Politikk, religion og samfunn Pengemarkedsrenten, hva skjer?

[Terje-A]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer.
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

 

[Dr Dong]

De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

hvilket arrogant skitprat!

 

[Terje-A]

De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

hvilket arrogant skitprat!

Men det var godt å få sagt det

 

[Cyber]

Jeg tror vi får en tur ned senest i november i år, men vet ikke om det krakker, eller bare korrigerer på ny. Er jo spennende om vi får en "lower low" på høyt volum da.

God dag på børsen det her når aksjer dundrer ned 10% uten å komme på topp 10 svakeste aksjer for dagen.

 

[Cyber]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer.
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

Veldig lurt - min kjepphest er stort sett at man trenger ikke en voldsom lønn så lenge utgiftene holdes på et behagelig nivå.

 

[Audiophile-Arve]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer. ojo
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

Jaujau. Men eg har no iallfall eit greitt stereoanlegg. Så får eg heller ta ein tur i banken. Får nok ikkje negativ rente, men nokre promille ned må det vel vere råd å få til...

 

[Audiophile-Arve]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer.
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

Veldig lurt - min kjepphest er stort sett at man trenger ikke en voldsom lønn så lenge utgiftene holdes på et behagelig nivå.

Kikar litt på pensjonskalkulatoren, og finn ut at eg kan jobbe nokre år til....

 

[BT]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer.
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

Det er naturligvis helt feil. Den som har mest gjeld når en dør har vunnet, forutsatt at en har hatt godt utbytte av pengebruken.

 

[Terje-A]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer.
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

Det er naturligvis helt feil. Den som har mest gjeld når en dør har vunnet, forutsatt at en har hatt godt utbytte av pengebruken.

Noen er skrudd sammen slik, jeg er ikke det. Jeg ser på gjeld som en tvangstrøye, noe som gjør meg ufri. Jeg elsker følelsen av å ha minst mulig forpliktelser. Et gjeldfritt liv er frihet. Flere burde prøve

 

[Espen R]

Det er ikke tvil om at mye gjeld kjennes som ei tvangstrøye på de fleste. Du mister en del av friheten og vet du MÅ ha så og så mye inn i måneden for å kunne betjene lånene.
Selv har jeg en total gjeld på hus, bil og kredittk/forbruk i dag på 988k, og det lever jeg greit med. Og er alene i husholdningen.
Jeg er heldigvis av en type som vil begrense mengden av duppeditter mest mulig, så bobil, campingvogn, båt, Atv, etc vil jeg ikke ha. Da leier jeg ved behov.

 

[weld77]

Tja, et boliglån av håndterbar størrelse kan ses på som en husleie. Så lenge utgiftene til denslags ikke er for store i forhold til penger inn / disponible midler så er det ikke spesielt tungtveiende grunner for å kvitte seg med den på dagens lave rentenivåer. Kan forvente høyere avkastning andre steder og så kan inflasjonen sakte men sikkert redusere realverdien av gjelden.

 

[coolio]

For en som ikke forstår seg på makro-økonomi og som i disse dager ser på utskifting av leilighet til fordel for enebolig, er utviklingen her noe jeg bør ta ekstra hensyn til?

Isåfall, i hvilken form? Selg nå, lei et år og se? Selg og kjøp, men kjøp billigere enn tenkt? Hvordan vil utviklingen av renten bli på 5 års sikt?

 

[Daniel62]

For en som ikke forstår seg på makro-økonomi og som i disse dager ser på utskifting av leilighet til fordel for enebolig, er utviklingen her noe jeg bør ta ekstra hensyn til?

Isåfall, i hvilken form? Selg nå, lei et år og se? Selg og kjøp, men kjøp billigere enn tenkt? Hvordan vil utviklingen av renten bli på 5 års sikt?

Som Harald Magnus sa til meg en gang da jeg spurte ham konkret om renta og fremtiden: "renta vil enten gå opp, eller ned, eller forbli slik den er......"

 

[weld77]

Du bør i alle fall kjøpe og selge samtidig slik at du handler i samme marked - det er risky å være ute av markedet et år eller lengre - du har betydelig mindre "boligprisrisiko" om du gjør begge deler noenlunde samtidig.

Rentene blir sannsynligvis lave i lang tid - det er hva som er forventet, men det er jo ingen som vet hva svaret blir.

