BT
Æresmedlem
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.395
- Antall liker
- 6.793
Når alt er sagt og gjort er som oftest mer sagt enn gjort.
Hm ja, eller vi kan sørge for at alle koraner blir trykket i kina i fremtiden. Disse vil de vel falle fra hverandre etter en stund, hvis de blir levert i det hele tatt. Og uten fungerende koraner stopper vel det hele opp etterhvert av seg selv. :BT skrev:Kineserne løser sikkert snart problemet med krigerske muslimer, ved at de setter fart på den globale oppvarmingen, som igjen smelter isen på Sørpolen, som igjen gjør at Israel kommer under vann, og dermed ikke stort mer å hisse seg opp over.
Jeg eier ikke grønne fingre og har stort sett skutt fra meg, så jeg tar en annen vei. Kjøper et fake diplom fra en Pakistansk madrasa på internett og vips - når den tid kommer kan jeg få stilling som mullah. Inntil da bruker jeg tiden på sette opp en liste over fatwaer jeg skal erklære når jeg er i gang.el_mariachi skrev:Dette er ingen ting å diskutere, om 20år har muslimene tilegnet seg verdensherredømme. Så det er bare å begynne å spare til en AK47, har du ikke en slik er du ikke mann. Har du drivhus er det bare å begynne å dyrke opiumsvalmuer med en gang, for det MÅ du gjøre for å klare å forsørge familien din.
Ja det viktigste er å ta fatt i problemet med butikker som selger overmodne og bløte jordbær. Slikt opprører meg og må settes en stopper for.Lille_Adam skrev:Jeg eier ikke grønne fingre og har stort sett skutt fra meg, så jeg tar en annen vei. Kjøper et fake diplom fra en Pakistansk madrasa på internett og vips - når den tid kommer kan jeg få stilling som mullah. Inntil da bruker jeg tiden på sette opp en liste over fatwaer jeg skal erklære når jeg er i gang.el_mariachi skrev:Dette er ingen ting å diskutere, om 20år har muslimene tilegnet seg verdensherredømme. Så det er bare å begynne å spare til en AK47, har du ikke en slik er du ikke mann. Har du drivhus er det bare å begynne å dyrke opiumsvalmuer med en gang, for det MÅ du gjøre for å klare å forsørge familien din.
Var dette ment å leses like seriøst som dine øvrige innlegg her på Sentralen?Gjestemedlem skrev:Saddam Hussein var en stor leder som fortjener et mye bedre ettermæle enn det han nå har.
Bush har ingen høy stjerne hos meg. Det er helt sikkert. Jeg anser han som en svak nikkedukke for de jødiske haukene i Washington. Når det er sagt, så er det et godt stykke ned til Saddam, spør du meg.Jurassic skrev:På hvilken måte er Bush bedre enn Saddam?
Ja, dessverre.USA's fattige kommer hjem i hopetall i kister, torturerer fanger, terrorbombing, Israel og har innskrenket personvernet for amerikanske borgere betraktelig.
Du må huske på at ingen land i denne regionen noensinne har vært demokratisk styrt. Han var jo ingen ideel leder etter vestlig modell, men han holdt landet samlet og sørget for at vanlige mennesker hadde det bedre enn mange andre steder. Irak var et mye bedre land å bo i enn mange av nabostatene. Det er det ikke idag.pedal skrev:-Etter mitt skjønn var Saddam Hussein en despotisk diktator og massemorder som forbrøt seg mot sitt land og folk på det groveste. Untatt de som tilhørte hans eget parti og religion. Skjønt det rullet noen hoder også i de innerste kretser. Han brøt vel praktisk talt alle lover og regler. Untatt å inneha langtrekkende masseødeleggelsesvåpen, da. En smule ironisk kan man si. He-he.
Gjestemedlem skrev:En muslim i hånden er bedre enn ti på taket.
