stue føler at vi er kommet svært langt på vei med å kontrollere spredningen fra selve høyttalerne. Likevel kan man nok ikke konkludere at man har oppnådd det som er mulig enda. Det er jo samtidig grunnen til at eksperimenteringen fortsetter. Vil det optimale uansett være en form for kombinasjon av metoder?
O
omholt
Gjest
Jeg tror en kombinasjon er det absolutt beste. Slik jeg har forstått det, så er det en del artifakter lydkorreksjon ikke kan gjøre noe med. Kontrollert spredningsmønster kan sikkert forminske noe av av dette, men de fjerner det ikke. Men ser frem til andre svar her.
Synes det er interessant det Ethan Winder skriver her:
"The limitations of room EQ are described in great detail in the article linked above, but the three main ones are:
1. The response in a room changes drastically over very small distances, so any correction that helps one location will not help elsewhere and will likely make the response even worse. The frequency response in most rooms is so highly localized it's not even possible for EQ to correct the response for both ears at the same time.
2. Modal ringing - an extended decay at some, but not all, bass frequencies - is just as damaging as a skewed low frequency response, and EQ cannot reduce ringing. Only bass traps can reduce ringing. Some EQ proponents claim that in theory EQ can reduce ringing, but I have never seen this proven in practice over a usably large area.
3. Nulls in a room are at least as damaging as peaks, and EQ cannot improve nulls by much if at all. Applying enough EQ boost to counter a typical null that's 20 to 30 dB deep will just overload your power amp and likely blow up your loudspeakers."
Kilde: http://www.realtraps.com/art_audyssey.htm
P.S. Det er sikkert skjedd en del framskritt med lydkorreksjon siden dette ble skrevet.
Synes det er interessant det Ethan Winder skriver her:
"The limitations of room EQ are described in great detail in the article linked above, but the three main ones are:
1. The response in a room changes drastically over very small distances, so any correction that helps one location will not help elsewhere and will likely make the response even worse. The frequency response in most rooms is so highly localized it's not even possible for EQ to correct the response for both ears at the same time.
2. Modal ringing - an extended decay at some, but not all, bass frequencies - is just as damaging as a skewed low frequency response, and EQ cannot reduce ringing. Only bass traps can reduce ringing. Some EQ proponents claim that in theory EQ can reduce ringing, but I have never seen this proven in practice over a usably large area.
3. Nulls in a room are at least as damaging as peaks, and EQ cannot improve nulls by much if at all. Applying enough EQ boost to counter a typical null that's 20 to 30 dB deep will just overload your power amp and likely blow up your loudspeakers."
Kilde: http://www.realtraps.com/art_audyssey.htm
P.S. Det er sikkert skjedd en del framskritt med lydkorreksjon siden dette ble skrevet.
B
Back_Door
Gjest
Bør presisere at jeg i dette tilfellet også tenkte på de rent fysiske valg for utforming av høyttaler, som f.eks. waveguides, dipol, hybriddipol osv. Dette da i kombinasjon med romkorreksjon/høyttalerkorreksjon. Det er denne kombinasjon jeg ønsker satt opp mot/med akustiske tiltak.
Romkorreksjon alene mot en "håpløs" høyttalerkonstruksjon og et "håpløst" rom, blir nok en mangelfull løsning.
Romkorreksjon alene mot en "håpløs" høyttalerkonstruksjon og et "håpløst" rom, blir nok en mangelfull løsning.
Spredningskontroll er jo en måte ikke bare å begrense rommets bidrag på, men også å kontrollere det. Total frihet for refleksjoner oppleves jo som dels unaturlig, men det skal være innenfor visse grenser. Om man skal beholde noe refleksjoner kan man ikke uten videre holde seg til romtuning for om man ikke har kontroll med energiresponsen fra høyttalerne må man ty til absorbsjon for å få bukt med denne, og da går de positive refleksjonene føyken.
