Juss og økonomi Pensjonssparing - er det noe poeng?

[MML]

Jeg synes dette med pensjonssparing er en uoversiktlig jungel. Jeg klarer ikke engang å finne ut av om det i det hele tatt er noe poeng for meg. Kanskje dette er et tema som opptar enkelte her inne..?

Min situasjon er som følger:
* Under 40
* Selvstendig næringsdrivende - god lønn, men dårlige pensjonsordninger
* Liten kommunal stilling på 24% der jeg er medlem i KLP.
* Kone med god offentlig lønn og vil få god pensjon.

Når jeg går inn på de forskjellige pensjonskalkulatorene påstår NAV at jeg vil få 266 000 av dem. KLP påstår at jeg vil få 65 000 av dem, samtidig som de sier at jeg kun vil få 190 000 av NAV. I beste fall betyr dette at jeg får 331 000, i verste fall 266 000. Dette er jo uansett lite og vil være en formidabel nedgang i inntekt. Allikevel gir disse pensjonsspareavtalene heller ikke særlig utbytte synes jeg.

Jeg sparer allerede mye, dvs flere 100k årlig. Dette brukes i hovedsak til å nedbetale gjeld som begynner å komme på et svært behagelig nivå. Har noe eiendom og utleie. Tenker at dette er sparing nok og at det vil være mulig å frigjøre en del kapital ved behov. Hva vil i så fall fordelen være med spesifikk pensjonssparing? Jeg ser for det meste ulemper med å binde opp kapitalen, og jeg ser egentlig ikke den store fordelen.

 

[totte]

Jeg er enig. Mye mer fristende å sette av penger til fri finansformue enn pensjonssparing. Om man uansett og helt sikkert har tenkt å disiplinert benytte finansformuen som et pensjonsfond så er nok skatteordningene slik at man får mer igjen for sparingen ved å bruke pensjonssparing.

 

[Terje-A]

Jeg synes dette med pensjonssparing er en uoversiktlig jungel. Jeg klarer ikke engang å finne ut av om det i det hele tatt er noe poeng for meg. Kanskje dette er et tema som opptar enkelte her inne..?

Min situasjon er som følger:
* Under 40
* Selvstendig næringsdrivende - god lønn, men dårlige pensjonsordninger
* Liten kommunal stilling på 24% der jeg er medlem i KLP.
* Kone med god offentlig lønn og vil få god pensjon.

Når jeg går inn på de forskjellige pensjonskalkulatorene påstår NAV at jeg vil få 266 000 av dem. KLP påstår at jeg vil få 65 000 av dem, samtidig som de sier at jeg kun vil få 190 000 av NAV. I beste fall betyr dette at jeg får 331 000, i verste fall 266 000. Dette er jo uansett lite og vil være en formidabel nedgang i inntekt. Allikevel gir disse pensjonsspareavtalene heller ikke særlig utbytte synes jeg.

Jeg sparer allerede mye, dvs flere 100k årlig. Dette brukes i hovedsak til å nedbetale gjeld som begynner å komme på et svært behagelig nivå. Har noe eiendom og utleie. Tenker at dette er sparing nok og at det vil være mulig å frigjøre en del kapital ved behov. Hva vil i så fall fordelen være med spesifikk pensjonssparing? Jeg ser for det meste ulemper med å binde opp kapitalen, og jeg ser egentlig ikke den store fordelen.

Jeg er også enig. Jeg ser ingen fordel i å binde kapitalen.
Jeg nærmer meg seksti med stormskritt og kommer til å gå ned betydelig i inntekt når jeg tar ut pensjon om fire år.
Det gjør ingenting, har gjort meg gjeldfri, har kjøpt det jeg trenger, har lave utgifter og en god slump penger på sparekonto.
I tillegg arver vi gjerne noen kroner i denne perioden , foreldrene våre har passert 80 med god margin.

 

[Larson]

Jeg er enig. Mye mer fristende å sette av penger til fri finansformue enn pensjonssparing. Om man uansett og helt sikkert har tenkt å disiplinert benytte finansformuen som et pensjonsfond så er nok skatteordningene slik at man får mer igjen for sparingen ved å bruke pensjonssparing.

et spørsmål jeg har ved pensjonssparing er arv. Hvis man mot formodning skulle stryke med og ikke får sjansen til å ta ut pengene. Hvem får da disse innskutte pengene?

