Skjønner at det er noen som savner beskrivelser.
Mitt inntrykk så langt er at vi snakker om to forsterkere som har en del forskjeller, men samtidig slett ikke diametrale motsetninger. NC er i mine ører noe mer oppløst over hele fjæla. DP opplever jeg som mer kraftfull, muligens uten egentlig å være det. Kanskje er DP noe dempet helt i toppen av diskanten, kanskje er NC noe hevet eller betonet. Jeg opplever forskjellene som subjektivt tonale/frekvensresponsmessige, men er ikke sikker på om de er det.
Litt ner rundt omgivelsene som gjør det vanskelig å ha en mening: Min, skjønner jeg etterhvert, høyt elskede NLE 22 har sluttet å virke. Jeg har for øyeblikket en annen fullfunksjons forforsterker på lån. Denne er for det første til de grader annerledes enn NLE/DP BPC at jeg sliter med å tolke inntrykkene via vinyl. For det andre er den rett og slett ikke min kopp te (rør). I den grad, faktisk, at jeg stort set har spilt CD via BPC mens jeg har hatt NC i hus. CD er hos meg, tross alt, et sekundært format. Min CD-spiller er ikke i samme liga som vinylspilleren. Jeg er redd for å konkludere med bakgrunn i kaotiske og, for meg, subjektivt suboptimale betingelser.
Så langt må jeg nok si at under de rådende omstendigheter foretrekker jeg DP, riktignok med knapp margin, og uten på noen som helst måte å mene at det er en objektiv sannhet jeg har kommet fram til.
Begge er i mine ører knallgode effektforsterkere, men jeg føler ikke at jeg har kommet til bunns i det hele. Jeg må rett og slett sortere ut RIAA-problemene først, og ha en omkamp før jeg gir mitt endelige svar.