Jeg tror alt dette er komplementære ting:
Akustikktiltak gir kontrollert utklingning og redusert beaming fra refleksjonspunktene.
Waveguides etc gir kontrollert og homogen spredning
DSP gir et mer optimalt samspill mellom høyttalere og rom.
I de fleste oppsett vil lyden ha vesentlige kvalitetsbrister hvis det er dårlig akustikk, hvis høyttalerne har et uryddig spredningsmønster og hvis samspillet mellom høyttalere og rom ikke er tunet skikkelig (DSP)
@Omholt,
Jeg har lest hele artikkelen til Ethan Winther før og den er full av faktafeil. Pkt 1 og 3 er skivebom. Pkt 2 er heller ikke blinkskudd. Det er riktig at man med rom EQ ikke kan gjøre så mye med ringing. Og det er riktig at ringing er ikke bra. Men det er ikke ringingen som er mest sjenerende. Det som er mest sjenerende er at de frekvensene som ringer har altfor høyt utgangsnivå. Det skorter ikke bare forståelse av bølgeteori og DSP men også på psykoakustikk.
Jeg synes det er altfor generøst av deg å fire på kravene bare fordi han skrev dette for noen år siden.
Akustikktiltak gir kontrollert utklingning og redusert beaming fra refleksjonspunktene.
Waveguides etc gir kontrollert og homogen spredning
DSP gir et mer optimalt samspill mellom høyttalere og rom.
I de fleste oppsett vil lyden ha vesentlige kvalitetsbrister hvis det er dårlig akustikk, hvis høyttalerne har et uryddig spredningsmønster og hvis samspillet mellom høyttalere og rom ikke er tunet skikkelig (DSP)
@Omholt,
Jeg har lest hele artikkelen til Ethan Winther før og den er full av faktafeil. Pkt 1 og 3 er skivebom. Pkt 2 er heller ikke blinkskudd. Det er riktig at man med rom EQ ikke kan gjøre så mye med ringing. Og det er riktig at ringing er ikke bra. Men det er ikke ringingen som er mest sjenerende. Det som er mest sjenerende er at de frekvensene som ringer har altfor høyt utgangsnivå. Det skorter ikke bare forståelse av bølgeteori og DSP men også på psykoakustikk.
Jeg synes det er altfor generøst av deg å fire på kravene bare fordi han skrev dette for noen år siden.
B
Back_Door
Gjest
Bakgrunnen for mine spørsmål, var at jeg har et inntrykk av at man ofte fokuserer på de ulike metoder for spredningskontroll enkeltvis, og ikke samlet. Man deler seg i forskjellige leirer. Det er samtidig mange store høyttalerprodusenter som ser ut til å ignorerere mulige løsningsmodeller basert på selve utformingen av høyttalerne. I mitt lille hode virker det logisk at den beste løsning er en kombinasjon av de nevnte metoder.En ensidig løsning, vil i de fleste normale lytterom gi skjevheter. Poenget er hva som egentlig er den optimale kombinasjon. En større fokus på dette, vil kanskje føre til at de toneangivende høyttalerprodusenter må komme med mer avanserte konstruksjoner. I et slikt tilfelle vil relativt anonyme akustiske tiltak gjøre at dsp vil få fungere optimalt som den fintuning av samspillet, som den er best egnet til?
Utgangspunktet må uansett alltid ta hensyn til personlige preferanser. Personlig er jeg opptatt av å optimalisere dette, slik at ikke nærfeltslytting blir eneste alternativ. For meg blir en slik løsning en falitterklæring. Det synes som en unaturlig og krampaktig form for lytting. Jeg vil gjerne kunne sitte "normalt" i stuen, sammen med resten av familien. Selv om jeg selv sitter i en sweetspot, skal ikke resultatet for andre i en gitt radius være under et visst nivå heller.