 

[Northman]

Jeg og samboer sparer i fond. Så mye vi klarer, i tillegg til å betale ned huset. Vi er 35-40.
Huset er ferdig bygget neste år og regner med at det er nedbetalt om 10 år.

Vi har indeksfond via KLP.. flere andre som tilbyr indeksfond, men KLP er billigst og alle har tilnærmet helt like fond.
Jeg drev mye med aksjer før og tjente betydelig bedre.. men til slutt ble det mer arbeid enn morro.
Avkastningen på fondene er god nok til at jeg ikke bryr meg lenger.


Hva som er best for en selvstendig næringsdrivende vet jeg ikke, men jeg og min samboer som har gode ordninger gjennom jobbene våre, fortsetter å spare så mye vi klarer, for å sikre oss best mulig.

I tillegg har vi en buffer, til uforutsette ting..

 

[OMF]

Jeg er enig. Mye mer fristende å sette av penger til fri finansformue enn pensjonssparing. Om man uansett og helt sikkert har tenkt å disiplinert benytte finansformuen som et pensjonsfond så er nok skatteordningene slik at man får mer igjen for sparingen ved å bruke pensjonssparing.

et spørsmål jeg har ved pensjonssparing er arv. Hvis man mot formodning skulle stryke med og ikke får sjansen til å ta ut pengene. Hvem får da disse innskutte pengene?

https://www.storebrand.no/smartere-valg/artikkel/pensjon/vet-du-hvem-som-arver-pensjonen-din

Mvh
OMF

 

[Fenalaar]

Å betale ned huslån, evnt investere i eiendom med utleie gir vanvittig mye høyere avkastning enn pensjonssparing, gitt at du ikke bor på en plass hvor det er stort overskudd på utleie eller boliger.

Du har en gitt egenkapital, og så låner du på den + eiendommens verdi når du kjøper.

Utleien dekker lånet og kommunale utgifter, samt vedlikehold. Dette kan gå sånn roughtly i null. Avkastingen får du i eiendommens verdistigning.

Johan-Kr

 

[MML]

Da virker det som om det er enighet her inne med at "pensjonssparing" egentlig ikke er noe annet enn vanlig sparing. Så lenge man har kontroll på økonomien vil det derfor ikke være noe merverdi av å binde seg til en spesifikk pensjonsspareavtale.

 

[Trane]

Jeg vurderte den nye IPS-ordningen hvor man i realiteten for utsatt skatt på inntil 40.000.
Det kan selvsagt være en ulempe at pengene løses i ordningen inntil man begynner å ta ut ved fylte 62 år, men personlig vurderte jeg det til å være helt OK.
Imidlertid er det også slik at man ikke selv kan styre uttaket etter fylte 62 år, men det må skje over minst 10 år, og før man fyller 80. Hvem vet hvilken situasjon man er i på det tidspunktet ? Man kan fx ikke ta ut restbeløpet ved akutt sykdom.

Tror jeg konkluderer som jeg alltid har gjort når banker har prøvd å selge meg spareprodukter. Har man litt oversikt og selvdisiplin er det best og billigst å gjøre selv.

 

[Spiralis]

Det er flere forhold man må se på her:

1. Kone med "god" offentlig pensjon??? Er du sikker på det?
Det vil komme nye pensjonsforlik vær trygg på dette, og ingen av dem vil gi mere pensjon! Kanskje med unntak for stortingsrepresentanter!
Sjekk konas pensjon nøye!! Avhengig av damens alder vil dere se at hun må jobbe mye lenger enn det hun tror om hun ønsker full pensjon. Dessuten er er ytelsespensjon (66% av inntekten) på vei ut og innskuddspensjon på vei inn også i det offentlige. Tjener damen veldig godt kan dette være lønnsomt, gjør hun det ikke er dette et sjansespill.