Mer generelt mener jeg at mange burde kjøpe mindre bolig enn hva som er vanlig når man flytter i hus. Grunnene er flere, men først og fremst er det betydelig dyrere å bo i en stor bolig. Mer oppvarming. Mer vedlikehold. Mer areal som skal møbleres. Mer lagringsplass som skal fylles med ting man egentlig ikke trenger osv. I tillegg gir ikke bolig noen løpende avkastning å snakke om med mindre man kan leie ut en del av den (som er svært gunstig siden det er skattefritt enn så lenge). Og å flytte ut i periferien og pendle med bil er svært dyrt sammenlignet med å bo mer sentralt. Dersom man har tenkt å bo i boligen til man dauvver får man uansett ikke særlig glede av eventuell prisstigning - du kan ikke selge unna en dør, et vindu eller en spisestue for å finansiere alderdommen. Eneste måte å realisere gevinsten på er å selge og kjøpe en billigere bolig.

På en annen side er det - fortsatt enn så lenge - gunstig med tanke på eventuell formueskatt å ha bolig da primærbolig er skattemessig gunstig behandlet.

 

[coolio]

Takker for svar

 

[Terje-A]

Du bør i alle fall kjøpe og selge samtidig slik at du handler i samme marked - det er risky å være ute av markedet et år eller lengre - du har betydelig mindre "boligprisrisiko" om du gjør begge deler noenlunde samtidig.

Rentene blir sannsynligvis lave i lang tid - det er hva som er forventet, men det er jo ingen som vet hva svaret blir.

Mer generelt mener jeg at mange burde kjøpe mindre bolig enn hva som er vanlig når man flytter i hus. Grunnene er flere, men først og fremst er det betydelig dyrere å bo i en stor bolig. Mer oppvarming. Mer vedlikehold. Mer areal som skal møbleres. Mer lagringsplass som skal fylles med ting man egentlig ikke trenger osv. I tillegg gir ikke bolig noen løpende avkastning å snakke om med mindre man kan leie ut en del av den (som er svært gunstig siden det er skattefritt enn så lenge). Og å flytte ut i periferien og pendle med bil er svært dyrt sammenlignet med å bo mer sentralt. Dersom man har tenkt å bo i boligen til man dauvver får man uansett ikke særlig glede av eventuell prisstigning - du kan ikke selge unna en dør, et vindu eller en spisestue for å finansiere alderdommen. Eneste måte å realisere gevinsten på er å selge og kjøpe en billigere bolig.

På en annen side er det - fortsatt enn så lenge - gunstig med tanke på eventuell formueskatt å ha bolig da primærbolig er skattemessig gunstig behandlet.

Et veldig godt innlegg synes jeg. Alt for mange bor stort og med det drar med seg et større lån enn det de kanskje greier å betjene med stil. Mange ekteskap går i stykker pga. Økonomiske problemer, krangling om hva man skal prioritere, nye høyttalere eller ny vaskemaskin? Husk på at et boliglån er gjerne over 20 år eller mer. Det er greit å prioritere hardt når man er nyforelsket, men skal man måtte prioritere beinhardt i mange år så tærer det på det meste. Ikke overdriv lånebeløpet, ta høyde for en lånerente på det dobbelte av i idag og prøv å betal ned raskt. Ikke bak inn en bil eller noe annet tull i et boliglån. Og til de som sier at det lønner seg å ha lån. Spar meg...., Lån lønner seg hvis man investerer i noe som gir avkastning, utenom det er lån bare dumt, ingenting annet. Men for våre foreldre som lånte på syttitallet var det en annen dans, alle rentene kunne trekkes fra og en inflasjon på 7-8% i året. Det var en gavepakke som aldri kommer tilbake.

 

[Bjørn.H]

Bryr meg ikke mye om rentebaner idag, men jeg innrømmer at jeg bommet skikkelig på rentebanen i 2006. Jeg så for meg en stigende rente så feil kan man ta. Min kjepphest har alltid vært å være gjeldfri når jeg passerte femti. Det har jeg greid. Nå sitter jeg rolig i båten med penger på bok og regner med å få en pensjon på minstepensjonsnivå i værste fall. Men ifølge Nav sine tall skal det bli noen tusen mer i måneden, tar det som det kommer.
De som stuper inn i pensjonsalder med høye månedlige utgifter pga. Gjeld må jo være økonomiske analfabeter.