Hvis vi antar at Bush er av samme kaliber som Saddam og tar med i betraktningen hvor tilgjengelig Norge er for amerikansk etteretning, så har du anslagsvis 24 timer igjen å leve.Jurassic skrev:På hvilken måte er Bush bedre enn Saddam?
Det er grådig effektivt å gjøre dissens sammenlignbart med basehopping uten fallskjerm.Gjestemedlem skrev:Man bør derfor ikke bare huske Saddam for konfliktene, men også for det han fikk til på hjemmebane.
Det du skriver er rent ut sagt latterlig. Vanlige folk i Irak levde i et av verdens verste diktaturer, nesten på nivå med Nord-Korea. Et skeivt ord, og du var et hode kortere.Gjestemedlem skrev:Du må huske på at ingen land i denne regionen noensinne har vært demokratisk styrt. Han var jo ingen ideel leder etter vestlig modell, men han holdt landet samlet og sørget for at vanlige mennesker hadde det bedre enn mange andre steder. Irak var et mye bedre land å bo i enn mange av nabostatene. Det er det ikke idag.
Så Saddam styrte med hard hånd, men han styrte stort sett bra. Hvis man ser bort i fra feilkalkulasjonene med Kuwait. Men Kuwait hadde jo ingenting med den andre innvasjonen å gjøre uansett.
Vanlige folk levde i det samfunnet som var aller nærmest våre vestlige verdier av alle i regionen. Helsetjenster utdanning, rettigheter og utvikling var virkelig bra.Alfred skrev:Det du skriver er rent ut sagt latterlig. Vanlige folk i Irak levde i et av verdens verste diktaturer, nesten på nivå med Nord-Korea. Et skeivt ord, og du var et hode kortere.
Det samme kan man jo si om en despot som regjerte tyskland fra 1933-1945. Han fikk ned arbeidsløsheten, bygde veier osv. Ser ingen grunn til å pynte på hans ettermele av den grunn!! Mao en annen hyggegutt, tok livet av pytt sann 100000000 mennesker i fremskrittes navn. Stalin bør vel også nevnes... Det at despoter er i stand til å gjøre noe fornuftig innimellom rettferdigjør på ingen måte grusomhetene de har begåttGjestemedlem skrev:Siden mange kun forbinder Saddam med et par negative saker og med krig så kan jeg balansere inntrykket noe.
Jeg klipper litt fra wiki, så får de som ønsker et litt bredere bilde enn Pentagon har presentert lese der:
In the late 1960s and early 1970s, as vice chairman of the Revolutionary Command Council, formally the al-Bakr's second-in-command, Saddam built a reputation as a progressive, effective politician.[18] At this time, Saddam moved up the ranks in the new government by aiding attempts to strengthen and unify the Ba'ath party and taking a leading role in addressing the country's major domestic problems and expanding the party's following.
After the Baathists took power in 1968, Saddam focused on attaining stability in a nation riddled with profound tensions. Long before Saddam, Iraq had been split along social, ethnic, religious, and economic fault lines: Sunni versus Shi'ite, Arab versus Kurd, tribal chief versus urban merchant, nomad versus peasant. (Humphreys, 78) Stable rule in a country rife with factionalism required both massive repression and the improvement of living standards. (Humphreys, 78)
Saddam actively fostered the modernization of the Iraqi economy along with the creation of a strong security apparatus to prevent coups within the power structure and insurrections apart from it. Ever concerned with broadening his base of support among the diverse elements of Iraqi society and mobilizing mass support, he closely followed the administration of state welfare and development programs.
At the center of this strategy was Iraq's oil. On June 1, 1972, Saddam oversaw the seizure of international oil interests, which, at the time, dominated the country's oil sector. A year later, world oil prices rose dramatically as a result of the 1973 energy crisis, and skyrocketing revenues enabled Saddam to expand his agenda.