2. Pensjonssparing med skattefradrag kan også være litt farlig for man riskerer at denne kan bli samordnet med Folketrygden. Argumentet vil være at siden "Pappa Stat" har delfinansiert dette kan den samme Staten bestemme seg for å endre reglene. At Staten har anledning til å endre vilkårene både underveis og etter at man har blitt pensjonist har Høyesterett slått fast i dommen som Carl Ivar Hagen tapte. Denne dommen var prinsippielt veldig viktig og en katastrofe for mange pensjonistgrupper. Men de forsto det ikke og jublet for at CIH fikk en "på nesen"!

3. Pensjonssparing bør man ha, men på privat basis, og i midler som er lett tilgjengelige den dagen de behøves.

4. Vær forberedt på at Folketrygd, offentlig pensjonsordninger ( SPK og KLP ) og til en viss grad også pensjonssparing med skattefradrag kan bli mye mindre enn det man tror i dag! Private bankkontoer, aksjer og aksjefond er dog tryggere.

5. Når det gjelder dette temaet er det tryggest å være veldig skeptisk, se svart på framtiden og ikke tro på politikere og myndigheter! Om så tvil på tidssignalet! Den eneste som virkelig har omsorg for din framtidige pensjon er du selv!

 

[Larson]

Jeg vurderte den nye IPS-ordningen hvor man i realiteten for utsatt skatt på inntil 40.000.
Det kan selvsagt være en ulempe at pengene løses i ordningen inntil man begynner å ta ut ved fylte 62 år, men personlig vurderte jeg det til å være helt OK.
Imidlertid er det også slik at man ikke selv kan styre uttaket etter fylte 62 år, men det må skje over minst 10 år, og før man fyller 80. Hvem vet hvilken situasjon man er i på det tidspunktet ? Man kan fx ikke ta ut restbeløpet ved akutt sykdom.

Tror jeg konkluderer som jeg alltid har gjort når banker har prøvd å selge meg spareprodukter. Har man litt oversikt og selvdisiplin er det best og billigst å gjøre selv.

Den nye IPS er klassisk høyrepolitikk. Skattelette til folk med formue, forkledd som et insentiv til å få folk til å spare. Bare et nytt verktøy for skatteplanlegging.

 

[Aurora]

Med henvisning til all info og foredrag ifb med omlegging av pensjonsordningen for bedriften jeg jobber i, er min konklusjon følgende;
Dersom du er under 40, gjerne under 30, og tror på at aksjemarkedet ikke går på rævva, så vil du med dagens nye pensjonsordninger få en gullpensjon! Det er også opp til deg hvordan du vil fordele risiko og opptjening i de nye ordningene,- høy risiko mot aksjemarkedet- potensielt høy opptjening. Så var det bare det med aksjemarkedet, da......
Statens generaltabbe med tjenestepensjonene er at ikke innbetalingene ble satt i fond fra begynnelsen av, og ikke putta rett inn i statskassa. Hadde man vurdert dette annerledes, i alle fall da oljemilliardene begynte å renne inn, så hadde et statens pensjonsfond vært minst like stort som oljefondet i dag...

 

[Sluket]

Noen her som virkelig kjenner til regelverket om reduksjon/endringer i pensjon når begge ektefellene går av?

 

[Cyber]

De siste årene har jeg sett skremmende mange kollegaer som går av med pensjon bli syke og gå bort 2-3 år etter de gikk ut i pensjon, så mitt fokus er mer å leve litt i de 30 årene som kommer fremfor å speide etter en pensjonstid i sus og dus.

Life is what happens while you're busy making other plans.

 

[BT]

Det er litt trist at myndighetene driver med villedende markedsføring. Skattefordel er det bare for folk som betaler formueskatt.
For resten er det bare binding av penger, siden utbetalingene beskattes med samme sats som innbetalingene. Hvis man betaler formueskatt får man avveie om fordelen er større enn ulempen med å binde pengene. Jeg vil i alle fall ikke anbefale noen å spare med IPS.

 

[Trane]

Det er litt trist at myndighetene driver med villedende markedsføring. Skattefordel er det bare for folk som betaler formueskatt.
For resten er det bare binding av penger, siden utbetalingene beskattes med samme sats som innbetalingene. Hvis man betaler formueskatt får man avveie om fordelen er større enn ulempen med å binde pengene. Jeg vil i alle fall ikke anbefale noen å spare med IPS.