Veldig lurt - min kjepphest er stort sett at man trenger ikke en voldsom lønn så lenge utgiftene holdes på et behagelig nivå.

En grunntanke den svenske velferdsstaten bygde på.

 

[ernie70]

For en som ikke forstår seg på makro-økonomi og som i disse dager ser på utskifting av leilighet til fordel for enebolig, er utviklingen her noe jeg bør ta ekstra hensyn til?

Isåfall, i hvilken form? Selg nå, lei et år og se? Selg og kjøp, men kjøp billigere enn tenkt? Hvordan vil utviklingen av renten bli på 5 års sikt?

Har hørt flere eiendomsmeglere si at det er i dårlige tider en skal kjøpe seg opp i boligstørrelse, uten at jeg er helt sikker på hvorfor.
Det kan være at det som er dyrt er "billig" i dårlige tider.

 

[weld77]

Det er vel så enkelt som at prisene er lavere og færre som vil kjøpe.

En annen forklaring er at eiendomsmeglere har dårligere provisjonsinntekter da og helst ser at folk kjøper dyrere boliger for å kompensere for lavere volumer.

 

[OMF]

For en som ikke forstår seg på makro-økonomi og som i disse dager ser på utskifting av leilighet til fordel for enebolig, er utviklingen her noe jeg bør ta ekstra hensyn til?

Isåfall, i hvilken form? Selg nå, lei et år og se? Selg og kjøp, men kjøp billigere enn tenkt? Hvordan vil utviklingen av renten bli på 5 års sikt?

Du bør ihvertfall kjøpe såpass stort at du kan ha en skikkelig anlegg.

Ellers er enebolig med utleieleilighet veldig gunstig.Vår leieboer dekker langt på vei alle våre boutgifter, selv om han bare bor på 1/5 av arealet.

Mvh
OMF

 

[Bjørn.H]

Kanskje man rett og slett bør si at man bør kjøpe bolig til anlegget, og ikke anlegg til boligen?

 

[weld77]

Det er også slitsomt og ikke minst dyrt å flytte så det bør man også søke å gjøre sjeldnest mulig. Med mindre man leier bolig, da er det mye billigere.

 

[MML]

For en som ikke forstår seg på makro-økonomi og som i disse dager ser på utskifting av leilighet til fordel for enebolig, er utviklingen her noe jeg bør ta ekstra hensyn til?

Isåfall, i hvilken form? Selg nå, lei et år og se? Selg og kjøp, men kjøp billigere enn tenkt? Hvordan vil utviklingen av renten bli på 5 års sikt?

Har hørt flere eiendomsmeglere si at det er i dårlige tider en skal kjøpe seg opp i boligstørrelse, uten at jeg er helt sikker på hvorfor.
Det kan være at det som er dyrt er "billig" i dårlige tider.

Dette er vel ikke mer komplisert enn at ved prisfall og dårlige tider, vil differansen til større/bedre bolig bli mindre. Dvs du taper på den lille, men sparer desto mer på den dyre.

 

[Asbjørn]

Ja. Markedet stiger og faller i prosent, men du må betale i kroner. Selv om boligene faller prosentvis like mye vil prisdifferansen i kroner bli mindrei nedgangstider og steget opp blir mindre i antall kroner. Dessuten faller gjerne de dyreste boligene og fritidseiendommene prosentvis mer enn gjennomsnittet når det blir ille. Er man i kontantskvis går det an å selge hytta, men man må likevel ha et sted å bo.

 

[Anonym]

Men så er det jo alltid sånn at det som er mest kurant er enklest å få solgt igjen. Kjøper man noe man får billig sitter man fort vekk med svarteper den dagen man skal selge.

 

[Hardingfele]

I Arendal var det en presentasjon av dansk boligmarked, der enkelte har fått betalt av banken for å ha boliglån hos dem. (Altså negativ rente og boligeier får penger hver måned fra banken, fordi man har vært så snill at man har tatt opp et boliglån i banken.)

