S
Syncrolux
Gjest
Jeg opplever ikke at det går ut over dybden her hos meg heldigvis.
Det er ikke noe feil ved det. Det er bare det at man går på kompromiss med andre ting. Man får liksom ikke i pose og sekk og det blir litt smak og behag.Hva er feil med et bredt panorama??
Dette er nettopp her han Hansen glemmer at dette er romavhengig og grunnen til at han ikke imponerte meg. Dessuten dette med miksingen viser hvor lite denne karen egentlig forstår. Massevis av hint gjennom hele videoen som avslører ham.Det er ikke noe feil ved det. Det er bare det at man går på kompromiss med andre ting. Man får liksom ikke i pose og sekk og det blir litt smak og behag.Hva er feil med et bredt panorama??
Jeg har som sagt altid likt stort (panorama) lydbilde selv, men som Charlie Hansen sier blir ikke lydbildet like solid. Det kan i mange tilfeller også gjøre detaljer litt diffuse. Charlie mener også at selve timberen i instrumenter kommer best frem ved å plassere HT nærmere hverandre. Det har vel litt med at man får litt mer fylde og som igjen gjør at det kan låte mer naturlig (behagelig)
Merket at skaptrommeslag ble mer tydlig, med mer trøkk ved å ha HT nærmere hverandre. Spes.. ting i midten får mer soliditet.
Som det også blir nevnt i foredraget er det meste mikset ved nærfelts monitorer. Det betyr at den som skrur og mikser, mastrer lyd ikke sitter i nærheten av noe trekant men mye nærmere HT. Ikke fordi det nødvendigvis har en stor betydning men det er kanskje noe å tenkte på.
Vel, de gutta er kompiser. Det er helt klart at Hansen stort sett bare er med på å bekrefte det han andre sier og om han er enig osv.Dette er nettopp her han Hansen glemmer at dette er romavhengig og grunnen til at han ikke imponerte meg. Dessuten dette med miksingen viser hvor lite denne karen egentlig forstår. Massevis av hint gjennom hele videoen som avslører ham.Det er ikke noe feil ved det. Det er bare det at man går på kompromiss med andre ting. Man får liksom ikke i pose og sekk og det blir litt smak og behag.Hva er feil med et bredt panorama??
Jeg har som sagt altid likt stort (panorama) lydbilde selv, men som Charlie Hansen sier blir ikke lydbildet like solid. Det kan i mange tilfeller også gjøre detaljer litt diffuse. Charlie mener også at selve timberen i instrumenter kommer best frem ved å plassere HT nærmere hverandre. Det har vel litt med at man får litt mer fylde og som igjen gjør at det kan låte mer naturlig (behagelig)
Merket at skaptrommeslag ble mer tydlig, med mer trøkk ved å ha HT nærmere hverandre. Spes.. ting i midten får mer soliditet.
Som det også blir nevnt i foredraget er det meste mikset ved nærfelts monitorer. Det betyr at den som skrur og mikser, mastrer lyd ikke sitter i nærheten av noe trekant men mye nærmere HT. Ikke fordi det nødvendigvis har en stor betydning men det er kanskje noe å tenkte på.
Edit: Var det egentlig Hansen som serverte dette? Var det ikke han andre gjøken? Hansen oppfattet ikke jeg som så kategorisk som han gapatrosten
Du mener frontvegg antagelig, den som er bak høyttalerne.Syncrolux: Skal du ha skikkelig dybde må man ha laaang avstand fra HT til bakvegg. Det sier også Charlie Hansen i foredraget og det er helt klart noe jeg også har ærfart selv.
