Ny pressinger (180gram) vs gamle 1st/2nd.. press

[lacerta]

Hei,

Vurdere å ha komplett vinylsamling av noen utvalgte band (70-tallet). Ser at mange har re-utgitt album på vinyl (180gram) i nyere tid og de kan da kjøpes "nye". Hvordan er kvaliteten på disse kontra pressingene fra 70-tallet?
Er usikker om jeg skal handle de brukt på ebay, eller kjøpe de nye på platebutikken.

 

[Vidar P]

Hvilke band? Og hvilke pressinger? Det er så ymse hvor bra remasteringene og pressingene er.

Jeg kan være behjelpelig med å fortelle om spesifikke utgivelser, men spørsmålet ditt er det helt umulig å generalisere omkring.

Mvh Vidar P

 

[lacerta]

Tenkte å starte med de seks første albumene til AC/DC (Bon Scott), og det står mellom re-issue (Epic Records) eller tidlig pressinger fra 70-tallet (Atlantic Records).

 

[Vidar P]

Jeg har denne sorte Epic-boksen med AC/DC komplett (til Razors Edge), og mange av de originale skivene.

http://store.acousticsounds.com/browse_detail.cfm?Title_ID=12580

For å være ærlig så låter den bra, rent og åpent, og har bra dokumentasjon med fine innercover osv.
Men jeg synes nok at enkelte av mine originaler låter en anelse "feitere" og varmere; det er noe som skjer når man remasterer slik musikk; heavy metal har en tendens til å låte best på original analogmasteret vinyl synes nå jeg da.

Dette er en boks man kjøper for å gjøre livet lettere, ikke fordi den låter noe bedre enn originalene. Den låter bedre enn cd-remasteringer jeg har hørt, men har altså ikke helt den feite flotte analoge lyden som tidlige originaler hadde. Men en svært bra boks uansett. Imo.

Mvh Vidar P

 

[lacerta]

Ok, takk for svar. Har de på cd allerede, så kan enkelt høre de. Men er vel egentlig ute etter den feite lyden du beskriver. Når det gjelder tidlige orginal utgivelser, er det noe særlig forskj på 1st press og påfølgende pressinger?

 

[Vidar P]

Ok, takk for svar. Har de på cd allerede, så kan enkelt høre de. Men er vel egentlig ute etter den feite lyden du beskriver. Når det gjelder tidlige orginal utgivelser, er det noe særlig forskj på 1st press og påfølgende pressinger?

Nei ikke lydmessig i min erfaring. Men hva samleverdi angår så har jo førsteutgivelser potensiale for å bli mer verdifulle. Senere pressinger (gjenutgivelser) kan være noe redusert, men det er svært vanskelig å generalisere.

Det er et lite poeng å merke seg hvor LP'en er presset; en russisk pressing av Back in Black kan være svært verdifull for samlere, men vil slett ikke nødvendigvis låte særlig bra. US og UK pressinger er generelt sett (og grovt overforenklet) ofte gode hva rock angår, engelske plateselskaper kjøper man gjerne tidlige engelske pressinger fra, ditto for US plateselskaper.

Mvh Vidar P

 

[lacerta]

Ok, skjønner. Da får jeg følge litt med på ebay og håpe det kommer noen tidlige pressinger i mint/ex kondisjon

 

[olaps]

Hvilke band? Og hvilke pressinger? Det er så ymse hvor bra remasteringene og pressingene er.

Jeg kan være behjelpelig med å fortelle om spesifikke utgivelser, men spørsmålet ditt er det helt umulig å generalisere omkring.

Mvh Vidar P

Helt korrekt, her spriker nok resultatene.......

