ptb´s The Julekalender 2019 Edition

[Jon]

Den er super på vinyl også.

 

[vipa]

Dagene flyr av gårde og nok en fredag står for døren i årets julekalender.
Fredager kan jo by på litt Rock´n´Roll og da passer det jo at dagens "luke" er:

Rainbow - Long Live Rock´n´Roll

Vis vedlegget 563323

Rainbow´s tredje album, som urettmessig (min mening) har kommet litt i «skyggen» av de to andre fra Dio-perioden. Kun Sensetive to light anser jeg som et litt svakt spor. I «kjent» Blackmore-stil ble flere i bandet (Carey og Clarke) sparket under den fasen albumet ble skrevet og produsert. Bain var allerede ute. Blackmore sto selv for basslinjene på flere av låtene før Daisley kom inn. Synd at det ble gjort en såpass dårlig jobb i studio, for albumet hadde jo så definitivt fortjent bedre lydkvalitet.

Nå var det ikke helt uvanlig at man i musikkbransjen "stjal" og "lånte" litt her og der, men når det kommer til coveret på dette albumet ble det gjort et noe spesielt "lån".
Det dreier seg om bildet i gatefold coveret, som viser et entusiastisk publikum, med et stort Long Live Rock´n´Roll banner:

Vis vedlegget 563324

Dette bildet er egentlig fra en Rush konsert, men ble speilvendt og retusjert og altså benyttet. Ganske merkelig, da det hadde vært relativt enkelt å ta et bilde av publikum på en Rainbow konsert. Her er originalbildet som ble retusjert:

Vis vedlegget 563328

Et knall album dette, enig med synspunktet om lyden. Jeg har kjøpt en japanpressing, men den lider like forbannet av dårlig forarbeid i studio/mastering. Jævla synd...

 

[ptb]

I den femtende "luken" er det denne platen:

Meat Loaf – Braver than we are

Etter en del krangling med hverandre skulle igjen Steinman stå bak et Meat Loaf album – og det høres. Meat Loaf hadde jo siden det forrige samarbeidet gitt ut noen album uten medvirkning fra Steinman, og de er vel heller noe middelmådige, spør du meg.
Men her er alt det pompøse og melodiøse tilbake på plass. Både Ellen Foley og Karla DeVito, som har vært med på MeatLoaf/Steinman utgivelser tidligere, er med. I tillegg finner vi 2 andre Steinman produksjoner som tidligere er utgitt av andre artister - i nye versjoner:More (Sisters of Mercy) og Loving you is a dirty job… (B. Tyler).

 

[tkr]

Jim Steinman høres alltid ut som Jim Steinman. Jeg liker ham, jeg!

Takk for tipset, den plata hadde jeg ikke på radaren.

Mvh

 

[Evo III]

Slang den på hos Tidal

O

 

[inpain1968]

Akkurat den Meat Loaf plata så jeg ikke komme.... Moro med overraskelser

 

[Evo III]

Akkurat den Meat Loaf plata så jeg ikke komme.... Moro med overraskelser

Så den ikke jeg heller,men etter å ha hørt den kan den seile videre

O

 

[ptb]

Atter en dag med åpning av "luke" i kalenderen:

Holly Cole – Temptation

Denne artisten fra Canada har gitt ut flere album med både musikk og lydkvalitet i særklasse. 2 av de bør man i hvertfall ha i samlingen. Don´t smoke in bed og dette albumet - Temptation. På dette albumet fra 1995 gjør hun (som R. Bakken´s plate tidligere i kalenderen) sine egne covers av Tom Waits låter – og det er et helt fortreffelig album.

 

[rotecop]

Bra Luke ptb
Synes også nest siste album Night holder noe av samme atmosfære. Den kan også anbefales.

 

[ptb]

Den er super på vinyl også...

... og tilfeldighetene skulle ha seg slik at et nytt "seald" eksemplar befant seg rett borti veien her

 

[Jon]

... og tilfeldighetene skulle ha seg slik at et nytt "seald" eksemplar befant seg rett borti veien her

Så bra. Liker den godt og kvaliteten på vinyl er super.

