Mange av de gamle mest kjente produsentene av rør, slik som Telefunken, Mullard, Tung-Sol og Genalex, ble lagt ned da rør møtte sitt midlertidige endelikt i møte med transistoren for noen 10-år siden. Siden de ikke er beskyttede varemerker lenger, blir det nå produsert russiske rør som benytter disse gamle rørnavnene. Jeg kjenenr ikke til at dette er gjort av kinesiske produsenter, men jeg kan ikke være sikker. Jeg har antatt at grunnen til at mange amerikanske fabrikanter benytter russiske rør i sine konstruksjoner de siste årene er, at en av de to største (min antagelse) rørprodusentene de siste årene er Electro-Harmonix i Russland. Før het de vel Sovtek, som i sin tid overtok produsjonen av Svetlana da de la ned sin rørproduksjon for noen 10-år siden - på 90-tallet?
Electro-Harmonixs er etter det jeg vet eid av New Sensor i USA, New York. Prøv å Google New Senson Corp, så kan du lese alt om dem og produktene deres.
Hifi entusiaster som har kommet inn i rørverden nå i de senere åra, vet kanskje ikke forskjellen på gamle europeiske rør fra ca 1950-1970-tallet og de nyproduserte fra Russland med samme navn. Noen snakker om at de nye russiske røra er fake, men det er det ikke etter mitt syn. Det er åpenbart når en ser på eskene at de er nye, da pappen og det glansa trykket på eskene er veldig forskjellig fra de gamle eskene med mattere farger osv. Og ikke minst står det gjerne Made in Russia på selve røra. Det er ikke forbudt å friske opp gamle varemerker, men lydmessig kan det noen ganger være som å lage en Lada og sette Ferarri-merke på den. En Lada er og blir en Lada uansett hvordan en merker den. En mer vellykket fornying av et gammelt hedersnavn i bilverden er vel Bugatti...
Jeg har noen gamle Telefunken ECC801S, 802S og 803S liggende, og det har hendt at noen med kort fartstid i denne hobbyen ikke kan fatte at noen vil betale så dyrt som de gjør for et 60-talls Telefunken 803S-rør, når JJ lager helt nye til rundt 10% av prisen...!!! I en bisetning kan det nevnes at Telefunken ECC803S rør har bli klokket inn på mer enn 100 000 timer kontinuerlig bruk i radiosendere som stod plassert utilgjengelig til. Hvis du spiller musikk 3 timer hver dag, så bruker du ca 100år på å nå det timetallet.Da blir ikke prisen per time så høy.
Selv om de gamle røra i noen tilfeller koster en del mer enn de russiske og kinesiske nyproduserte, må en også se på levetiden til de ulike røra. Etter min erfaring er en del av de gamle signalrøra, spesielt Telefunken ECC83 (Smooth Plate), meget holdbare og varer i tiår i forsterkere som er i normalt jevnt bruk hos flere av mine bekjente. Dersom et slikt rør koster rundt 1500-2000kr, så er det 50-100% dyrere enn det russiske eksempelet, Genalex 12AX7, lenger oppe tråden her, men hva om Telefunken varer 4-5 ganger lenger, eller enda mer? Livslengden er i mange tilfeller kanskje ikke så viktig for hifi-folk, da mange skifter utstyr så ofte at de aldri rekker å slite ut signalrøra før apparatet ligger ute for salg her på Sentralen. De som tar seg bryet med å Google "best ECC83 12AX7" og kikker på de som skriver grundig om dette vil nok lære et par ting temaet. Så langt har jeg bare snakket om signal og småsignal-rør. Effekt-rør er noe helt annet da de som oftest slites ut mye raskere enn signaløra. De som f.eks. har en McIntosh MC275 har vel 7 signalrør type ECC81 og ECC83 og 4 KT88 eller 6550. Det skulle ikke forundre meg om de som har Telefunken ECC81 og ECC83 må skifte utgangsrør flere ganger før de må skifte signalrør. Da forutsetter jeg at signalrøra er målt og holder spec da de ble satt inn.
Hvis en tenker på dagens politiske situasjon, så er det nok litt krevende, fra et etisk/politisk ståsted, å velge hvor en skal kjøpe de neste nyproduserte røra fra, da de aller fleste produseres i Russland og Kina, med noen få unntak i USA og Tsjekkia. Det er bare det at gamle utgangsrør blir vanskeligere og vanskeligere å finng, og at prisen på de ofte er ganske høy slik som for de originale Genalex/GEC KT88, som nå gjerne koster mellom 2000-4000kr per stykk i spennet mellom brukte og nye i esker - se opp for rør med lekkasjer (brummer), som indikeres av at sølvbelegget i toppen og på siden av røret gjerne fader bort og blir tynt og regnbuefarget. Jeg har sett mange slik til salgs opp gjennom åra til en høy pris.
Jeg anbefaler alle å Google det de lurer på og velge artikler som drøfter problemstillinger og ikke bare slår fast den ene store sannheten.
Noe en kan ha i tankene når en leser amerikanske artikler, er at USA først og fremst var selvforsynte da de hadde mange store rørprodusenter som leverte hovedsakelig til militæret og til telecom industrien, men også til entertainment slik som kino, og etter hvert til konsumenter til hjemmebruk. USA valgte i stor grad andre typer signalrør enn Europa. Det ble sagt at USA i denne sammenhengen er bygd på 6SN7 og 6SL7, mens Europa ble bygd på ECC-rør. Det kan i noen grad farge synspunktene til amerikanske skribenter som "bader" i amerikanske billige rør, mens de ikke har tilgang til europeiske rør på samme måten. Av og til skriver hifi-journalister om gamle europeiske rør. Et eksempel er TAS-287 oktober 2018 i en test skrevet av Andre Jennings om Zesto Tessera RIAA av. På side 56 drøfter han forskjellen på JJ ECC83, Mullard, Siemens og Telefunken. Drøftingen er pro og con for de ulike røra, og er absolutt noe å bli klok på. Zesto er designet og voicet med JJ-rør, men en kan bruke gamle (NOS) rør til å krydre lyden i den retningen en ønsker, skriver Jennings. Han beskriver altså ikke forskjeller som om du skifter bil fra en Nissan Micra til en Porsche 911, men mer subtile forskjeller, om enn lette å høre. Godt å vite, da det etter hvert vil bli meget vanskelig å finn gamle orignale utgangsrør i det minste. Småsignalrør finnes det så mye av, og de vare ofte så lenge, at jeg vil tro at vi ikke vil gå tomme i min levetid.
Lykke til med rørlyd, med alle sine feil og utfordringer er det allikevel den eneste lyden jeg vil ha når jeg høre på musikk hjemme!
Mvh JBH