Jeg har lest litt om dette, men har ikke dannet meg noen klar oppfatning. Tror ikke det finnes noen konsensus blant ekspertene. Jeg har en mistanke om at manisk flat frekvensrespons er mindre viktig for stereoperspektivet ("imaging") enn ting som lav forvrengning og god oppførsel i tidsdomenet. Men her bare spekulerer jeg.Har ikke disse perspektivene i lyden direkte sammenheng med frekvensrespons? Hevelse i området 1- 4 khz bringer musikerne lenger frem på scenen, dipp gir deg følelsen av å sitte lenger bak i salen. Heving i området 10- 14 khz gir inntrykk av luftighet om jeg husker rett osv.
Hvilket kriterie er det som gir bredde og dybde? Jevn og god spredning off axis og langt etterslep av refleksjoner fra frontvegg?
Temmelig sikker på at jeg har lest/hørt Paul Burton si noe om disse tingene, at man relativt enkelt kan se på tall hvordan dette vil høres ut.
Ikke nødvendigvis. Om du har sikret at høyttalerne har tilnærmet like betingelser og at rommet er noenlunde temmet sitter du egentlig igjen med en ren og monofonisk attenuasjon. Og det er faktisk omvendt, fokuset forsvinner ved å ha høyttalere for nærme hverandre, du mister massevis av plasseringsinfo, den store scenen blir til en krakk hvor musikkeren sitter fastlåst. Forresten mange som sikkert innbiller seg at man får en bredere sweetspot ved stor separasjon, det er også det motsatte av virkeligheten jeg opplever, men dette er en individualsport, så bare jeg får plass er alt greit.Vel, de gutta er kompiser. Det er helt klart at Hansen stort sett bare er med på å bekrefte det han andre sier og om han er enig osv.
Jeg ska gi deg noe å tygge på.
Hvis du gjør et opptak og panorerer det du har rundt omkring i lydbildet er det naturlig at mye havner i senter. Bass f.eks panorer man nesten aldri ut til sidene. Flere grunner til det. Ta f.eks vokal så vil man som regel ha det i midten for at det skal få mest mulig fokus.
Når man flytter HT veldig langt ut til siden er det ikke da også veldig sansynelig at midten blir mindre fokusert enn om man setter de nærmer hverandre ? Sjansen for det er i det minste veldig stor mener nå jeg.
Vi snakker ikke om å sette HT helt inntill hverandre. Dette blir litt kverulering ANM. Vi snakker relativt små justeringer. I det store å hele har jeg sett så mye rart gjennom min fartstid som hi-fi entusiast.Ikke nødvendigvis. Om du har sikret at høyttalerne har tilnærmet like betingelser og at rommet er noenlunde temmet sitter du egentlig igjen med en ren og monofonisk attenuasjon. Og det er faktisk omvendt, fokuset forsvinner ved å ha høyttalere for nærme hverandre, du mister massevis av plasseringsinfo, den store scenen blir til en krakk hvor musikkeren sitter fastlåst. Forresten mange som sikkert innbiller seg at man får en bredere sweetspot ved stor separasjon, det er også det motsatte av virkeligheten jeg opplever, men dette er en individualsport, så bare jeg får plass er alt greit.Vel, de gutta er kompiser. Det er helt klart at Hansen stort sett bare er med på å bekrefte det han andre sier og om han er enig osv.
Jeg ska gi deg noe å tygge på.
Hvis du gjør et opptak og panorerer det du har rundt omkring i lydbildet er det naturlig at mye havner i senter. Bass f.eks panorer man nesten aldri ut til sidene. Flere grunner til det. Ta f.eks vokal så vil man som regel ha det i midten for at det skal få mest mulig fokus.
Når man flytter HT veldig langt ut til siden er det ikke da også veldig sansynelig at midten blir mindre fokusert enn om man setter de nærmer hverandre ? Sjansen for det er i det minste veldig stor mener nå jeg.
Ja, beklagerDu mener frontvegg antagelig, den som er bak høyttalerne.Syncrolux: Skal du ha skikkelig dybde må man ha laaang avstand fra HT til bakvegg. Det sier også Charlie Hansen i foredraget og det er helt klart noe jeg også har ærfart selv.