En fordel med utsatt skatt er jo at man har brutto fremfor netto sparebeløp tilgjengelig for investering og avkastning, og slikt sett vil kunne bli sittende med mer til slutt. Gitt selvsagt at man får en positiv avkastning på den utsatte skatten....

 

[BT]

Det er litt trist at myndighetene driver med villedende markedsføring. Skattefordel er det bare for folk som betaler formueskatt.
For resten er det bare binding av penger, siden utbetalingene beskattes med samme sats som innbetalingene. Hvis man betaler formueskatt får man avveie om fordelen er større enn ulempen med å binde pengene. Jeg vil i alle fall ikke anbefale noen å spare med IPS.

En fordel med utsatt skatt er jo at man har brutto fremfor netto sparebeløp tilgjengelig for investering og avkastning, og slikt sett vil kunne bli sittende med mer til slutt. Gitt selvsagt at man får en positiv avkastning på den utsatte skatten....

Joda, men samtidig tar pensjonsleverandøren en betydelig del av kaka i kostnader fram til man blir 80 år, så man kan også risikere å bli sittende igjen med mindre til slutt, i alle fall hvis man har lavt sparebeløp.

 

[Fenalaar]

Et annet punkt er vel at om en har en pensjonsordning, og legger på røret, så ser arvingene ikke så mye av de pengene.

Johan-Kr

 

[BT]

Et annet punkt er vel at om en har en pensjonsordning, og legger på røret, så ser arvingene ikke så mye av de pengene.

Johan-Kr

Det varierer mellom ulike pensjonsordninger. I noen typer pensjonsordninger er det tilfelle, og da blir pensjonen en god del høyere enn i ordninger hvor pengene går til arv.

IPS er slik at dersom du dør går pensjonen over til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer. Pensjonskapital som ikke brukes til slike ytelser, utbetales til dødsboet.

 

[Larson]

Et annet punkt er vel at om en har en pensjonsordning, og legger på røret, så ser arvingene ikke så mye av de pengene.

Johan-Kr

Det varierer mellom ulike pensjonsordninger. I noen typer pensjonsordninger er det tilfelle, og da blir pensjonen en god del høyere enn i ordninger hvor pengene går til arv.

IPS er slik at dersom du dør går pensjonen over til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer. Pensjonskapital som ikke brukes til slike ytelser, utbetales til dødsboet.

IPS er et verktøy for skatteplanlegging. Gjelder for de med formue. Klassisk høyre-tiltak.

På lik linje som økningen i BSU er klassisk høyre-tiltak. Normal ungdom har ikke 25.000 i året å spare og vil ikke ha nubbesjangs til å nå maksbeløpet på 300.000 da de er 33 år. Har du derimot arvet penger / rike foreldre. null problem.

IPS er skattelette til de formuende, skjult som sparetiltak.

 

[Trane]

Et annet punkt er vel at om en har en pensjonsordning, og legger på røret, så ser arvingene ikke så mye av de pengene.

Johan-Kr

Det varierer mellom ulike pensjonsordninger. I noen typer pensjonsordninger er det tilfelle, og da blir pensjonen en god del høyere enn i ordninger hvor pengene går til arv.

IPS er slik at dersom du dør går pensjonen over til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer. Pensjonskapital som ikke brukes til slike ytelser, utbetales til dødsboet.

IPS er et verktøy for skatteplanlegging. Gjelder for de med formue. Klassisk høyre-tiltak.

På lik linje som økningen i BSU er klassisk høyre-tiltak. Normal ungdom har ikke 25.000 i året å spare og vil ikke ha nubbesjangs til å nå maksbeløpet på 300.000 da de er 33 år. Har du derimot arvet penger / rike foreldre. null problem.

IPS er skattelette til de formuende, skjult som sparetiltak.

Hvis man ser på forbruket til veldig mange normal ungdom er det opplagt mange som kunne spare maksbeløpet. Ikke alle, men svært mange vil jeg påstå har mulighet til å prioritere annerledes. Dog, jeg har forståelse for at russebusser er viktigere enn BSU når man er i den alderen.

 

[Fenalaar]

På lik linje som økningen i BSU er klassisk høyre-tiltak. Normal ungdom har ikke 25.000 i året å spare og vil ikke ha nubbesjangs til å nå maksbeløpet på 300.000 da de er 33 år. Har du derimot arvet penger / rike foreldre. null problem.