Jeg får en følelse av at kapitalismen ikke har det så bra, i disse dager.

https://www.aftenposten.no/meninger...-er-blitt-et-bakvendtland--Oystein-K-Langberg

 

[Asbjørn]

Det ligger ikke spesielt høye forventninger til fremtiden i det, nei. For meg er det et grunnleggende faktum som ligger til grunn for renter: Vi er dødelige vesener med usikker fremtid. Å ha penger i dag har en høyere verdi enn å få penger i morgen, om ett år, eller om ti år. Livets realiteter. Så vil det være en individuell vurdering hvor mye mer man krever å få i fremtiden for å ikke ha pengene tilgjengelige i dag, eventuelt hvor mye man er villig til å betale for å disponere penger man behøver i dag men ikke har tilgjengelig. Å matche de som har penger med de som har behov/muligheter er hva pengemarkedet handler om, og prisen på penger er rente. Prisingen av penger handler også om risiko. Individer har kortere forventet levetid enn stater, så det er en logikk i at et lån til et individ har høyere rente enn en statsobligasjon.

Hvis man har et kubikkmål med kontanter og ingen fornuftige muligheter for å investere dem i noe som gir en akseptabel avkastning kan det gi mening å betale noen for å passe på dem, enten det er vakter foran pengebingen, leie av en bankboks, eller negativ rente (ofte forkledd som årlige gebyrer) på sparekonto. Men når banken begynner å betale folk for å ta opp boliglån er det noe som skurrer. Jeg ser hvordan det kan oppstå ved at banken kan låne inn til negativ rente, legge på sin vanlige rentemargin og fortsatt få et negativt tall, men negative utlånsrenter til individer gir ikke mening.

 

[Aurora]

Vel... nå har jeg matet bankene i så mange år, at litt i retur hadde ikke skadet...8) Hadde boligrente på 15% en kort periode på 80-tallet...

 

[Terje-A]

Om noen år vil vi se tilbake på dette og lure på hvorfor vi ikke skjønte at det ville gå som det gikk

 

[Balle Clorin]

Som Terje-A kan jeg bekrefte at det var 10 deilige år å være gjeldfri fra 50 og ha penger i banken. Utrolig befriende å vite st om jobben ryker så klarer jeg meg i 5 år uten jobb .
Hadde vi ikke prioritert nedbetaling hadde vi virkelig sittet i saksa nå når helse og storfamiliesituajinen brått ble snudd på hodet. Uten å gå i detaljer er økonomien snudd fra et par mill i pluss til et par mill i gjeld . Satser allikevel hardt på å bli mest mulig gjeldfri på de 10 årene til pensjonsdatoen. Men sosialistene gjør ALT de kan for å hindre det med eiendomsskatt formueskatt og bompenger. Og snart kommet vel arveskatten tilbake også ....
Enda godt jeg har gunstige rentebetingelser, som ingen storbank eller lokalbank har villet matche

 

[weld77]

Men når banken begynner å betale folk for å ta opp boliglån er det noe som skurrer. Jeg ser hvordan det kan oppstå ved at banken kan låne inn til negativ rente, legge på sin vanlige rentemargin og fortsatt få et negativt tall, men negative utlånsrenter til individer gir ikke mening.

Tja - 0% er bare et tall. Det er ikke noe spesielt med det. Det er ingen vesentlig forskjell på +0.1% vs -0.1% og 0.3% vs 0.1%. Som noen kommenterte en gang for lenge siden da den til da vanvittige tanken om negative sentralbankrenter ble luftet "people have an irrational fascination with the number zero". Dersom en bank kan låne inn på tilstrekkelig negativ rente kan den låne ut på mindre negativ rente og gjøre butikk på det - det er rentenettoen som er den interessante for en bank, ikke hva den faktiske renten er.

Det kan også tenkes at banken synest at å låne ut penger på litt neagativ rente slik at Jesper Danskemann skal kjøpe seg bolig er mer attraktivt enn å kjøpe dansk eller tysk statsgjeld på mye mer negativ rente. Blir alternativene dårlige nok så er det ikke nødvendigvis så ille.

Den største hindringen for de facto negative renter i privatmarkedet er at det er - la oss si pendagogisk "vanskelig" å tilby negative renter på innskuddskontoer for privatkunder. I interbank- og bedriftsmarkedene er dette derimot helt normalt i de valutaene som har negativ rente. Negative sentralbankrenter (hvor banker til slutt plasserer penger) er i praksis en gigantisk skatt på bankystemet siden banker betaler 0% på kontoene til privatkunder.

