Var litt streng med noen av mine amerikanske venner i går/natt. De undret på hva demokratene måtte gjøre for å vinne valg, og var sure fordi velgerne var "kvinnehatere og rasister". De blir sure på meg når jeg sier at dette er unnskyldninger og påskudd -- "what the hell do you know, you're in Norway!"
"She won the popular vote!" - lirer de av seg.
Helt irrelevant, svarer jeg. USA er en føderasjon og hver delstat sender valgmenn som velger presidenten.
"Yes, but it's not fair."
Joda, det er det. For det er slik det er lagt opp. Godta det og arbeid med det som utgangspunkt.
Ironisk nok var Trumps kampanje sikre på at det ville gå omvendt, før valget, at han ville få flest stemmer, men tape i kollegiet. Derfor angrep han valgmannsordningen før valget, for å diskreditere denne, og prøve å presse valgmenn til å støtte ham, i tilfelle Clinton fikk flest valgmannsstemmer og han fikk flest "popular votes".
Etter valgnatten forsvant den kritikken fra hans kampanje.
Det forunderlige er at mange på høyresiden nå jubler fordi en kandidat som har uttalt at hun ikke tror på "en lønn du kan leve av" har vunnet valget. Fjernis bør virkelig rekalibrere mot virkeligheten dersom han tror at Handel kjemper mot "alle de rike som støtter demokratene".
Egentlig er det fantastisk hvordan man kan få folk til å støtte politikk de slett ikke har fordel av, innen utdanning, helse og økonomi -- det gjelder også mine Demokrater blant amerikanske venner, som innbiller seg at en kandidat som gir høyt betalte taler til bankfolk på Wall Street kan oppnå troverdighet blant økonomisk pressede vanlige amerikanske velgere.
Om demokratene hadde støttet Sanders, ville de langt bedre ha klart å fange opp den misnøyen som amerikanske velgere koker inne med. Det var store likheter mellom plattformene til Sanders og Trump (i den grad den sistes kan kalles en plattform).