IPS er skattelette til de formuende, skjult som sparetiltak.

Jeg kjenner ungdom på 26 som har både BSU og nå holder på med å sette opp pensjonssparing, i tillegg til pensjonsordningen i jobben. Boliglån og ny bil er og på plass.

Trikset er å være topp seriøs under utdanning, og ta ei yrkesutdanning med læretid og bra lønn etterpå.

Blir du f.eks. mekaniker - uansett om det er lette kjøretøy, tungbil eller industri, så kommer du deg rimelig fort på pluss-sida.

Johan-Kr

 

[weld77]

Jeg makset greit ut BSUen min i studietiden og de to etterfølgende årene vha ganske greit betalt deltidsjobb (studerte fulltid). Nå var dog mine bokostnader i Trondheim i forrige årtusen en del lavere enn hva de eksempelvis er i Oslo nå om dagen. Mener jeg betalte 2k i året for rommet jeg leide. Ingen støtte hjemmenfra.

Men i gode gamle dager kunne man tjene så mye man ville ved siden av studiene uten at det gikk ut over stipendet så lenge man
1) fikk utbetalt mesteparten av lønnen om sommeren eller
2) sørget for å få betalt ut mesteparten før man faktisk søkte studiestøtte.

Triks 1) var velkjent men 2) var for viderekommede - var nesten ingen som visste om det, men faren til en venninne av meg jobbet i Lånekassen og tipset meg om det.

 

[Larson]

På lik linje som økningen i BSU er klassisk høyre-tiltak. Normal ungdom har ikke 25.000 i året å spare og vil ikke ha nubbesjangs til å nå maksbeløpet på 300.000 da de er 33 år. Har du derimot arvet penger / rike foreldre. null problem.

IPS er skattelette til de formuende, skjult som sparetiltak.

Jeg kjenner ungdom på 26 som har både BSU og nå holder på med å sette opp pensjonssparing, i tillegg til pensjonsordningen i jobben. Boliglån og ny bil er og på plass.

Trikset er å være topp seriøs under utdanning, og ta ei yrkesutdanning med læretid og bra lønn etterpå.

Blir du f.eks. mekaniker - uansett om det er lette kjøretøy, tungbil eller industri, så kommer du deg rimelig fort på pluss-sida.

Johan-Kr

gratulerer til vedkommende.

Verden er mer komplisert enn at man må være topp seriøs under studietiden. De døde rundt mount everest var topp motivert. dønn seriøse. Alle som en.


Starter noen med BSU som 25-åring kan han glemme å nå maksgrensen. Man må faktisk starte som 21-åring. 25.000 i året. Lykke til!

Edit:
og hvis vedkommende allerede har boliglån, så trenger fyren virkelig ikke BSU-ordningen. Da skaffet han seg egenkapital utenom BSU.

 

[Larson]

Jeg makset greit ut BSUen min i studietiden og de to etterfølgende årene vha ganske greit betalt deltidsjobb (studerte fulltid). Nå var dog mine bokostnader i Trondheim i forrige årtusen en del lavere enn hva de eksempelvis er i Oslo nå om dagen. Mener jeg betalte 2k i året for rommet jeg leide. Ingen støtte hjemmenfra.

Men i gode gamle dager kunne man tjene så mye man ville ved siden av studiene uten at det gikk ut over stipendet så lenge man
1) fikk utbetalt mesteparten av lønnen om sommeren eller
2) sørget for å få betalt ut mesteparten før man faktisk søkte studiestøtte.

Triks 1) var velkjent men 2) var for viderekommede - var nesten ingen som visste om det, men faren til en venninne av meg jobbet i Lånekassen og tipset meg om det.

Ja, vi har fått med oss at du var super-duper-student, med fett betalt jobb og som underviste professorer. og at dagens ungdom har det så lekende lett.

2k i året for et rom så trengte du virkelig ikke hjelp hjemmefra. 2k i måneden og det høres mer normalt ut. Man fikk en lusen, slitt studenthybel for 2k på den tiden.