Norske boliglån har hatt negativ realrente etter skatt i årevis, for øvrig. Og det er strengt tatt realrenten som er den viktigste - ikke den nominelle renten.

 

[Northman]

Med tanke på avbetaling av lån og formue og eiendomskatt.

Hvor er det best å legge seg, slik at man kommer best mulig ut av det?

 

[weld77]

Gitt at du er i formueposisjon er forholdet 1:1. Om du betaler ned på boliglånet reduseres gjeldsfradraget med tilsvarende det du betalte ned og formueskatten er akkurat som før (du har mindre cash og tilsvarende mindre gjeld,netto ingen endring i formue). Eneste måten å få redusert formueskatten på er å putte pengene i noe som teller mindre formuemessig, dvs eiendom eller aksjer eller gjemme kontanter i madrassen. Eller bruke de på spas og morro.

Eiendomsskatt er kun avhengig av skatteobjektet (eiendommen) i seg selv, ikke om du har gjeld på den eller hvor mye.

 

[Asbjørn]

Tja - 0% er bare et tall. Det er ikke noe spesielt med det. Det er ingen vesentlig forskjell på +0.1% vs -0.1% og 0.3% vs 0.1%. Som noen kommenterte en gang for lenge siden da den til da vanvittige tanken om negative sentralbankrenter ble luftet "people have an irrational fascination with the number zero". Dersom en bank kan låne inn på tilstrekkelig negativ rente kan den låne ut på mindre negativ rente og gjøre butikk på det - det er rentenettoen som er den interessante for en bank, ikke hva den faktiske renten er.

Jeg forstår hvordan dette oppstår, men rent fundamentalt betyr det at banken må betale individer for å ta i mot penger i dag heller enn å få dem en gang i fremtiden. Eller motsatt, at kunden setter høyere verdi på å ha penger en gang i fremtiden enn å ha dem i dag. Der må det være innebakt en forventning om deflasjon for å motvirke det åpenbare rundt menneskelivets realiteter. Negative innskuddsrenter forstår jeg, men negative utlånsrenter gjør meg litt betenkt.

 

[Terje-A]

Har en magefølelse som sier at dette ikke er så bra..

https://www.abcnyheter.no/penger/pr...2129/i-jyske-bank-betaler-de-deg-for-a-ta-lan

Da Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI skrev doktorgraden sin fant han blant annet ut at rentene kunne bli negative. Når forventet levealder stiger, er sjansen større for at vi negativ rente. For, sier han, det er ikke slik at det bare er på lån at renten kan være negativ. Det kan også skje på sparekontoen din. For bankene skal tjene penger. Er renten negativ på den ene siden, må den være enda litt mer negativ på den andre. Veldig få banker er kjent for å gi bort penger til sine kunder.

– La oss si at du sparer opp en buffer til du blir 70 år, og den eneste sikre sparingen er å sette pengene i kontoen. Om banken en dag sier vi tar én prosent av den millionen du har på kontoen hvert år, så slutter du antakelig ikke å spare og heller tar en heidundrane fest. Kanskje du heller sparer enda mer for å ha råd til det du ønsker å bruke pengene på i fremtiden.

 

[Terje-A]

Og Washington Post summerer opp;

https://www.washingtonpost.com/busi...e9-a091-6a96e67d9cce_story.html?noredirect=on

Banks are paying people to borrow money. That’s alarming news for the global economy.
Bl.a.
“This is the ultimate indicator that something is fundamentally wrong with the world economy,” said Adam Posen, president of the Peterson Institute for International Economics.

 

[Asbjørn]

Det er mulig at økonomien «egentlig» allerede er i etterspørselsdrevet deflasjon, drevet av fallende fødselsrater og aldrende befolkning på den ene siden og rask teknologi- og produktivitetsutvikling på den andre. Hvis man egentlig har alt man behøver, men vurderer å kjøpe en ny dings av et eller annet slag, så er det et opplagt alternativ å vente et år eller to for enten å få dette årets modell på opphørssalg eller i stedet få en enda bedre og billigere dings som har blitt lansert i mellomtiden.

