Hm.. jeg ser vår hovedstad trigger din lyriske åre, gamle gutt. Jeg kjøper den.. du fikk meg til å fiinne noen gode føelelser for Oslo...
En morgenstund, kjølig og klar, det var en søndag, spaserte jeg nyseparert og lykkelig(!) fra Majorstuen mot Nationalteateret stasjon. I minnet glødet fortsatt bildene av hun som overnattet på den andre (alt for korte) sofaen, hun som i sin generøsitet sto opp midt i natten, toppløs og lekker for å finne et pledd til meg...
Nede på Nationalteateret gikk jeg rett forbi en ung mann som tenkte: Av alle mennesker jeg i hvert fall IKKE ser her en søndag morgen kl 07 er min bror Honkey. Vel, han tok feil. Hvor man enn snur seg i Oslo har man en bror!
Oslo er vakker!
Honkey
Dette kunne du opplevd hvor som helst, det har ingenting med Oslo å gjøre, du var preget av følelser og disse blendet deg.
Hvorfor ble du hevet ut kl. 07, snorker du?
Jeg og har hatt flotte opplevelser både i by, på land, til fjells og andre steder, men det er ikke nødvendigvis avhengig av stedet, og ikke nødvendigvis dette man opplever om man kommer som turist til Oslo.
Er enig i at det er en spesiell opplevelse å gå gjennom en by når de fleste andre sover.
Det er flott å se soloppgangen, det er flott å se skodden ligge i dotter, men det er vel helst fordi jeg opplever det så sjelden..
Det er flott å gå til fjells alene og se utover havet, det er flott å gå i skogen mens solen stråler ned mellom trærne, det er flott å gå i nysnø og nyte stillheten, det er flott mange steder og jeg vil tro de fleste ser mye bra ved stedet de bor, og ser ting med et annet blikk enn en tilfeldig besøkende gjør, på godt og vondt.
Selvsagt forsår jeg at de som bor i Oslo ser mye bra med byen sin, det er en by jeg besøker en eller to ganger i året, men jeg kan ikke si at mitt inntrykk er så mye å skryte av, og jeg synes jeg ser økende forfall fra gang til gang.
