Her er hva han selv sier om sitt politiske ståsted og hvordan og hvorfor det har endret seg: http://youtu.be/G4FpTvp0tgs?t=1m9sGjestemedlem skrev:<...>
Politisk regner jeg meg ganske langt fra Pat Condell.
<...>
Hva er det som er så overraskende her? Dette er da helt normalt. Ikke alltid like frådende, men en helt normal utvikling for mange.coolbiz skrev:Her er hva han selv sier om sitt politiske ståsted og hvordan og hvorfor det har endret seg: http://youtu.be/G4FpTvp0tgs?t=1m9sGjestemedlem skrev:<...>
Politisk regner jeg meg ganske langt fra Pat Condell.
<...>
Litt annerledes enn hva jeg hadde trodd, egentlig.
Jeg skjønner. Det er nok mer hans frådende oppførsel du tolker som BNP og EDF etc, noe som vi ikke er vant med fra venstreorienterte i samme grad som de på den ekstreme høyresiden, i alle fall ikke i offentlighetens lys. Som jeg skriver så minner han meg om Kjell Gunnar Larsen, som heldigvis kun befinner ser i offentlighetens lys som kriminell.coolbiz skrev:Neida, slett ikke uvanlig. Men jeg hadde en vag mistanke om at han kunne ha sympatier i retning BNP, og det er jo betryggende å se at så ikke er tilfelle.
På Youtube-siden sin har han favoritt-lenker til litt av hvert. Både UKIP og torier. Jeg pleide å anse disse som bakstreverske sulliker, men i lys av Eurokrisen som nå er i fullt firsprang, fremstår de som temmelig klarsynte.
Nei, jeg tenkte på enkelte av meningene han gir uttrykk for. Ikke nødvendigvis meningene i seg selv, men hva de ofte korrelerer med.baluba skrev:Jeg skjønner. Det er nok mer hans frådende oppførsel du tolker som BNP og EDF etc, noe som vi ikke er vant med fra venstreorienterte i samme grad som de på den ekstreme høyresiden, i alle fall ikke i offentlighetens lys.
Hjertens enig.baluba skrev:Antydningene om at tyskere er skamfulle over sin fortid, og derfor ønsker å bytte flagget sitt ut med EUs, er bare direkte usmakelig. Kunne kun komme fra UKIP eller Berlusconi.
Baluba, baluba... du kan vel ikke tro at folket orker å forholde seg til så mye nyansering på en og samme gang. Det er nemlig denslags "the establishment" og PK-presse / PK-gerilja beskjeftiger seg med. Og dit vil man da slett ikke. For da blir det bare overveielser, rettferdige løsninger, solidaritet, balanserte budsjetter og fungerende systemer som resultat. Sånt vil vi da ikke ha. Bevare meg vel.Torp er også ganske tøff i formen, men det er ikke alltid innholdet er like tøft som fremføringen. Den agiterende formen står ikke helt i stil til hva som kommer ut av ord, for å si det slik. I Condells tilfelle er det vel en sammenheng. Det som er typisk hans retorikk er at han i starten eller slutten av hvert resonnement er nødt til å peke på syndebukker. I løpet av noen få minutter klarer han å peke fingeren på forrædere minst et dusin ganger. Jeg tror ikke noen har vært så effektive i å utpeke syndebukker siden Stalin døde. Semantisk sett vil jeg si han har et grovt overforbruk av ordet "you".
På den måten er det lett å la seg forvirre til å sette han i bås med enten nasjonalister eller stalinister. Liberale på både høyre og venstresiden er betydelig mer reserverte i forhold til det som ser ut som et patologisk behov for å peke ut syndebukker for alt som er galt. Jeg vil anta at det var en egenskap han også hadde da han var klart plassert på venstresiden, og jeg har liten tro på at han noensinne har tilhørt en liberal venstreside. I engelsk politikk kan han høres mer ut som en internasjonal sosialist/trotskist. Han befant seg nok lenger ut til venstre enn New Labour, for å si det slik. Denslags demagogiske innstillinger kommer ikke ingen steder fra, og er en egenskap man gjerne tar med seg når man skifter standpunkt.
De retoriske og demagogiske virkemidlene vi tar i bruk forteller endel om grunnholdningene våre, og vår måte å forholde oss til andre på. Uforsonelige personligheter har gjerne vært innom forskjellige stadier i sin søken etter den absolutte sannheten, men går de i dybden på seg selv vil de nok være enig i at de trivdes best da de befant seg i enden av et spektrum. Blitz til skinhead, AKP til FrP. Alt midt imellom er bare hvileskjær, som en behagelig adagio som ikke krever for mye oppmerksomhet.
Leste du forresten artikkelen "Escape from UKIP" av Rankin? Jeg har sansen for fritenkeren Rankin, og han gir en fin tilstandsbeskrivelse av mekanismene til hva som fører en til slike politiske ståsted, og hva som eventuelt kan bringe de som har fornuften i behold ut igjen. Spesielt det sitatet som jeg bruker i min signatur har en malerisk effekt som er ren politisk poesi.