Det er en rimelig forventning at dingser stadig blir både billigere og bedre, gitt teknologiutviklingen, så dette er helt rasjonell konsumentadferd som de fleste kjenner seg igjen i. Det samme antallet kroner vil kjøpe en langt bedre PC, TV eller bil om to-tre år. Dette er en forventning om deflasjon i deler av økonomien. Hvis den forventningen brer seg til stadig fler sektorer vil det etterhvert bli den nye normaltilstanden. Om teknologiutviklingen også effektiviserer produksjonen i minst samme takt greier bedriftene å holde lønnsomheten oppe selv med fallende priser. De behøver ikke å ansette fler folk, tvert imot, så det oppstår ikke noe inflasjonspress i lønningene heller.

Da hjelper det ikke så mye å senke styringsrentene og pumpe mer penger inn i økonomien. Overskuddslikviditeten plasseres bare i madrassen, i banken, eller i verdipapirer, men ikke i å investere i mer produksjonskapasitet og dermed behov for å ansette mer folk. Det behøves ikke. Økonomien er i en likviditetsfelle. Kanskje de nominelle prisene fortsatt øker av gammel vane en stund, men en normal ekspansiv pengepolitikk er ikke tilstrekkelig til å endre konsumentenes forventning om bedre og billigere dingser til neste år. Hvis bedriftene jevnt over sitter med overkapasitet i et mettet marked vil veien være kort til priskonkurranse og også deflasjon i nominelle priser.

Nå er vel ikke det noen katastrofe i seg selv, nesten tvert i mot, men det vil være en annen logikk i markedene enn vi er vant til. Det kan være verdt å studere periodene 1840-1895 og 1920-1935, begge perioder med produktivitetsdrevet deflasjon, overproduksjon og relativt konstant pengemengde.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Deflation
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Liquidity_trap

Kapitalismen lever forøvrig i beste velgående, men om dette betyr slutten på etterkrigstidens konsumpsjonsdrevne vekstspiral med bruk-og-kast og «planned obsolescence» vil det være til å leve med.

 

[erato]

Enig. Og det eneste som skjer er at det blir færre jobber. Da blir fordelingspolitikk viktig, og kulturer uten tradisjon eller aksept for en slik, er i derp shit. En hver likhet med virkeligheten er tilfeldig....

 

[Asbjørn]

Ja, dette er en oppskrift på økende forskjeller. Inflasjon fungerer som en formuesskatt på uproduktiv kapital og omfordeler til fordel for lånetagere, folk i etableringsfasen og oppstartsbedrifter. Deflasjon virker motsatt og favoriserer «gamle penger» fremfor lånetagere. De økonomiske forskjellene i Europa (inkludert Skandinavia) har vel aldri vært så store som på slutten av 1800-tallets deflasjonsperiode. Hos Dickens beskrives folks økonomiske situasjon som formue. En person med «five thousand pounds of her own» kunne opprettholde en viss levestandard bare i kraft av å besitte den formuen. Disney’s Onkel Skrue tar det hele noen skritt lenger ut i karikaturen. Pengebingen med vakter gir kun mening i en deflaterende økonomi.

 

[Terje-A]

Vi lever snart i Andeby med pengebinger rundt oss. Markedet for sikkerhetsskap kan nok øke betydelig. Men er det nok kontanter til oss alle sammen?

https://www.pengenytt.no/nordeas-storste-eier-kundene-bor-betale-for-a-ha-penger-i-banken/
Bl.a.
Kari Stadigh, administrerende direktør i Sampo, sier til Bloomberg at betaling for bankinnskudd må til for å stimulere økonomien.

– Jeg tror ikke ECB vil nå sine mål med den nåværende tenkningen de har om pengepolitikken, med mindre de er i stand til å lage et rammeverk som gjør at alle banker innfører negativ rente på sine innskudd, sier han i et intervju gjort i Helsingfors.

Utfordringen er nemlig at den første banken som begynner å ta betalt fra sine innskytere, risikerer å miste dem til konkurrentene.

Det er heller ikke en mulighet at bankene avtaler å innføre negative renter samtidig, da det blir sett på som ulovlig prissamarbeid.

– Teorien fungerer bare når den er fullstendig implementert, og en full implementering av kvantitativ lettelse krever negativ innskuddsrente, slik at folk begynner å investere og konsumere, også i privat sektor, legger han til.