Utgangspunktet må uansett alltid ta hensyn til personlige preferanser. Personlig er jeg opptatt av å optimalisere dette, slik at ikke nærfeltslytting blir eneste alternativ. For meg blir en slik løsning en falitterklæring. Det synes som en unaturlig og krampaktig form for lytting. Jeg vil gjerne kunne sitte "normalt" i stuen, sammen med resten av familien. Selv om jeg selv sitter i en sweetspot, skal ikke resultatet for andre i en gitt radius være under et visst nivå heller.
O
omholt
Gjest
Hmmm. Hvem skal en uvitende kar som meg høre på. Winer/firmaer som selger akustikk produkter eller Bx som selger DSP? Jeg vet svaret! Jeg kjøper fra begge. ;DBx skrev:@Omholt,
Jeg har lest hele artikkelen til Ethan Winther før og den er full av faktafeil. Pkt 1 og 3 er skivebom. Pkt 2 er heller ikke blinkskudd. Det er riktig at man med rom EQ ikke kan gjøre så mye med ringing. Og det er riktig at ringing er ikke bra. Men det er ikke ringingen som er mest sjenerende. Det som er mest sjenerende er at de frekvensene som ringer har altfor høyt utgangsnivå. Det skorter ikke bare forståelse av bølgeteori og DSP men også på psykoakustikk.
Jeg synes det er altfor generøst av deg å fire på kravene bare fordi han skrev dette for noen år siden.
Helt enig med karma. Nærfeltslytting er ikke noe å trakte etter for min del heller. Fryktelig upraktisk når man skal ha kombinere stereon med hjemmekino også.
Stol på Omholt. Han er visst en fornuftig karomholt skrev:
Nettopp!
Dette er komplementære virkemidler. En dag vil kanskje Winther & Co også innse dette enkle faktum. Det kan synes som frykten for det ukjente er sterkere enn trangen til å utforske nye muligheter i enkelte leire.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Kommer an på hjemmekinoen...omholt skrev:
Det er positivt at debatten tar denne retningen synes jeg. Altså at romtuning, spredningskontroll og DSP på mange måter bidrar til den samme delen, altså rommets akustikk, men at de langt fra gjør den samme jobben.
Jeg har fablet om DVD-spiller, prosjektor og nedtrekkslerret allerede jeg. Det er ikke ubehagelig å se på Netrebko når hun synger, men kona er ikke like hekta.roffe skrev:Kommer an på hjemmekinoen...omholt skrev:
Mit oppsett har ett fokuspunkt: Lyttestolen. Det går an å høre på musikken fra anlegget andre steder i rommet også. Jeg antar at det er fordi herr Tangen har truffet ganske godt med spredningsegenskapene til de søte små.
B
Back_Door
Gjest
Kan man på generelt grunnlag si at nærfeltslytting er en løsning som følger av at man ikke har fått til samspillet mellom rom og høyttaler på en måte som tilfredsstiller sine egne preferanser? At produkter som kun kan yte sitt beste i en slik form for lytteposisjon, på en måte har spilt falitt i forhold til kjente utfordringer innen musikkpresentasjon?
(håper ikke dette blir oppfattet som en provokasjon..)
(håper ikke dette blir oppfattet som en provokasjon..
)
Jeg synes ikke de har spilt fallitt. Selv Gaia låt tross alt best i lyttestolen, mener jeg å huske.
Det er veldig vanskelig for meg å kalle mine egne høyttalere, Quad ESL-63 og Sf Guarneri H for falitterklæringer.
I likningen her ligger også preferanser. Snickers, du selv og OMF er tilhengere av å høre rommet, mens jeg, pks, RoDa og Bx ikke vil det.
Nærfeltslytting er en metode for å oppnå dette uten for store akustkktiltak i en vanlig stue. At stereoen samtidig kan gjøres mer kompakt er vel et pluss?
Det er veldig vanskelig for meg å kalle mine egne høyttalere, Quad ESL-63 og Sf Guarneri H for falitterklæringer.
