Siden 1800-tallet har USA vurdert og gjort flere forsøk på å kjøpe øya Grønland fra Danmark, slik det gjorde med Dansk Vestindia i 1917. Interne diskusjoner i USAs regjering om å erverve Grønland skjedde særlig i 1867 , 1910, 1946 og 2019, og oppkjøp er blitt forfektet av tidligere utenriksminister William H. Seward og James F. Byrnes, privat av tidligere visepresident Nelson Rockefeller, og offentlig av president Donald Trump, blant andre. Etter andre verdenskrig tilbød USA i all hemmelighet å kjøpe Grønland; offentlig diskusjon om å kjøpe øya skjedde etter Trumps gjenvalg i 2024.
USA har lenge sett på Grønland som avgjørende for nasjonal sikkerhet. På begynnelsen av 1900-tallet inkluderte det Grønland blant flere europeiske eiendeler på den vestlige halvkule for å forebyggende gripe og befeste i tilfelle et truet angrep på USA.
Under andre verdenskrig påkalte nasjonen sin Monroe-doktrine og okkuperte Grønland for å forhindre bruk av Tyskland etter den tyske okkupasjonen av Danmark.
Våren 1948 ga Danmark opp å overtale amerikanerne til å dra. Noe av hvorfor landet ble med i NATO, skrev handelsminister Jens Otto Krag i dagboken sin, var at siden «USAs de facto delvise okkupasjon av Grønland (som vi ikke har makt til å forhindre)» ville føre til at Sovjetunionen så hans land som en amerikansk alliert, bør Danmark dra nytte av forholdet. En lærd skrev i 1950 at, til tross for offisielle benektelser av ryktene om et amerikansk kjøp, på grunn av Grønlands store utgifter til Danmark og strategiske betydning, "fortstår det potensielle salget av øya til USA en distinkt mulighet". Noen dansker håpet at USA som NATO-medlem ville diskutere grønlandske spørsmål multilateralt,[18] eller forlate basene siden Danmark var en alliert, men det skjedde ikke. Avtalen fra april 1951 mellom Danmark og USA – som til slutt avsluttet avtalen fra 1941 – uttalte imidlertid at den ville forbli i kraft så lenge NATO-traktaten gjorde det.[66]
Etter andre verdenskrig var ikke Danmark i stand til å forsvare Grønland fullt ut, en isdekket øy 50 ganger større enn seg selv.[7] I april 1951 signerte Danmark og USA en traktat som sa at USA kunne ha ansvar for "forsvarsområder" på Grønland, dersom behovet skulle oppstå.[67]
USAs væpnede styrker forble på Grønland etter krigen til tross for at Danmark avviste det amerikanske kjøpstilbudet, og i 1949 ble begge landene medlemmer av NATOs militærallianse.
En traktat fra 1951 ga USA betydelig ansvar over Grønlands forsvar, inkludert "eksklusiv jurisdiksjon" over områder av amerikanske baser.