I dag ble det utgitt et nytt album med Fleetwood MAC, og jeg har prøvesmakt med skrekkblandet fryd
Det finnes to typer mennesker her i verden. Den ene typen sverger til det helbritiske Fleetwood Mac før Peter Green forlot bandet under halvvtragiske omstendigheter i 1970, og så har den andre typen som foretrekker den litt mer moderne utgaven som dukket opp i 1975, der California-paret Lindsey Buckingham og Stevie Nicks ble inkludert i bandet. Selv burde jeg på signalement tilhørt den første gruppen, ikke minst siden debutalbumet fra 1968 tidlig var en del av min LP-samling fra et sted rundt skiftet mellom 60- og 70-tallet. Men så enkel er ikke verden, og jeg tilhører den kanskje litt sjeldne kategorien som har vært vilt fascinert av både gamle- og nye Fleetwood Mac.
Men som vi alle vet var det også en periode fra 1970 til 1975, og det kan være fristende å kalle den en litt vaklende periode. Skiftende gitarister i ganske korte perioder ga også litt ubefestet fundament, og det er lenge mellom hver gang jeg treffer på noen som sverger til denne mellomfasen....
Les hele platesmakingen i Audiophile.no