Prøv gratis "avlufser" på nett

[toneset2]

Mye har vært sagt om "loudness wars", uvanen musikkbransjen har lagt seg til med å flate ut dynamikken (avstanden mellom høye og lave lyder), slik at alt skal låte tøft og høyt (se https://www.sweetwater.com/insync/what-is-lufs-and-why-should-i-care/).
Helt ødeleggende for musikkopplevelsen, mener mange.
Chang-Bin Jeon og Kyogu ved Seoul National University har laget et filter som han mener skal reversere denne prosessen og restaurere musikken slik den var før remasterhelvetet satte inn.
Du kan teste filteret gratis her:

https://gearspace.com/board/new-product-alert/1410950-music-de-limiter-now-available.html?fbclid=IwAR2eN-YlXvBfbMRR0GJ5kweg_ARcmhPcfCIrzYEa2Q0DfXF3o8zJLAkmp8M

Dokumentet som forklarer prosessen i detlj finner du her:

https://arxiv.org/pdf/2308.01187.pdf

Har i all beskjedenhet selv foretatt en aldri så liten uformell "avlufsing" (LUFS=Loudness Units relative to Full Scale) av en av mine gamle favorittlåter, Ten Years Afters "I'm Coming On" fra albumet "Watt". Har både den originale vinylutgaven (Deram 1970) av denne, samt remastere på CD fra henholdsvis 1990, 2008 og 2014. Alt sammen rippet og lagret som flac-filer på min nettverksdisk (NAS).
På vinylpressingen fra 1970 har denne låten et dynamikkområde på 3,7 LUFS. CD-utgaven fra 1990 har 4,2. Men så kommer verstingen: Boks-utgaven (1967-1974) som kom i 2017. Her klokker "I'm Coming On" inn på 2,9 LUFS.
Naturlig nok valgte jeg den siste for testen. Resultat (ifølge Roon, som bruker R128-normen https://en.wikipedia.org/wiki/EBU_R_128) etter å ha kjørt filen Chang-Bin og Jeons kvern: 2,9 LUFS. Altså ingen forandring. Det som har derimot har forandret seg, er lydnivået. Mens originalfilen ligger på -11,7dB, har nivået etter konverteringen faktisk steget til -9dB.
Subjektivt sett høres likevel originalfilen høyere ut, med mer trøkk i bassen og en gitar som ligger lenger fram i lydbildet. Den modifiserte filen har derimot et tydelig løft i diskanten, og har flere detaljer i øvre mellomtone.
For ordens skyld sammenlignet jeg med vinylutgaven (som allerede nevnt LUFS 3,7 og nivå -4dB). På denne er diskanten langt mer tilbaketrukket og lyden mer mudrete hele veien. Men dette kan selvsagt ha med pickup og platespiller å gjøre. Aner ikke hva kilden til denne vinylrippen er.
Konklusjon: Overrasket over at LUFS forble uforandret mens volumet ble hevet. Men altså en merkbar endring i lyden, også etter volumjustering etter øremål.
Dette er som sagt en helt uformell test. Jeg har verken brukt sertifisert måleutstyr eller ABX-test. Det er også verd å merke seg at endringene i lyden jeg beskriver ikke er av samme karakter som når man bruker EQ. Løftet i diskanten handler for eksempel ikke om "lysere" lyd, men om måten de øverste frekvensene framstår på i forhold til det øvrige lydbilde. Altså aksentuering framfor tilt.
Utstyret som ble brukt er en Bluesounde Node 2i koblet til en Monarchy DIP Classic omklokker, en Musical Fidelity M6SCS CD-spiller/dac, Musical Fidelity M6500i integrert forsterker og et par PMC Fact.8 Signature høyttalere.

 

[toneset2]

Fortsatt ingen reaksjon etter over en uke. Skal jeg tolke det slik at folk her inne ikke synes problemstillingen er relevant? Dette er jo tross alt en av de mest omdiskuterte emnene innen audio og hifi de siste årene. Og her er en mulig teknisk løsning på problemet som alle kan teste. Det ville vært artig med en kvalifisert vurdering eller to...

 

[Barbaresco]

Kan du vise noen bølgeformer? Ville vært interessant for halve HFS.

 

[toneset2]

Det var liksom det jeg ville utfordre dere andre på, da. Programvaren ligger gratis tilgjengelig på nett (lenke i trådstart), bare å teste. Selv er jeg så godt som inkompetent på slikt.