Within just a few years, Iraq was providing social services that were unprecedented among Middle Eastern countries. Saddam established and controlled the "National Campaign for the Eradication of Illiteracy" and the campaign for "Compulsory Free Education in Iraq," and largely under his auspices, the government established universal free schooling up to the highest education levels; hundreds of thousands learned to read in the years following the initiation of the program. The government also supported families of soldiers, granted free hospitalization to everyone, and gave subsidies to farmers. Iraq created one of the most modernized public-health systems in the Middle East, earning Saddam an award from the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO).
*****
Saddam saw himself as a social revolutionary and a modernizer, following the Nasser model. To the consternation of Islamic conservatives, his government gave women added freedoms and offered them high-level government and industry jobs. Saddam also created a Western-style legal system, making Iraq the only country in the Persian Gulf region not ruled according to traditional Islamic law (Sharia). Saddam abolished the Sharia law courts, except for personal injury claims.
Domestic conflict impeded Saddam's modernizing projects. Iraqi society is divided along lines of language, religion and ethnicity; Saddam's government rested on the support of the 20% minority of largely working class, peasant, and lower middle class Sunnis, continuing a pattern that dates back at least to the British mandate authority's reliance on them as administrators.
The Shi'a majority were long a source of opposition to the government's secular policies, and the Ba'ath Party was increasingly concerned about potential Sh'ia Islamist influence following the Iranian Revolution of 1979. The Kurds of northern Iraq (who are Sunni Muslims but not Arabs) were also permanently hostile to the Ba'athist party's pan-Arabism. To maintain power Saddam tended either to provide them with benefits so as to co-opt them into the regime, or to take repressive measures against them.
*****
In 1979 Iran's Shah Mohammad Reza Pahlavi was overthrown by the Islamic Revolution, thus giving way to an Islamic republic led by the Ayatollah Khomeini. The influence of revolutionary Shi'ite Islam grew apace in the region, particularly in countries with large Shi'ite populations, especially Iraq. Saddam feared that radical Islamic ideashostile to his secular rulewere rapidly spreading inside his country among the majority Shi'ite population.
Mer her for dem som er interessert: http://en.wikipedia.org/wiki/Saddam_Hussein (Mine uthevelser forøvrig)
Man bør derfor ikke bare huske Saddam for konfliktene, men også for det han fikk til på hjemmebane. Her skal ikke USA få lov til å skrive historien alene.
Man bør også huske ham som den som sto opp og gjorde alt han kunne for å bekjempe de islamistiske bevegelsene og det nye tungt religøse styret i Iran.
Han var derfor på mange måter en forsvarer av mange av de vestlige verdiene som vi selv setter høyt:
Kvinners rettigheter, sosiale goder, et godt undervisningssystem og et sekulært og relativt liberalt samfunn samt en teknologisk modernisering og oppbygging av landet til en moderne stat.
Så ha dette også litt i bakhodet, og ikke bare se på det bilde som er skapt i media for å legitimere den siste krigen mot Irak.
Ja han var på mange måter en despot, men han hadde også mange andre svært positive sider. Så man skal huske det bra og ikke bare det dårlige.
Det er dette jeg mener med at han fortjener et bedre ettermæle.
Til dem som tok seg tid til å lese dette og fremdeles synest jeg er en useriøs dust fordi jeg ser flere sider i denne saken, så skal jeg ikke ta til motmæle mot det. Det er sikkert mye enklere med folk som ikke stiller spørmål ved oppleste og vedtatte sannheter hele tiden.
Tja. En del av mine amerikanske venner er typiske New York-jøder og etterkommere av folk som rakk å komme seg seg ut fra Europa på 1930-tallet. Sist jeg var på de kanter var det en av dem som truet høylydt med å emigrere til Tyskland, for hans eget land var overtatt av "right wing nuts", og jeg tror ikke min venn snakket om vingemuttere. Amerikanske jøder som gruppe er nokså liberale, godt utdannede og ofte demokrater. Dessuten er jødene en så liten gruppe at de ikke har spesielt stor politisk tyngde alene.pedal skrev:Bush har ingen høy stjerne hos meg. Det er helt sikkert. Jeg anser han som en svak nikkedukke for de jødiske haukene i Washington. Når det er sagt, så er det et godt stykke ned til Saddam, spør du meg.Jurassic skrev:På hvilken måte er Bush bedre enn Saddam?