Må ellers, helt generelt, si at man ikke skal la seg "blende" av alt skrytet om 180 grams-pressinger. Greitt at det er tykkere skiver som BURDE være greiere å få til rent "mekanisk" sett pga økt masse (stivhet), men både remastringer OG helt nye utgivelser har enkelte ganger skuffende lydkvalitet ift det man burde kunne forvente. 180 gram er IKKE ensbetydende med audiofil-kvalitet.
Og mht alle plater, det være seg vinyl eller CD, så er det tross alt opptakskvaliteten som er bestemmende for hvor godt sluttresultatet KAN bli...........

Mvh

 

[ch]

hei,
Vidar P sin kommentar på at det er ymse, er helt korrekt.
Det er vanskelig å generalisere, og man må stort sett prøve seg litt fram. Og så gjelder å ha litt flaks i å finne akkurat den pressingen med god lyd. For det varierer, og det er ikke nødvendigvis 1. pressingen som har best lyd, eller litt mer presist; senere pressinger kan godt ha meget tilfredsstillende lyd.

Likevel, jeg vil prøve på et par enkle kjøreregler;
- original eller tidlig pressing fra det landet som artisten kommer fra er ofte minst like god eller bedre enn senere utgivelser. Spesielt gjelder dette selskap kjent for god lyd. Jeg har (nesten) aldri blitt skuffet av tidlige britiske Island pressinger f.eks.
- enkelte gjenutgivelses selskap holder en mye høyere standard enn andre. Eks. Speakers Corner og Classic records. Her er kvaliteten så god at suget etter en original blir (nesten) borte.

lykke til.

mvh

 

[Voff]

- original eller tidlig pressing fra det landet som artisten kommer fra er ofte minst like god eller bedre enn senere utgivelser. Spesielt gjelder dette selskap kjent for god lyd. Jeg har (nesten) aldri blitt skuffet av tidlige britiske Island pressinger f.eks.

Jeg har faktisk ALLTID blitt skuffet over tidlige Island pressinger! (Hvordan definerer du tidlig forresten?). Amerikanske "Antilles" pressinger av de same utgavene låter mye bedre. Senere, på midten av 70-tallet var Island de dårligste pressingene du kunne få fra England med hensyn på støy (Sammen med RCA; ble de presset på samme sted mon tro?). Har noen kommet over en støyfri utgave a Jade Warriors "Waves" på UK vinyl (retorisk spørsmål)?

 

[Voff]

Må ellers, helt generelt, si at man ikke skal la seg "blende" av alt skrytet om 180 grams-pressinger. Greitt at det er tykkere skiver som BURDE være greiere å få til rent "mekanisk" sett pga økt masse (stivhet), men både remastringer OG helt nye utgivelser har enkelte ganger skuffende lydkvalitet ift det man burde kunne forvente. 180 gram er IKKE ensbetydende med audiofil-kvalitet.

Enig. Men synes at man kan spore en trend. LP blir i økende grad et audiofilt medium som kjøpes av folk som krever kvalitet i lyd og cover reproduksjon. Plateselskapene ser markedet og gjør nødvendige trekk. Selv store selskaper som Warner og Sony har begynt med vinylreutgivelser der de gjør et nummer av at kvaliteten skal være så tro mot masteren som mulig og reklamerer med half speed mastered (Warner) bla i tillegg til heavy vinyl (har ikke sjekka disse Sony + Warnerutgivelsene ennå). I dagens internettsamfunn, blir substandard vinylreutgivelser snart avslørt.

 

[Joar]

Jeg var å kjøpte Black Sabbath - Paranoid i dag. Står NEMS på coveret.

Noen meninger? Ser ikke ut som det er en nypressing.

Går det an å finne ut noe ved å skrive inn plate nummeret et sted?


Joar

 

[ch]

- original eller tidlig pressing fra det landet som artisten kommer fra er ofte minst like god eller bedre enn senere utgivelser. Spesielt gjelder dette selskap kjent for god lyd. Jeg har (nesten) aldri blitt skuffet av tidlige britiske Island pressinger f.eks.

Jeg har faktisk ALLTID blitt skuffet over tidlige Island pressinger! (Hvordan definerer du tidlig forresten?).

