Kjøpesentere og lignende har for alle praktiske formål gratis parkering, men man må huske å trekke lapp. Som totte påpeker er poenget å forhindre at det brukes til langtidsparkering. Nå er kanskje ikke det veldig relevant ute i jokkmokk (Alnabru, for eksempel) men på steder som ligger nærme kollektivknutepunkter ville et parkeringshus på et kjøpesenter være fin pendlerparkering. De praktiserer også delvis prisdifferensiering ved at det typisk koster noe å stå på plassene aller nærmest inngangen eller lignende.
Jeg aner ikke hvordan avtalene mellom et senter og et parkeringsselskap ser ut, men jeg tipper at senteret leier ut arealet for en god slump penger - spesielt der det er betaling. Retten til å drive parkeringsvirksomheten er selvsagt mye mer verdifull for et parkeringsselskap dersom de kan ta seg betalt fra alle, men slikt er nok regulert i avtalene. Dersom det ikke er anledning til å ta seg betalt sitter man i praksis igjen med gebyrene som kan skrives ut, men å leve av gebyrer alene er ikke spesielt god butikk - det koster en del å ha en mann med bil som skal passe på og siden de langt fleste trekker lapp så blir nok inntektene heller magre. Og dersom et senter selv skulle administrere parkeringsordningen så måtte de ha folk og systemer for å gjøre det - noe som også er langtfra gratis.
Eksempel på en paringingsavtale som garantert koster en middels formue for parkeringsselskapet er parkeringen på Gardermoen. Der står et enromt antall biler i lang tid til høye priser. Systemet er laget slik at det knappest er nødvendig med kontroll eller noen vits i å gi bøter. Man må gjennom bom for å kjøre inn og betale for å kjøre ut. Det er rett og slett ikke noe å bøtlegge med mindre noen parkerer ulovlig (blokkerer for trafikk) eller sniker seg inn og/eller ut. De som tjener pengene på parkeringen på Gardermoen er ikke først og fremst parkeringsselskapet, men flyplassen som selger parkeringsdriften til høystbydende. En del større kjøpesentere (Storo, for eksempel) praktiserer også denne modellen. En fin illustrasjon av at det er selve parkeringen og ikke bøtene som er inntektskilden, de har langt på vei fratatt muligheten for å få bot, men sørger for at alle må betale.
Gebyr for feilparkering fremstår som urimelig i forhold til overtredelsen - å stå to minutter for lenge koster det samme som å stå 24 timer for lenge stort sett. Problemet er dog at gebyret må være høyt nok til at folk anstrenger seg for å unngå det, ellers vil det ikke ha ønsket effekt. Det er en grunn til at det stort sett kun er lov til å stå 2 timer på gata i Oslo sentrum på dagtid, konseptet med en døgnpris eksisterer ikke, og det med god grunn.