I likningen her ligger også preferanser. Snickers, du selv og OMF er tilhengere av å høre rommet, mens jeg, pks, RoDa og Bx ikke vil det.
Nærfeltslytting er en metode for å oppnå dette uten for store akustkktiltak i en vanlig stue. At stereoen samtidig kan gjøres mer kompakt er vel et pluss?
B
Back_Door
Gjest
Jeg skal på ingen måte påstå at dine høyttalere er basert på en falitterklæring! Når jeg bruker så sterke ord, er det for å få litt fart og futt i diskusjonen.
Jeg kjenner heller ikke til noen høyttalere som ikke låter best i lyttestolen. Poenget mitt er grader. For meg er den typiske nærfeltslytting en form for litt krampaktig posisjon foran høyttalerne.
Min målsetting er å få lyttestolen så langt ut fra høyttalerne at det innebærer en mer komfortabel og normal posisjon. Hvor godt høyttalerne makter å spille på lag med rommet, avgjør da hvor langt ut lyttestolen kan posisjoneres. Dette er en generell betraktning, som vel kan være relevant uavhengig av personlige valg? Du har helt rett i at også Gaia låter best i sweetspot. Det vil være en umulig oppgave å klare å få lyden til å låte like bra over alt. Min påstand er at avansert bruk av teknikk bør ha til formål å gjøre samspillet mellom rom og høyttaler så bra at man slipper å sitte med ørene tett opp til høyttalerne. Du hadde vel selv heller ikke hatt noe i mot det? Temaet i denne tråden er basert på hvor vidt det er mulig.
En kompakt stereo vil selvsagt være et designmessig pluss i en stue.
Jeg kjenner heller ikke til noen høyttalere som ikke låter best i lyttestolen. Poenget mitt er grader. For meg er den typiske nærfeltslytting en form for litt krampaktig posisjon foran høyttalerne.
Min målsetting er å få lyttestolen så langt ut fra høyttalerne at det innebærer en mer komfortabel og normal posisjon. Hvor godt høyttalerne makter å spille på lag med rommet, avgjør da hvor langt ut lyttestolen kan posisjoneres. Dette er en generell betraktning, som vel kan være relevant uavhengig av personlige valg? Du har helt rett i at også Gaia låter best i sweetspot. Det vil være en umulig oppgave å klare å få lyden til å låte like bra over alt. Min påstand er at avansert bruk av teknikk bør ha til formål å gjøre samspillet mellom rom og høyttaler så bra at man slipper å sitte med ørene tett opp til høyttalerne. Du hadde vel selv heller ikke hatt noe i mot det? Temaet i denne tråden er basert på hvor vidt det er mulig.
En kompakt stereo vil selvsagt være et designmessig pluss i en stue.
Nok en gang:
Spredningskontroll er ikke for å fjerne rommets bidrag fullstendig, men for å kontrollere bidraget både i frekvens, mengde, tid og rom.
Spredningskontroll er ikke for å fjerne rommets bidrag fullstendig, men for å kontrollere bidraget både i frekvens, mengde, tid og rom.
Dette er OT, men det er nå engang slik at jo nærmere jeg sitter frontveggen, jo mer ser jeg av den formidable utsikten. ;D
Det finnes mange tagninger på spredningskontroll, altså måter å kommer videre fra hva man kan oppnå med en trad apekiste, som Gjallarhorna tross alt er. Linkwitz er inne på noe, men disse Orionhøyttalerne må plasseres først, og så får det møbleres etterpå. Her i huset ble høyttalerne plassert for å gi best mulige forhold for én lytter, minst mulig obstruksjon av annen bruk av rommet,og enklest mulig plassering av akustikktiltak (og best mulig utsikt, som nevnt).
Til Snickers: Sf var inne pånoe ganske smart når de (under Serblin) introduserte ringradiatoren med høy delefrekvens. En så velkontrollert avrulling off axis over 1kHz fra en apekiste har jeg ikke sett andre steder.