Du oppnår større effekt ved å dempe frontveggen i tillegg, noe jeg har gjort. Og så står høyttalerne ca 1,5 meter fra frontveggen.
Kommer vel litt ann på hvem som lytter. RB får vel alt inne i hode, noe han også gjorde her hjemme, men i litt mindre grad - han plasseres på bakerste radTja, jeg opplever det ikke slik hos meg.
Hattestørrelse 7-1/8Rent intuitivt vil jeg anta at desto nærmer du sitter, desto mer vil kanalene separeres, lengre fra øker blandingen. Stereo hodetelefon er den ene ekstremiteten og mono romkilde er den andre.
Vil anta at tykkelsen på hodet er proposjonal med foretrukket avstandsfaktor. Dermed har jeg bevist at både karen i første videoen og 8x12 er tjukke i hue, mao gjøker!;D
Bare fordi jeg ikke er helt enig i alt som blir sagt i videoen og jeg ikke deler ditt syn betyr det vel ikke at jeg kverulerer? Jeg har ikke sagt noe om helt inntil hverandre - det var faktisk din tolkning. Det jeg sier er at jeg har erfart at høyttalere kan stå overraskende langt fra hverandre uten å tape fokus, snarere tvertimot og at jeg som mange andre har opplevd det som svært positivt å gjøre triangelet med lytter som spissen, litt butt.Vi snakker ikke om å sette HT helt inntill hverandre. Dette blir litt kverulering ANM. Vi snakker relativt små justeringer. I det store å hele har jeg sett så mye rart gjennom min fartstid som hi-fi entusiast.
Den samme! Der røk den teorien!Hattestørrelse 7-1/8Rent intuitivt vil jeg anta at desto nærmer du sitter, desto mer vil kanalene separeres, lengre fra øker blandingen. Stereo hodetelefon er den ene ekstremiteten og mono romkilde er den andre.
Vil anta at tykkelsen på hodet er proposjonal med foretrukket avstandsfaktor. Dermed har jeg bevist at både karen i første videoen og 8x12 er tjukke i hue, mao gjøker!;D
Hva er din?
Jeg snakket om hvordan JEG opplever det, og jeg er stadig jeg. (tror jeg). Hvem er RB forresten?Kommer vel litt ann på hvem som lytter. RB får vel alt inne i hode, noe han også gjorde her hjemme, men i litt mindre grad - han plasseres på bakerste radTja, jeg opplever det ikke slik hos meg.
Ja takk begge deler vil jeg si, dvs både demping og stor avstand.Ja, beklagerDu mener frontvegg antagelig, den som er bak høyttalerne.Syncrolux: Skal du ha skikkelig dybde må man ha laaang avstand fra HT til bakvegg. Det sier også Charlie Hansen i foredraget og det er helt klart noe jeg også har ærfart selv.
Du oppnår større effekt ved å dempe frontveggen i tillegg, noe jeg har gjort. Og så står høyttalerne ca 1,5 meter fra frontveggen.
Jeg har dempet frontveggen og det funker greit men ikke som hvis man har ekte rom bak. Det er min erfaring.
Ja, vi er nok uenig om det meste rundt den videoen, men det ble jo en tråd av det og det er jo i seg selv positivt.ANM: ingen har sagt at man skal være enig i alt som blir sagt i videoen. Det er uansett en bra guide og hvis man kan bruke noen av tipsene for å få bedre lyd er det helt gratis og verdt å få med seg. Man må bare prøve og funker det ikke så er ingen skade skjedd. Synes bare du virket litt negativ til hele greia. Du hadde jo selv fasiten i ditt første innlegg og du mener de egentlig ikke sier noe interessant. Kanskje ikke for deg men det er garantert mange inkl. Meg selv som synes det.
