Mange "jazzlegender" som nevnes i denne tråden.
Personlig så synes jeg mange av jazztromisene er litt sånn show off - instrument ronkere, jada de har veldig bra chopps og alt det der, men jeg savner litt fokus på det fundamentale.
"god is in the details" er et uttrykk jeg synes passer bra for musikere, hvis det blir for mye virr-varr og egokjør så drukner brilliansen i kaoset.
Jeg har ikke noe imot trommiser som spiller head - on slik som f.eks Stewart Copeland eller Dave Grohl, men det er det med kunsten å holde tilbake jeg beudrer mer enn de som ikke klarer å holde seg slik som f.eks Dave Weckl.