Det finnes mange tagninger på spredningskontroll, altså måter å kommer videre fra hva man kan oppnå med en trad apekiste, som Gjallarhorna tross alt er. Linkwitz er inne på noe, men disse Orionhøyttalerne må plasseres først, og så får det møbleres etterpå. Her i huset ble høyttalerne plassert for å gi best mulige forhold for én lytter, minst mulig obstruksjon av annen bruk av rommet,og enklest mulig plassering av akustikktiltak (og best mulig utsikt, som nevnt).
Til Snickers: Sf var inne pånoe ganske smart når de (under Serblin) introduserte ringradiatoren med høy delefrekvens. En så velkontrollert avrulling off axis over 1kHz fra en apekiste har jeg ikke sett andre steder.
Von Schweikert har jo også vektlagt dette på "apekister" i mange år. KEF, Amphion, Genelec, JBL, Klipsch, T+A, Tannoy, Usher, Piega og mange andre fortjener egentlig også å bli nevnt.
Det jeg ikke tidligere har sett fra "apekister" er spredningskontroll nedover i mellomtonen.
Det jeg ikke tidligere har sett fra "apekister" er spredningskontroll nedover i mellomtonen.
(Det jeg har sett av målinger på von Scweikert diskvalifiserer den på det viktigste: On axis frekvensgang. Men det er en annen diskusjon.)
Spredningskontroll nedover i mellomtonen er nytt med Gaia så vidt jeg vet. Jeg er spent på om du tenker å lage en konstruksjon etter de prinsippene som passer en som "bare skal ha nye høyttalere".
Spredningskontroll nedover i mellomtonen er nytt med Gaia så vidt jeg vet. Jeg er spent på om du tenker å lage en konstruksjon etter de prinsippene som passer en som "bare skal ha nye høyttalere".
De er nødt til å bli aktive så allerede der er jeg redd den tanken ryker.
Det har slått meg at en del nok er glad i et velfylt rack også.
B
Back_Door
Gjest
Der har du utvilsomt en fordel i forhold til meg. Min kjøkkendør er jo ikke den helt store musikalske inspirasjonskilde.. ;DValentino skrev:
B
Back_Door
Gjest
I en bransje der nytenking blir oppfattet mer som en trussel enn hjelp, er det ikke så lett.Valentino skrev:
Du får flest venner om du satser på tradisjonelle verdier. At en ressursperson som Tangen ikke lenger orker å delta på et forum som dette, sier kanskje en del i sammenhengen?
B
Back_Door
Gjest
Hvor langt er du kommet på veien fra teori til praktisk implementering?Snickers-is skrev:
Er dette interessant i forhold til store konstruksjoner som Gaia også, eller er det et hjelpemiddel for å oppnå kontroll i mindre konstruksjoner?
"Poenget med å kontrollere spredningen er derfor i stor grad å forsøke å fjerne noen av de tydeligste og mest avslørende signaturene høyttalere har av natur."
Hvor stor grad av en høyttalers totale signatur mener du kommer fra selve spredningsmønsteret? Eller sagt på en annen måte: Hvor stor del av en høyttalers kvalitet knytter du opp til dette? Vil denne signaturen normalt overskygge signatur som skyldes forsterkeri og elementvalg, over et visst nivå?
Jeg jobber med et element som skal være spesielt tilpasset slik bruk.Karma skrev:
Jeg tror det kan funke i store konstruksjoner, men det er en del ting som skal testes før jeg får endelig svar på hvor mye SPL man kan få ut av det, hvor god spredningskontrollen kan bli i praksis, hvordan overgangen til beaming blir osv. Det er helt klart at man kan erstatte midbassystemet i Gaia med en slik løsning, men med den kapasiteten Gaia har så er jeg ikke like sikker på om det vil bli noe mindre for det må ganske mange elementer til. Imidlertid er kapasiteten til 8-tommerne i Gaia veldig mye mer enn hva mange over hodet har behov for. Det gir jo også lav forvrengning, så skal man oppnå så lav forvrengning på for eksempel 120-125dB SPL så må man ha en del flere elementer om de ikke skal hornlades.Karma skrev:
Ble det forståelig?