 

[HasseBasse]

Post #2
Kanskje fordi det som påstås: "Chang-Bin Jeon og Kyogu ved Seoul National University har laget et filter som han mener skal reversere denne prosessen og restaurere musikken slik den var før remasterhelvetet satte inn"
er en teknisk umulighet.
Skal ikke kunne si, hvordan det lyder etter en tur i "kvernen", men å påstå å kunne "restaurere" noe, som er ødelagt
for alltid (samme som å påstå å kunne "restaurere" en MP3), gjør kanskje, at ikke serligt mange er interesserte,
da de fleste i forveien vet, at dette er umuligt

 

[MrSpock]

Ja, er vel slik jeg også ser det, testet et par slike "demastering" programmer for noen år siden og det fungerte dårlig. Kan ikke fikse det som er ødelagt.

 

[toneset2]

Det ovenstående er mine ord. Sikkert upresist. Såvidt jeg forstår anvendes en form for maskinlæring (AI/KI) for å restaurere musikken. Forskerne påstår at resultatet utgjør en forbedring, men ser ikke ut til å forholde seg til hvorvidt prosessen er tapsløs eller ikke. Fint om noen med peiling kunne finlese dokumentet dokumentet, slik at konklusjoner blir trukket på faktisk grunnlag og ikke på basis av min muligens feilaktige tolkning.

 

[toneset2]

Til de som etterlyser kurver og diagrammer. Her har jeg sakset illustrasjonen som viser hvordan basstromme og skarptromme på Metallica-låten " My Apcalypse" fra albumet "Death Magnetic" (2008) ser ut før og etter behandling med de-limiteren. Albumet er kanskje tidenes mest utskjelte på grunn av ødelagt dynamikk. En versjon av albumet slik det var før den harde komprimeringen i siste ledd ble forøvrig lekket til nett, til glede for lydbevisste. Det ville vært svært interessant om man kunne sammenligne denne med forskernes avkomprimerte versjon.

 

[Harry Stoteles]

Synes dette er interessant og prinsipielt sett kan det tenkes at dette har noe for seg som en slags nødhjelp for musikk som er komprimert livskiten ut av. Jeg hørte på noen av eksempelsporene og blir vel først og fremst slått av at

- musikken blir ikke bedre av filtreringen
- lyder med store utslag (trommer spesielt) rykker LANGT frem i miksen, særlig på Imagine Dragons-låta

 

[toneset2]

Det var mitt inntrykk også, etter å ha prøvd med en av mine egne favorittlåter. Det ble annerledes, men ikke nødvendigvis bedre. Og her hadde jeg jo andre, mindre komprimerte versjoner å sammenligne med. Resultatet av "avkomprimeringen" ble ikke like bra som avspilling av ukomprimert versjon fra original vinyl og tidligere generasjoner CD-utgivelser. Så jeg kommer nok ikke til å bruke tid på å "avkomprimere" musikkfilene mine (har godt over 80.000 av dem).
Likevel er teorien interessant, spesielt fordi man her bruker en annen metode (kunstig intelligens) enn tidligere. Det er derfor jeg etterlyser en faglig gjennomgang for å kunne avgjøre filtreringen rent teknisk henger på greip.
Men som de fleste vet, er ikke det korrekte bestandig det beste. Ofte har jeg tatt meg i å få foten av hardt komprimerte versjoner og faktisk foretrekke disse framfor originalen. Da kan jeg jo klype meg i armen og si til meg selv at "ja, men tallene viser noe annet". Og da er vi tilbake i den evige debatten om målinger kontra nytelse...

 

[Nidaros]

Men som de fleste vet, er ikke det korrekte bestandig det beste. Ofte har jeg tatt meg i å få foten av hardt komprimerte versjoner og faktisk foretrekke disse framfor originalen. Da kan jeg jo klype meg i armen og si til meg selv at "ja, men tallene viser noe annet". Og da er vi tilbake i den evige debatten om målinger kontra nytelse...

Under forutsetning av det toneset2 skriver ovenfor: Er det noen som har noen tanker om hvilke typer innspillinger som "har godt av" hard kompresjon? (Sjanger, innspillingskvalitet, tekniske valg gjort under innspilling, besetning, vokal/instrumental osv.)

 

[MrSpock]

Ofte har jeg tatt meg i å få foten av hardt komprimerte versjoner og faktisk foretrekke disse framfor originalen.