 

[ptb]

Ny "luke" med:

David Coverdale – White Snake

Klesselgeren, som fikk oppgaven å erstatte en av tungrockens da største vokalist, gikk solo etter at Purple var en saga blott. I 1977 gav han ut dette albumet med tittelen White Snake, og albumtittelen var ikke helt tilfeldig. Coverdale gikk svanger med tankene om et eget band – og bandnavnet han hadde i tankene var Whitesnake. Micky Moody (som ble gitarist i Whitesnake) var allerede med på dette albumet. Fra DP medvirket Glover både på bass og som produsent.
Albumets beste spor er uten tvil Blindman, som ved siden av Soldier of Fortune er av de beste låter Coverdale har skrevet. Bindman ble senere også spilt inn med Whitesnake og var med på Ready an´ Willing, men den versjonen er ikke like bra som originalen her - synes nå jeg.

 

[ptb]

I dagens "luke" har vi:

Melody Gardot - My one an only thrill

Dette er Gardot´s andre plateutgivelse, og det er flere sterke låter på dette albumet.
I hovedsak faller låtene inn under kategorien soft jazz, og enkelte låter fremføres på fransk. Det ene sporet er en veldig annerledes og særdeles tweaket versjon av Over the Rainbow, opprinnelig sunget av Judy Garland i filmen Wizard of Oz.

Selv om det er midt i uka så nytes albumet best i kombinasjon med et lite glass rødt

 

[bluesbreaker]

I dagens "luke" har vi:

Melody Gardot - My one an only thrill

Vis vedlegget 563888

Dette er Gardot´s andre plateutgivelse, og det er flere sterke låter på dette albumet.
I hovedsak faller låtene inn under kategorien soft jazz, og enkelte låter fremføres på fransk. Det ene sporet er en veldig annerledes og særdeles tweaket versjon av Over the Rainbow, opprinnelig sunget av Judy Garland i filmen Wizard of Oz.

Selv om det er midt i uka så nytes albumet best i kombinasjon med et lite glass rødt

Du er jo vinylmann ptb!

Jepp 2x45, så det er vel heeelt utelukket sanmma f hvor bra det låter?!
Lydmessig absolutt noe av det beste jeg har på vinyl.
Det må være ORG.
Andre pressinger er katastrofe og bortkastede penger. (Erfart)

 

[ptb]

Du er jo vinylmann ptb!

Jo, primært, og da er det jo fint at dagens "luke" er tilbake på vinyl da :

Tom Waits – Nighthawks at the Diner

Siden jeg allerede i årets kalender har hatt med 2 artister med covret materiale, er det vel bare rett og rimelig at også originalpersonen selv er med
Mr. Waits har jo utgitt mye bra musikk gjennom sin karriere, men det er lite som tangerer dette albumet fra 1975.
Dette albumet ble spilt inn over noen kvelder i et studio, med publikum tilstede for å skape en atmosfære av livekonsert i en liten jazz-klubb.
Anbefales på det sterkeste.

 

[bluesbreaker]

All my friends are married.
Every Tom and Dick and Harry...

Godt julekalendervalg.

 

[rotecop]

De nye utgivelsene er faktisk veldig bra. I motsetning til hva mange andre artister har levert, når de skal "friske opp" utgivelsene.

 

[inpain1968]

Aldeles strålende album, men må innrømme at jeg sliter veldig med å velge en klar favoritt fra Mr. Waits katalog.

 

[ptb]

Nok en fredag, og årets kalender nærmer seg sakte men sikkert slutten. Kun noen få dager gjenstår og i dagens "luke" finner vi:

Deep Purple – The battle rages on

9 år etter MkII-reunion gjorde DP nok et forsøk på å samarbeide om et nytt album. Mye av låtmaterialet til dette albumet var allerede skrevet da bandet valgte å sparke Joe Lynn Turner og nok en gang få med seg Gillan.
For én gangs skyld var det de andre (og ikke Blackmore) som ønsket å fjerne Turner. Årsaken var at de syntes det dro litt mye i retning av et nytt Rainbow, og sett i lys av Slaves & Masters, så var vel ikke det helt ubegrunnet. I mine ører låter det albumet mer Rainbow enn DP.

Så - flere av låtene måtte skrives om og endres før albumet ble sluppet. Og, selv om det har kommet godt i skyggen av andre DP album, så har det absolutt noen lyspunkter. Både tittelsporet og Anya holder god «gammel» DP standard. Men, Gillan/Blackmore gjorde jo ikke akkurat albumtittelen til skamme – og sammen fungerte de akkurat like fint som tidligere.

Midt i turneén endte det hele med at Blackmore takket for følget og forlot bandet for godt. Satriani steppet inn på kort varsel, slik at turneen kunne gjennomføres, men ønsket ikke å være en del av DP videre.