Mine to cents er også rett frekvensrespons, fase (som er knyttet sammen) og lav forvrengining i direktelyden for å gjengi stereoperspektivet som ligger på plata. Diffraksjon fra kabinett kan være svært ødeleggende. I tillegg er det noen flytende faktorer som vil påvirke. En faktor er førsterefleksjonene, hvor tidlig, hvilken styrke, retning og frekvensinnhold. Jo senere, svakere og likt frekvensspekter som direktelyden jo mindre ødleggende er de. En tredje faktor er nivået på de sene refleksjonene i forhold til direktelyden. Jo lavere nivå i dette forholdet jo klarere stereobilde. En fjerde faktor er SBIR, nivå og frekvens. En femte faktor er modale ressonanser over 100hz.Jeg har lest litt om dette, men har ikke dannet meg noen klar oppfatning. Tror ikke det finnes noen konsensus blant ekspertene. Jeg har en mistanke om at manisk flat frekvensrespons er mindre viktig for stereoperspektivet ("imaging") enn ting som lav forvrengning og god oppførsel i tidsdomenet. Men her bare spekulerer jeg.Har ikke disse perspektivene i lyden direkte sammenheng med frekvensrespons? Hevelse i området 1- 4 khz bringer musikerne lenger frem på scenen, dipp gir deg følelsen av å sitte lenger bak i salen. Heving i området 10- 14 khz gir inntrykk av luftighet om jeg husker rett osv.
Hvilket kriterie er det som gir bredde og dybde? Jevn og god spredning off axis og langt etterslep av refleksjoner fra frontvegg?
Temmelig sikker på at jeg har lest/hørt Paul Burton si noe om disse tingene, at man relativt enkelt kan se på tall hvordan dette vil høres ut.
Edit: Bloggeren "Rational audiophile" har skrevet en del om dette: https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/12/24/the-secret-life-of-the-signal/
og https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/11/30/imaging-is-everything/
Han mener at tidsdomenet er veldig viktig for evnen til å skape overbevisende lydbilder. Og han er veldig fan av hvordan Kii Three løser slike ting, Coolio
Takk TrompetN, veldig interessant! I stand enlightened.Mine to cents er også rett frekvensrespons, fase (som er knyttet sammen) og lav forvrengining i direktelyden for å gjengi stereoperspektivet som ligger på plata. Diffraksjon fra kabinett kan være svært ødeleggende. I tillegg er det noen flytende faktorer som vil påvirke. En faktor er førsterefleksjonene, hvor tidlig, hvilken styrke, retning og frekvensinnhold. Jo senere, svakere og likt frekvensspekter som direktelyden jo mindre ødleggende er de. En tredje faktor er nivået på de sene refleksjonene i forhold til direktelyden. Jo lavere nivå i dette forholdet jo klarere stereobilde. En fjerde faktor er SBIR, nivå og frekvens. En femte faktor er modale ressonanser over 100hz.Jeg har lest litt om dette, men har ikke dannet meg noen klar oppfatning. Tror ikke det finnes noen konsensus blant ekspertene. Jeg har en mistanke om at manisk flat frekvensrespons er mindre viktig for stereoperspektivet ("imaging") enn ting som lav forvrengning og god oppførsel i tidsdomenet. Men her bare spekulerer jeg.Har ikke disse perspektivene i lyden direkte sammenheng med frekvensrespons? Hevelse i området 1- 4 khz bringer musikerne lenger frem på scenen, dipp gir deg følelsen av å sitte lenger bak i salen. Heving i området 10- 14 khz gir inntrykk av luftighet om jeg husker rett osv.
Hvilket kriterie er det som gir bredde og dybde? Jevn og god spredning off axis og langt etterslep av refleksjoner fra frontvegg?
Temmelig sikker på at jeg har lest/hørt Paul Burton si noe om disse tingene, at man relativt enkelt kan se på tall hvordan dette vil høres ut.