Du glemte Atilla the Hun og Ivan den grusomme...65finger skrev:Det samme kan man jo si om en despot som regjerte tyskland fra 1933-1945. Han fikk ned arbeidsløsheten, bygde veier osv. Ser ingen grunn til å pynte på hans ettermele av den grunn!! Mao en annen hyggegutt, tok livet av pytt sann 100000000 mennesker i fremskrittes navn. Stalin bør vel også nevnes... Det at despoter er i stand til å gjøre noe fornuftig innimellom rettferdigjør på ingen måte grusomhetene de har begått
Er det manglende intuisjon eller historieløshet som gjør seg utslagsgivende her? Statlig intervensjonisme og demokratispredning var en motreaksjon mot tilbøyelighetene i retning laissez-faire og neoliberalisme som preget tradisjonelle konservative og libertarianere i forrige århundre. Bevegelsen oppstod blant sosialt konservative på venstresiden og i sentrum av amerikansk politikk som ville ha en aktiv stat og var inspirert av Den Fjerde Internasjonalen og "fremskyndet revolusjon" i et globalt perspektiv. De brøt ut av den venstreintellektuelle diasporaen som de ikke delte sosiale verdier med og ble siden kjent som nykonservative eller neokonservative. De ser opp til Roosevelt (både TR og FDR) og Reagan og ser ned på laissez-faire-libertarianere. Også JFK stod for mye av det samme som nykonservative: De vil ha intervensjonisme, proteksjonisme og en aktiv stat. Michael Lind, Irving Kristol (den nykonservative "gudfaren") eller Joshua Muravchik er "insider"-kilder til mer informasjon i så måte. Wiki har ytterligere referanser. Marshallhjelpen og New Deal er eksempler på grep nykonservative hyller mens laissez-faire-konservative ser på med skepsis.Lille_Adam skrev:Jeg trodde da at Slubbert ville være den aller første til å bifalle en innføren av vestlige verdier ved hjelp av uansett hvilke metoder. Så feil kan altså ta, han er en blautfisk likevel.
Jeg har nok glemt flere: kong Leopold av Belgia (Kongo)Bombingen av Nord vietnam (USA) og mange glemt. Det at USA eller andre finner det formålstjenlig å bruke Saddams grusomheter i propagandaøyesmed rettferdigjør av den grunn ikke handlingene hans. Det at USA "demoniserer" Saddam for å rettferdiggjøre en krig er en annen diskusjon. Det tror jeg forøvrig ikke var en spesielt vanskelig oppgaveGjestemedlem skrev:Du glemte Atilla the Hun og Ivan den grusomme...65finger skrev:Det samme kan man jo si om en despot som regjerte tyskland fra 1933-1945. Han fikk ned arbeidsløsheten, bygde veier osv. Ser ingen grunn til å pynte på hans ettermele av den grunn!! Mao en annen hyggegutt, tok livet av pytt sann 100000000 mennesker i fremskrittes navn. Stalin bør vel også nevnes... Det at despoter er i stand til å gjøre noe fornuftig innimellom rettferdigjør på ingen måte grusomhetene de har begått
Men jeg regner med du ikke har noe å utsette på den rettferdiggjørelsen av de lederne som beordret bombingen av Dressden, Hiroshima og Nagasaki?
Du har ikke tenkt litt over at så lenge Saddam Hussein var vestens allierte så så man gjennom fingrene mot de overgrep som skjedde mot kurderne. Da var det helt greit nok. Faktisk så greit at store deler av Saddams militære styrker var utrustet og finansiert direkte av USA. Det var først i det øyeblikket at han handlet i mot vestlige interesser at behandlingen av kurderne plutselig ble et "problem", eller skal jeg heller si en nyttig sak i propagandsøyemed for å skape antipati for Saddam og Irak når man trengte å snu stemningen.