Ofte?

Det tror jeg faktisk ikke har skjedd her enda.

Foretrekker uten unntak de dynamiske versjonene fremfor overkomprimerte.

 

[toneset2]

For meg er dette sjangeravhengig. Tøffere rock og elektronika/maskindisko har ofte godt av "everything louder than everything else"- behandling. For klassisk musikk, jazz og eldre pop/rock kan slik etterbehandling være rent hærverk. Men også her har jeg hørt eksempler på at komprimert remaster subjektivt sett framstår som en forbedring. Eldre innspillinger ble ofte mastret for samtidens avspillingsutstyr. For eksempel var man forsiktig med de lavere frekvensene, da for høyt nivå på disse kunne føre til problemer for pickupen. På originalbåndet ligger det ofte mer i bånn, og jeg har lagt merke til at moderne remstrede utgaver ofte innebærer økt nivå i bassen. Muligens er denne hevingen mer i samsvar med originalinnspillingen enn det originale sluttproduktet.
I den motsatte enden finner du de beryktetede Peter Mew-remasterne fra Abbey Road, der diskanten er hevet til et nesten uutholdelig nivå. Onde tunger vil ha det til at nivået på diskanten steg med Mews alder...

 

[MrSpock]

Hadde du skrevet forsiktig komprimering - kunne jeg vært litt enig. F.eks. en blodfattig versjon med DR15 - remastered med mer drag i bunnen, samtidig beholde et godt nivå, som resulterer i en ny versjon med DR12. Der kan godt den nye versjonen være å foretrekke.

Men du skrev hardt komprimert - for meg er dette en halvering av DR verdi og kanskje heving av nivå med nærmere 10dB. Uspillbart for meg.

 

[MrSpock]

Jeg opplever dette ganske ofte, jeg handler mye musikk i surround, da følger det ofte med et stereospor, som regel hardt komprimert, kanskje DR6 og skyhøyt nivå.

Mens surroundsporet har perfekt nivå og kanskje DR13. Her kan man direkte sammenligne hva komprimeringen gjør lydmessig.

Å synes stereosporet låter bedre, ha godt av denne komprimeringen, er fullstendig fjern for meg. Jeg skjønner ikke noe av dette.

Jeg tror vi har veldig forskjellig syn på hva hifi er - så jeg fjerner meg fra videre diskusjon.

 

[toneset2]

Hadde du skrevet forsiktig komprimering - kunne jeg vært litt enig. F.eks. en blodfattig versjon med DR15 - remastered med mer drag i bunnen, samtidig beholde et godt nivå, som resulterer i en ny versjon med DR12. Der kan godt den nye versjonen være å foretrekke.

Men du skrev hardt komprimert - for meg er dette en halvering av DR verdi og kanskje heving av nivå med nærmere 10dB. Uspillbart for meg.

Som sagt sjangeravhengig. Å øke nivået og squashe dynamikken er ikke et mål i seg selv, men det kan låte tøffere enn originalen dersom hensikten er å lage ørepine. All musikk er ikke vakker.
Men nå skulle ikke dette være en diskusjon for eller mot komprimering. Det jeg lurer på, er om denne nye algoritmen virkelig gjør det mulig å reversere prosessen tapsfritt. Ser at mange mener at det er umulig, men savner kvalifiserte argumenter fra folk som har tatt seg tid til å lese dokumentet.

 

[Harry Stoteles]

Har sett på dokumentet og prosessen kan ikke reverseres tapsfritt. Det er heller ikke det programmet prøver å gjøre. Det prøver å konstruere noe som statistisk sett kunne lignet det originale.

Som jeg var inne på medfører det at algoritmen gjør en del valg som en tekniker ikke ville gjort. For eksempel "ser" den at skarptromma i Imagine Dragons-låta har blitt alvorlig komprimert og ville hatt mye større utslag dersom alt annet var likt. Derfor tegner den bølgeformen til skarptromma sånn den ville sett ut hvis alt annet var likt. Men resultatet blir da at skarptromma havner utrolig langt fremme i miksen og blir uforholdsmessig viktig. I en sånn låt er skarptromma viktig, men ikke så viktig, og derfor ville en tekniker ikke lagt skarptromma fullt så langt fremme i miksen.

Å mikse for maks kompresjon er også en estetisk vurdering, og den klarer datamaskinen ikke å gjøre.

 

[toneset2]

Takk for oppklaringen, Harry Stoteles.