Tidlig; Pink Island fram til sent 1970, deretter Pink Rim (eller også kjent som Sun Ray) fram til ca. 1975. Først og fremst.
Min erfaring (sitat over) gjaldt lydkvalitet (som selvsagt varierer en del), ikke teknisk kvalitet på pressingene - men opplever forøvrig også den som helt ok.

 

[Bartesam]

Jeg var å kjøpte Black Sabbath - Paranoid i dag. Står NEMS på coveret.

Noen meninger? Ser ikke ut som det er en nypressing.

Går det an å finne ut noe ved å skrive inn plate nummeret et sted?


Joar

NEMS er en seinere Uk press det fra midten av 70 tallet. Originalt ble den gitt ut på Vertigo Swirl sin 6360 *** serie i 1970. Alle de fire første Black Sabbath skivene ble gitt ut på den labelen

 

[Vidar P]

Kan også bekrefte at de originale (white label) Vertigo'ene låt veldig mye bedre enn NEMS'ene, iallefall der hvor jeg har dubletter.

Mvh Vidar P

 

[Bartesam]

Har en del Vertigo Swirl som senere ble gitt ut på Bronze og Island, og de låter ikke så bra som førsteutgivelsene. Tror det var EMI som presset for Island den gangen. EMI brukte gjerne A 1U / B 1U på endelsen av matrisenummerene, og det samme gjørde Island og Bronze som ble distrubuert under Island den gangen

 

[rico]

NEMS platene er ikke så bra som originalplatene på Vertigo, enig i det, men Rhino har gitt ut Paranoid og den er en meget bra erstatning når du ikke får tak i originalen.

http://store.acousticsounds.com/browse_detail.cfm?Title_ID=14555

Ellers så er jeg enig i at det er mye "Audiofile pressinger" som ikke er "up to spec" der ute, det sikreste en gjør er å kjøpe plater fra de seriøse selskapene som har holdt på en stund og gang på gang viser at de kan kunsten. Synes det er kommet ut mye "hastverkarbeid" bare det siste året.

 

[Bartesam]

Ta DSOTM med Pink Floyd. Den er presset i et utall forskjellinge represser opp gjennom årene, men Uk førstepress med lysblå triangel på etiketten går for å være den beste.

 

[Joar]

Ja ja, Paranoid kostet bare 99 kroner.

Man får vel det man betaler for...

 

[Audiophile-Arve]

Ta DSOTM med Pink Floyd. Den er presset i et utall forskjellinge represser opp gjennom årene, men Uk førstepress med lysblå triangel på etiketten går for å være den beste.

Vel, her må ein nyansere ein del. DSOTM si MoFi-utgåve (vanleg halvfarts, UHQR-en såg eg meg aldri råd til) er meir detaljrik og langt meir nyansert både dynamisk og når det gjeld lydbilete. Men ho manglar trøkket. Dette høyrer du svært lett ved klokkekiminga. Plasseringa av "instrumenta" er langt betre på MoFi. Men den dynamiske utladninga er ikkje så overveldande som på originalen.
Det er to ulike presseseriar av den med lyseblå triangel. Dei aller fyrste har ein del overflatestøy, men dei andre er mykje stillare. Om enn ikkje så stille som MoFi (og vi kan vel tenkje oss kva UHQR kan levere når det gjeld dette).

Pink Floyd slapp forresten elendig fyrstepress av Wish you Were Here, Det vart betre seinare, og så forverra det seg mot slutten av vinylalderen ut over 80-talet. Beste pressing av denne eg har vore bort i, er engelske Nimbus, som har gjeve ut fantastiske innspelingar med sterkt forbetra kvalitet på pressingane. (Eg har så langt aldri høyrt ei dårleg Nimbus, og dei ga ut svært mykje. Diverre har eg berre nokre få av desse, eg skulle sjølvsagt vore meir om meg)

Klassisk musikk er eit kjempestudie. Men med visse unntak er det svært fornuftig å kjøpe nypressingar. Du får iallfall den rette framføringa, og om du ikkje er uheldig (som mange har vore, har eg høyrt. Sjølv har eg med eitt unntak gått klar dette), er det ganske støyfri vinyl.
Tredimensjonaliet og dynamikk er derimot faktorar det er uråd å seie noko generelt om, som Vidar P seier.