Det kommer an på hvor mange andre parametre som i stor grad gir høyttaleren signatur. Har den veldig høy forvrengning vil det skinne gjennom. Om det bare er frekvensgang og spredningsmønster som er feil så er det jo kun frekvensgang av de to som kan korrigeres elektronisk. Ellers er jo frekvensgang den klart mest hørbare parameteren, mens en klar nr 2 er spredning.Karma skrev:
Med elektronisk korreksjon eller på annen måte ved å ha oppnådd jevn frekvensgang så vil det være briste eller bære.Karma skrev:
Definitivt, men elementvalg er også ganske avgjørende for spredningen.Karma skrev:
B
Back_Door
Gjest
Takk ,det ble langt på vei forståelig.Snickers-is skrev:
Jeg tolker det da slik at i en konstruksjon som f.eks. Gaia, er det ikke sikkert at det vil være bryet verdt. Diskusjonen rundt "signatur", er uansett interessant. Man har vel ofte en tendens til å misforstå bakgrunn for signaturer?
O
omholt
Gjest
Hva er årsaken til at dette med kontrollert spredning ikke har vært mer priotert? Er klar over en del merker legger vekt på dette, men virker ikke ut som om man går like langt som vi snakker om her. Og flere går motsatt vei med rundstålende eller omnipolar løsninger.
Har kontrollert spredning noen bakdeler foruten litt mindre "luft" (klang)? Er det slik at mange høyttalerprodusenter tenker at de fleste ikke hører på musikk i sweetspot og at det derfor er viktig med mye spredning?
Har kontrollert spredning noen bakdeler foruten litt mindre "luft" (klang)? Er det slik at mange høyttalerprodusenter tenker at de fleste ikke hører på musikk i sweetspot og at det derfor er viktig med mye spredning?
B
Back_Door
Gjest
Dette har også jeg ofte fundert på. At så mange kostbare anlegg krever store akustiske tiltak i rommet eller nærfeltslytting for å yte sitt beste. Det er jo ikke bare på messer at man opplever svært kostbare anlegg, der man ikke evner å få ut mer enn en mindre del av potensialet.
Når man ser hvor mye enkelte er villig til å bruke på f.eks. kabler for å forsøke å tweake i riktig retning, blir det et paradoks. En mulig forklaring kan være at produsenter har forstått at en viktig del av grunnlaget for hobbyen, og dermed markedet, er selve tweakingen? Dermed er mer skreddersydde løsninger mindre interessant..
Når man ser hvor mye enkelte er villig til å bruke på f.eks. kabler for å forsøke å tweake i riktig retning, blir det et paradoks. En mulig forklaring kan være at produsenter har forstått at en viktig del av grunnlaget for hobbyen, og dermed markedet, er selve tweakingen? Dermed er mer skreddersydde løsninger mindre interessant..
O
omholt
Gjest
Når veldige mange anlegg har dipper og topper mellom +10 til -20, så er det tragisk at så mange legger vekt på kabler og tweak framfor å gjøre noe med det som virkelig kan skape endringer.
K
knutinh
Gjest
Jeg tror at "revolusjonen" i hifi vil skje nedenfra og opp.Karma skrev:
Kjøpere som er mindre hifi-interesserte og har mindre pengebok opererer i et marked hvor forskjellen mellom fornuftig konstruksjon og dårlig konstruksjon kanskje er større, og har færre teknologiske kjepphester. Dessuten har de ekstra utfordringer i form av at alt må funke "out of the box", på tross av høyttalerplassering som er bestemt mer ut fra interiørdesign enn lyd.