Edit: Bloggeren "Rational audiophile" har skrevet en del om dette: https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/12/24/the-secret-life-of-the-signal/
og https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/11/30/imaging-is-everything/
Han mener at tidsdomenet er veldig viktig for evnen til å skape overbevisende lydbilder. Og han er veldig fan av hvordan Kii Three løser slike ting, Coolio
Årsaken er at stereoinformasjonen ligger i fasedetaljer i opptaket.
Jeg opplever også et skjæringspunkt der for god frekvens og faserespons sammen med lite energi fra refleksjonene gjør acoustic crosstalk hørbar. Dette skjæringspunktet avhenger av kildematerialet.
Dette er min erfaring inntil videre.
Jeg har nok skriblet utfyllende i vei om dette tidligere i anleggstråden og litt i flerkanals stereotråden tipper jeg. Et av utgangspunktene for at jeg gikk for dette var at jeg i teorien skulle få fastere og bredere stereoperspektiv i et livlig rom og ha justeringsmuligheter. Når man utjevner crosstalk og sprer SBIR og floor bounce med to plasseringer vil dette alene gjøre stereobildet fastere. Nye utfordringer oppstår, men de fleste kan løses.Takk TrompetN, veldig interessant! I stand enlightened.Mine to cents er også rett frekvensrespons, fase (som er knyttet sammen) og lav forvrengining i direktelyden for å gjengi stereoperspektivet som ligger på plata. Diffraksjon fra kabinett kan være svært ødeleggende. I tillegg er det noen flytende faktorer som vil påvirke. En faktor er førsterefleksjonene, hvor tidlig, hvilken styrke, retning og frekvensinnhold. Jo senere, svakere og likt frekvensspekter som direktelyden jo mindre ødleggende er de. En tredje faktor er nivået på de sene refleksjonene i forhold til direktelyden. Jo lavere nivå i dette forholdet jo klarere stereobilde. En fjerde faktor er SBIR, nivå og frekvens. En femte faktor er modale ressonanser over 100hz.Jeg har lest litt om dette, men har ikke dannet meg noen klar oppfatning. Tror ikke det finnes noen konsensus blant ekspertene. Jeg har en mistanke om at manisk flat frekvensrespons er mindre viktig for stereoperspektivet ("imaging") enn ting som lav forvrengning og god oppførsel i tidsdomenet. Men her bare spekulerer jeg.Har ikke disse perspektivene i lyden direkte sammenheng med frekvensrespons? Hevelse i området 1- 4 khz bringer musikerne lenger frem på scenen, dipp gir deg følelsen av å sitte lenger bak i salen. Heving i området 10- 14 khz gir inntrykk av luftighet om jeg husker rett osv.
Hvilket kriterie er det som gir bredde og dybde? Jevn og god spredning off axis og langt etterslep av refleksjoner fra frontvegg?
Temmelig sikker på at jeg har lest/hørt Paul Burton si noe om disse tingene, at man relativt enkelt kan se på tall hvordan dette vil høres ut.
Edit: Bloggeren "Rational audiophile" har skrevet en del om dette: https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/12/24/the-secret-life-of-the-signal/
og https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/11/30/imaging-is-everything/
Han mener at tidsdomenet er veldig viktig for evnen til å skape overbevisende lydbilder. Og han er veldig fan av hvordan Kii Three løser slike ting, Coolio
Årsaken er at stereoinformasjonen ligger i fasedetaljer i opptaket.
Jeg opplever også et skjæringspunkt der for god frekvens og faserespons sammen med lite energi fra refleksjonene gjør acoustic crosstalk hørbar. Dette skjæringspunktet avhenger av kildematerialet.
Dette er min erfaring inntil videre.
Vet ikke om det er mulig å svare kort på dette spørsmålet, men dersom det går: Hvordan opplever du at ekstra-kanalene du har i oppsettet ditt påvirker stereobildet? Gjør det noe med stereoperspektivet i det hele tatt, eller bare forsterker/utvider de nye kanalene det som allerede er der fra før? Men mulig det er ting jeg bare må oppleve og lytte til selv en gang ved høve