 

[Bartesam]

Nimbus produserte veldig gode cd pressing er også de.Har noen cd produsert av Nimbus fra midten av 80 tallet. Står seg bra ennå de....Litt off topic dette :-\

 

[rico]

Det kommer stadig flere re-utgivelser av store utgivelser fra 70 tallet, nå også ELP "Brain salad...", kjenner ikke til Shout factory men det sies i annonsen at UK original masters er brukt. Uansett hvis en ikke har denne, eller har slitt ut originalen så er det kanskje verdt å prøve den ut, dette er jo en av de virkelig STORE 70 talls prog plater.

http://store.acousticsounds.com/browse_detail.cfm?Title_ID=53949

 

[Joar]

Jeg har lyst på Led Zeppelin IV på vinyl...

Ser 200 grams versjonen koster 129 dollar hos Acoustic Sounds.

På ebay.co.uk fant jeg en 180 grams Warners Germany versjon til 28 dollar...

Hvor mye "bedre" er den dyre i forhold til den billige , mon tro?

 

[Vidar P]

Er LZ out-of-print allerede gitt... ? Jøje meg, jeg synes ikke det er lenge siden jeg kjøpte de. Classic's LZ er suverene iallefall, såpass kan jeg si. Dernest ville jeg ha valgt en tidlig original vinylutgivelse.

PS; Classic kommer av og til med nye opplag av plater som er OOP, da vil LZ IV koste rundt $30 i så fall. Ikke noe lystig å ha betalt blodpris på pugermarkedet da.

Ellers er et generelt velment råd å kjøpe disse platene fra Classic og andre liknende selskaper når de kommer ut. Da er de gjerne relativt billige.

Mvh Vidar P

 

[Bartesam]

Har de fire første Zeppelin på plomme-rød UK Atlantic førstepress, og de låter meget bra de. Har også Zeppelinboksen Mothership som er mastret av Stan Ricker(ex mastering engineer for MoFi), og de er vel bedre på noen parametere, og til en pris på under 500 spenn da jeg kjøpte boksen er det et veldig godt kjøp. Er noe eget med førstepresser da, men de koster også en del hvis en ikke har hatt de fra de var nye da

 

[Joar]

Er LZ out-of-print allerede gitt... ? Jøje meg, jeg synes ikke det er lenge siden jeg kjøpte de. Classic's LZ er suverene iallefall, såpass kan jeg si. Dernest ville jeg ha valgt en tidlig original vinylutgivelse.

Aha, så det er derfor den er så mye dyrere!
Vet ikke om jeg klarer å vente på re-issue....

Fant en Atlantic nr Sd19129 1971. Hva tror du om den? Er det en tidlig original utgivelse?


Bartesam:
Ja Mothership er absolutt en mulighet, men så er det kjekt å ha hele album (synes jeg) ;D

 

[Bartesam]

Da bør du kaste deg på ebay.co.uk og kjøpe deg pressingene på plomme-rød Atlantic. Er du heldig så får du et eks til en grei pris som kanskje bare trenger en vask for å spille godt. Var god vinyl i de pressingene som ble presset før oljekrisen i 1973 Atlantic skiftet etikett i 1972 da Kinney Group tok over distrubusjonen fra Polydor Uk

 

[Joar]

Når du sier plømme rød atlantic, så mener du selve labelen, ikke sant?
Dvs selve plata er svart.