Det er sånn sett et ideelt område for smarte teknologiske løsninger som øker opplevd ytelse i forhold til pris/utseende. De fleste store produsentene har råd til å putte inn mye utviklings-timer pr produkt, og produsenter som B&O kan i tillegg putte inn dyre råvarer så lenge de opprettholder design og ease of use som kundene forventer.
-k
Jeg ble litt tilfeldig klar over dette selv. Det startet med at jeg oppdaget at en del B&W-høyttalere hadde en signatur som jeg fant igjen på andre høyttalere med toppmontert diskant. Jeg fikk mer vann på mølla da jeg begynnte å se på hvordan bånddiskanter låt i ulike rom, samt hvordan store bass/mellomtoneelementer påvirket mellomtonen i ulike rom. Etter å ha testet en del antakelser med hornhøyttalere, dipoler, elektrostater og rundstrålere begynnte brikkene å falle på plass. Jeg testet mange ulike waveguider og horn på relativt små elementer, og det var omtrent der jeg var da Karma kontaktet meg i 2006.omholt skrev:
Det har alltid vært noen som har jobbet litt med spredningskontroll i markedet, men veldig få har gjort noe særlig med det i området 20-500Hz. Jeg opplever at noen aktører i bransjen er i en slags endring og det er ingen tvil om at det har vært en økning i bevisstheten rundt dette foruten det jeg personlig har jobbet med. Med andre ord tror jeg nok dette er en trend som begynner å få fotfeste.
Men jeg vet sannelig ikke hvorfor den har startet akkurat nå på global basis.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Mulig jeg er litt inhabil, men jeg tror kanskje både forhandlere og forbrukere er blitt mer klar over rommets bidrag og at vi oppfatter lyd "fra alle kanter" etter at surroundlyd med flere høyttalere har begynt å få fotfeste. Før surroundlyden gikk det mye i perfekt direktelyd og minst mulig rombidrag gjennom demping av førsterefleksjoner. Det sistnevnte er fortsatt noe jeg har tro på for opplevelsen av knivskarp presisjon i lydbildet, men rombidraget må også være med for å gi størrelse og luft til lydbildet.Snickers-is skrev:
Eller for å si det på en annen måte: Hjemmekino med surround har åpnet markedet for nytenkning også innen tradisjonell musikkgjengivelse i stereo.
K
KindOfBlue
Gjest
Det tror jeg du har rett i, roffe. Men jeg tror dette også er forbundet med langt enklere prosesser for romkorrigering, med de muligheter som DSP tilbyr. For bare et par år siden var dette fortsatt meget dyrt, nå "slenges det med" som standard i selv billige receivere for surround.
Forhandlerne merker at dette er noe kundene vil ha, og følgelig kjenner produsentene sin besøkelsestid. Fra ståstedet til en komponentprodusent er det fornuftigere å få kunden til å legge pengene i up-spec'ed komponenter enn i akustiske tiltak i rommet (og sannsynligvis også langt mer positivt mottatt av resten av familien.)
Forhandlerne merker at dette er noe kundene vil ha, og følgelig kjenner produsentene sin besøkelsestid. Fra ståstedet til en komponentprodusent er det fornuftigere å få kunden til å legge pengene i up-spec'ed komponenter enn i akustiske tiltak i rommet (og sannsynligvis også langt mer positivt mottatt av resten av familien.)
O
omholt
Gjest
Ser at audiophile.no kåret Dynaudio Confidence C4 som beste høyttaler på messen i Munchen. Er dette en høyttaler med waveguide? Leser i hvert fall at den har begrenset med refleksjoner fra gulv og tak. Må prøve å få lyttet til den hvis Hifi Centeret har den inne.
http://www.hificenter.no/shop_item.cfm?path=177,178&id=353
http://www.hificenter.no/shop_item.cfm?path=177,178&id=353
Ja, digital romkorreksjon har nok kanskje hjulpet en del på bevisstheten ift hva rommet gjør så det er vel en logikk der ja.