Til min store overraskelse har den fått spilletid i casa baluba. Mer enn noen annen Pink Floyd siden jeg fikk en kopi av en god venn forrige juleferie. Det er ikke slik at jeg synes den er like god eller bedre enn noen av deres plater fra seksti- og syttitallet, men den har behaget meg mer det siste året. De andre har jeg hørt så mange ganger opp gjennom årene at de sjelden spilles. Derfor er faktisk denne og Waters Amused To Death oftere spilt.