Joar

 

[Bartesam]

Stemmer det

 

[Joar]

Oh yeah 8)

 

[ch]

Har drevet og sammelignet forskjellige pressinger av Yes - Fragile og Close To The Edge

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=30539.msg588637#msg588637

Ingen tvil om at der er forskjell mellom pressingene, en observasjon som stort sett gjelder for de fleste utgivelser.
Hva man foretrekker blir avhengig av anlegg, hørsel og preferanser, men en god original/tidlig pressing burde generelt alltid være av interesse, så kommer man over en til en fornuftig pris....

Selv fortrekker jeg for de 2 titlene nevnt over, i begge tilfeller US Atlantic pressingene. Helt standard vare, og sannsynligvis ikke så vanskelig å få tak i. UK Fragile pressingen er også god.
De nye 180g versjonene er ikke noe spesielt bra, men får man ikke tak i annet, er de absolutt ok.
Merk også at en '80 talls tysk pressing av CTTE var den dårligste.

mvh

 

[ch]

En interessant diskusjon på Steve Hoffman forumet om
"Michael Fremer reviews the Speakers Corner STEVIE WONDER "Songs in the Key of Life"*";

http://www.stevehoffman.tv/forums/showpost.php?p=4213023&postcount=101

linken skal peke til Fremer sin kommentar til Maarten de Boer som var "mastering engineer" på utgivelsen.
Fremer sin review finnes her, men nå editert etter diskusjonen på SH forumet;

http://www.musicangle.com/album.php?id=726&page=1

mvh

 

[Skink_123]

Har drevet og sammelignet forskjellige pressinger av Yes - Fragile og Close To The Edge

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=30539.msg588637#msg588637

Ingen tvil om at der er forskjell mellom pressingene, en observasjon som stort sett gjelder for de fleste utgivelser.
Hva man foretrekker blir avhengig av anlegg, hørsel og preferanser, men en god original/tidlig pressing burde generelt alltid være av interesse, så kommer man over en til en fornuftig pris....

Selv fortrekker jeg for de 2 titlene nevnt over, i begge tilfeller US Atlantic pressingene. Helt standard vare, og sannsynligvis ikke så vanskelig å få tak i. UK Fragile pressingen er også god.
De nye 180g versjonene er ikke noe spesielt bra, men får man ikke tak i annet, er de absolutt ok.
Merk også at en '80 talls tysk pressing av CTTE var den dårligste.

mvh

Stor forskjell på pressinger ja, oi, da burde jeg kansje ha beholdt de amerikanske pressingene av Yes

 

[anekdoten]

Jeg var å kjøpte Black Sabbath - Paranoid i dag. Står NEMS på coveret.

Noen meninger? Ser ikke ut som det er en nypressing.

Går det an å finne ut noe ved å skrive inn plate nummeret et sted?


Joar

NEMS er en seinere Uk press det fra midten av 70 tallet. Originalt ble den gitt ut på Vertigo Swirl sin 6360 *** serie i 1970. Alle de fire første Black Sabbath skivene ble gitt ut på den labelen

Jeg òg har noen NEMS-pressinger av tidlig Black Sabbath - og det er ikke noe å hoppe i taket av. Så der er jeg helt på linje med Vidar P.

 

[Fidelio]

En interessant diskusjon på Steve Hoffman forumet om
"Michael Fremer reviews the Speakers Corner STEVIE WONDER "Songs in the Key of Life"*";

http://www.stevehoffman.tv/forums/showpost.php?p=4213023&postcount=101

linken skal peke til Fremer sin kommentar til Maarten de Boer som var "mastering engineer" på utgivelsen.
Fremer sin review finnes her, men nå editert etter diskusjonen på SH forumet;

http://www.musicangle.com/album.php?id=726&page=1

mvh

Steve Hoffman-forumet er jo det beste forumet ever. Hvor ellers finner man Michael Fremer og Steve Hoffman diskuterende hvilke pressinger som er best?