Er det ingen som ser hvordan man kun bruker slike saker når det gavner en selv? Vesten har aldri noensinne brydd seg en døyt om kurdere, de blir kun hentet frem som synesyndpå objekter når de kan brukes i propagandaøyemed.
Det handler mest om å kunne ha flere tanker i hodet samtidig og ikke bare dele alle stater, personer og ledere inn i enkle båser av godt og ondt. Det egner seg kun for barn og konservative, og er dårlig egnet hvis man vil skape seg et noe mer helhetlig bilde av landet og menneskene som styrte det.65finger skrev:Jeg har nok glemt flere: kong Leopold av Belgia (Kongo)Bombingen av Nord vietnam (USA) og mange glemt. Det at USA eller andre finner det formålstjenlig å bruke Saddams grusomheter i propagandaøyesmed rettferdigjør av den grunn ikke handlingene hans. Det at USA "demoniserer" Saddam for å rettferdiggjøre en krig er en annen diskusjon. Det tror jeg forøvrig ikke var en spesielt vanskelig oppgave
Som jeg skulle sagt det selv ;DGjestemedlem skrev:Det handler mest om å kunne ha flere tanker i hodet samtidig og ikke bare dele alle stater, personer og ledere inn i enkle båser av godt og ondt. Det egner seg kun for barn og konservative, og er dårlig egnet hvis man vil skape seg et noe mer helhetlig bilde av landet og menneskene som styrte det.65finger skrev:Jeg har nok glemt flere: kong Leopold av Belgia (Kongo)Bombingen av Nord vietnam (USA) og mange glemt. Det at USA eller andre finner det formålstjenlig å bruke Saddams grusomheter i propagandaøyesmed rettferdigjør av den grunn ikke handlingene hans. Det at USA "demoniserer" Saddam for å rettferdiggjøre en krig er en annen diskusjon. Det tror jeg forøvrig ikke var en spesielt vanskelig oppgave
Hvis man nøyer seg med tittenteiversjonen av nyere historie, så er det også kun den fortåelsen av den man oppnår.
Slubbert skrev:Jeg antar at de som er så kategorisk avvisende til amerikansk intervensjonisme også stiller seg negative til deres innblanding i andre verdenskrig og den påfølgende Marshallplanen?
USA er vår viktigste allierte, får håpe de gidder å fortsette å være det. litt pussig at den svenske statsministren har vært i det Hvite hus 3 ganger (svenskene er ikke allierte med USA) mens vår fortsatt ikke har vært detSlubbert skrev:Jeg antar at de som er så kategorisk avvisende til amerikansk intervensjonisme også stiller seg negative til deres innblanding i andre verdenskrig og den påfølgende Marshallplanen?
Mange av Bushkritikerne i USA anser dette som feilgrep og vil også ha USA ut av FN (eller FN ut av USA om du vil).
For all del, de er båre allierte og venner. Det er jo derfor vi kan tolerere så mye tull fra dem også.65finger skrev:USA er vår viktigste allierte, får håpe de gidder å fortsette å være det. litt pussig at den svenske statsministren har vært i det Hvite hus 3 ganger (svenskene er ikke allierte med USA) mens vår fortsatt ikke har vært detSlubbert skrev:Jeg antar at de som er så kategorisk avvisende til amerikansk intervensjonisme også stiller seg negative til deres innblanding i andre verdenskrig og den påfølgende Marshallplanen?
Mange av Bushkritikerne i USA anser dette som feilgrep og vil også ha USA ut av FN (eller FN ut av USA om du vil).