BSU i år 2000 var maks 15k i året og maks 100k totalt. Kom man i gang tidsnok var det en en smal sak å makse grensen. du hadde 7 år på deg. Nå må du bruke 12 år på å makse. Høyre burde økt øvre aldersgrense, fremfor sparebeløpet, men slikt ville komme arbeidere til gode, treffe målgruppen og øke spareiveren, og sånn kan vi ikke ha det. Kun folk med skikkelig formue som skal ha rett på skattefradrag.

 

[weld77]

2k i måneden selvsagt, ja.

Din påstand var at der kun er et produkt for formuede, men som trane påpeker er det langt på vei et spørsmål om prioriteringer også. Å spare 2k i måneden er ikke spesielt mye - det er vel fortsatt vanlig med sommerjobb og kanskje en deltidsjobb i semesteret? Hvor mye drikker en normal student øl for pr måned?

Jeg mener dog hele ordningen burde avvikles, men det er av andre grunner.

Å fortsette sparingen etter jeg var i jobb var mye lettere enn mens jeg studere, for øvrig.

 

[Fenalaar]

gratulerer til vedkommende.

Verden er mer komplisert enn at man må være topp seriøs under studietiden. De døde rundt mount everest var topp motivert. dønn seriøse. Alle som en.


Starter noen med BSU som 25-åring kan han glemme å nå maksgrensen. Man må faktisk starte som 21-åring. 25.000 i året. Lykke til!

Edit:
og hvis vedkommende allerede har boliglån, så trenger fyren virkelig ikke BSU-ordningen. Da skaffet han seg egenkapital utenom BSU.

BSU har vedkommende hatt ei bra stund. Nå er det ekstra pensjonssparing på gang...

Johan-Kr

 

[Balle Clorin]

Jeg synes svogern min ahr gjort det lurt med to utleiehybler i boligen, og et hus som han eier med en kompanjong som leies ut til studenter.
Huset og boligen er nedbetalt og han sitter med 25000 kr netto i måneden resten av livet fra uteie, og med en passe pensjon som lærer gidder han ikke jobbe etter han fyller 62 nest år.

Selv er jeg så gjerrig og teit at jeg er gjeldfri med penger i banken og 66 i pensjon om 10 år, "sparer" i bank til ussel rente

 

[Ole_Martin]

Som Weld sier; de fleste med nogenlunde omløp øverst klarer enkelt BSU. Ikke glem at lønningene også har økt (jeg begynte vel med 50,- i timen som 14 åring og opp til 90,- timen gjennom årene. Nattevakta på den lokale Hydro Texacoen gav 100,- timen. I Trondheim bodde jeg for 2500-3000,- mnd, for noen ganger slitne rom med rotter i veggene og gulvbelegg som opplevdes som å gå på vannseng siden dassen lakk vann under belegget.

2 mnd sommerjobb fiksa BSUen. Andre i klassen jobbet helgejobb under studiene, sparte alt studielån og casha inn lånet samme dag siving tittelen var i boks.

 

[Pink_Panther]

Det er enkelte her som bør passe på så ikke sølvskjeen faller ut av kjeften.

 

[Anonym]

Ser krona er veldig svak sammenlignet med Euro nå. Som ansatt i et utenlandsk selskap så har jeg sparepengene mine i det firmaet og i Euro.

Har kjøpt hytte med overtagelse i mars 2018, er det nå jeg slakter sparegrisen eller kan det ha noe for seg å vente?

 

[Larson]

Finnes vel verre tidspunkt å bruke å konvertere Euro til NOK. Som f.eks 4 år tilbake da den sto i 7.

et lite PS.
er det lurt å ha sparepengene i samme firma som man har ansattforhold? går det dårlig med firmaet så mister man både sparepenger og jobben?

(årsaken til at oljefondet nå skal ut av oljefirma)

 

[Anonym]

Får kjøpe en årlig kvote med rabatterte aksjer. Hadde jeg betalt fullpris ville jeg ha spredd risikoen.

 

[Larson]

Får kjøpe en årlig kvote med rabatterte aksjer. Hadde jeg betalt fullpris ville jeg ha spredd risikoen.

Da er det vel på tide å spre risikoen? Ingen som sier at man må eie de lenger enn minstetiden for å få rabatten.