Den første er billig, FDR sendte ganske mye mer enn penger under andre verdenskrig. Og Truman også; både NATO og det sterke militære nærværet i Tyskland og mange andre europeiske land var en del av Marshall"pakken". Og dens primærhensikt var som de fleste amerikanske intervensjoner mellom 1945 og 1990 å forhindre de røde i å spre sine vinger.Gjestemedlem skrev:Man kan jo argumentere for at det er noe mer sympatisk å sende penger til et land enn bomber og soldater.Slubbert skrev:Jeg antar at de som er så kategorisk avvisende til amerikansk intervensjonisme også stiller seg negative til deres innblanding i andre verdenskrig og den påfølgende Marshallplanen?
Men noe av USAs itervensjonisme har vært bra, andre deler har vært katastrofalt mislykkede.
Takk for hjelpen, asbjbo. Beklager den utilsiktede generaliseringen. Med nok tid og like mye detaljkunnskap om dette temaet, så hadde jeg ordlagt meg her slik som du gjorde.asbjbo skrev:...Amerikanske jøder som gruppe er nokså liberale, godt utdannede og ofte demokrater. Dessuten er jødene en så liten gruppe at de ikke har spesielt stor politisk tyngde alene.
Hvis man skal være mer presis, så er det pro-Israel-lobbyen AIPAC som står bak mye av det politiske presset som former USAs midtøstenpolitikk...
To korte ting å si om det. Endel av USAs direkte inngripener i andre lands anliggender har vært lite akseptable i mine øyne, det være seg støtte til statskupp eller assassineringer av demokratiske ledere etc. Eksempler finner du endel av i syd/mellom Amerika uten av jeg skal starte en debatt om enkeltsakene der.Slubbert skrev:Til det andre: Definerer du en intervensjons rettsskaffenhet kun ut fra hvorvidt den har vært "vellykket"? Da er jo alt greit bare det går etter planen, gir ikke den moralske pekefingeren mye tyngde det gitt.
100% enig!!Gjestemedlem skrev:To korte ting å si om det. Endel av USAs driekre inngripener i andre lands anliggender har vært lite akseptable i mine øyne, det være seg støtte til statskupp assassineringer av demokratiske ledere etc. Eksmpler finner du endel av i syd/mellom Amerika uten av jeg skal staret en debatt om enkeltsakene der.Slubbert skrev:Til det andre: Definerer du en intervensjons rettsskaffenhet kun ut fra hvorvidt den har vært "vellykket"? Da er jo alt greit bare det går etter planen, gir ikke den moralske pekefingeren mye tyngde det gitt.
For det andre så vil man uansett dømme i ettertid på hvilke følger og virkninger enhvær inngripen intervensjon hadde, og det er også stor forskjell på hvilken begrunnelse som er akseptabel om hvike som ikke er det. Gode eksempler på dette er de to gulf krigene. Å kaste Irak ut av Kuwait var akseptabelt, men å invadere landet mange år senere fordi man ikke likte politikken lande førte og fabrikerte begrunnelsen for dette ser jeg på som mye mer uakseptabelt på alle vis. Men selv dette ville hatt formildende omstendigheteter hvis de kunne vise til noe positivt med dette i etterkant, som f.eks. at Irak ble et fredelig, sekulært demokrati eller noe slikt. Historien skkives av vinnerene, men i Irak finnes det bare tapere i dag. Landet er i kaos og befolkningen lider mer enn de noensinne gjorde under Saddam. Da blir oppsummeringen av dette var en fiasko og en tragedie uten ende.
Sovjet, Frankrike og Tyskland var Saddams største leverandører. Overraskende at du uten videre aksepterer folkemord på kurdere og krig mot nabolandet Iran. Det siste tjente naturligvis Israels interesser.Gjestemedlem skrev:Faktisk så greit at store deler av Saddams militære styrker var utrustet og finansiert direkte av USA. Det var først i det øyeblikket at han handlet i mot vestlige interesser at behandlingen av kurderne plutselig ble et "problem", eller skal jeg heller si en nyttig sak i propagandsøyemed for å skape antipati for Saddam og Irak når man trengte å snu stemningen.
Ja, er ikke USA et deilig land?asbjbo skrev:Neste president er halvt kenyaner og ble født som muslim.