Etter hvert dukket Morse opp, og ja, jo – de holder fortsatt «koken» og dukker atter en gang opp i Oslo neste sommer.

 

[bluesbreaker]

Aldeles strålende album, men må innrømme at jeg sliter veldig med å velge en klar favoritt fra Mr. Waits katalog.

Tell me is the crack of the pool balls, neon buzzin'?
Telephone's ringin', it's your second cousin
Is it the barmaid that's smilin' from the corner of her eye?
Magic of the melancholy tear in your eye

 

[ptb]

Ny "luke" og atter en gang en flott jazz-plate.

Ray Brown Trio – Soular Energy

Bassisten Ray Brown er velkjent for de som har et snev av interesse for amerikansk jazz. Ved siden av å delta i andre band (bl.a Oscar Peterson Trio på 50- og 60 tallet) og som studiomusiker på en rekke produksjoner hadde han også noen egne prosjekter. Ikke minst resulterte dette i denne glimrende platen utgitt i 1985.

 

[vipa]

Ny "luke" med:

David Coverdale – White Snake

Vis vedlegget 563779

Klesselgeren, som fikk oppgaven å erstatte en av tungrockens da største vokalist, gikk solo etter at Purple var en saga blott. I 1977 gav han ut dette albumet med tittelen White Snake, og albumtittelen var ikke helt tilfeldig. Coverdale gikk svanger med tankene om et eget band – og bandnavnet han hadde i tankene var Whitesnake. Micky Moody (som ble gitarist i Whitesnake) var allerede med på dette albumet. Fra DP medvirket Glover både på bass og som produsent.
Albumets beste spor er uten tvil Blindman, som ved siden av Soldier of Fortune er av de beste låter Coverdale har skrevet. Bindman ble senere også spilt inn med Whitesnake og var med på Ready an´ Willing, men den versjonen er ikke like bra som originalen her - synes nå jeg.

Absolutt interessant lesning ptb! Jeg har vært purple og Whitesnake fan siden ungdommen. Har mye Whitesnake på vinyl, men denne har gått under radaren. Takker!

 

[Karmana]

Liker den platen der! Har den på snobbevinyl. Kanskje på tide med et gjenhør når jeg er ferdig med AC/DC og Rammstein

 

[inpain1968]

Må bare si at det virkelig er kjekt med denne julekalenderen. Takker så mye for at du tar deg tid, ptb

 

[ptb]

Absolutt interessant lesning ptb! Jeg har vært purple og Whitesnake fan siden ungdommen. Har mye Whitesnake på vinyl, men denne har gått under radaren. Takker!

Regner da med at du har Northwinds som er hans andre soloalbum fra den tiden - og Snakebite som regnes som Whitesnake´s første utgivelse, selvom bandet da het David Coverdale´s Whitesnake

 

[ptb]

I den tredje siste "luken" i årets kalender er det over til en helt annen musikkgenre.

Jon Lord – To notice such things

DP-fans – be warned! Dette har lite med det mr. Lord representerte i DP å gjøre.

Som de fleste sikkert vet, så var Jon Lord svært interessert i klassisk musikk. Sogar var han også skolert innen temaet. Gjennom sin musikkarriere gjorde han flere album med hovedvekt på klassisk musikk og/eller kombinasjonen rock/klassisk. Det begynte jo med CFG&O tilbake i 69.

Selvom han var involvert i supergruppen WhoCares skulle To Notice Such Things som kom ut i 2010 bli Lord´s siste studioalbum, og i sin helhet er det et rent klassisk verk.

Mot slutten av karrieren ble jo Lord nesten som norgesvenn å regne. Med flere opptredener i både Nidarosdomen og Stjørdal, der bl.a Trondheimssolistene medvirket, som produsent på Maria Arredondos juleplate osv, var det jo nummeret før Se&Hør kom med lusekofte.

En av hans siste konserter ble også fremført i Nidarosdomen i 2010, og mye av den konserten var viet albumet To Notice Such Things.

I juli 2012 kom beskjeden om at John (Jonathan Douglas) Lord dessverre hadde gått bort. Vi kan bare takke for alt han tilførte musikken gjennom en lang karriere. RIP.

I 2014 ble det holdt en stor minnekonsert der mange av hans venner og musikkollegaer deltok for å hedre denne store musikeren. En som ikke deltok var Blackmore, men han hedret Jon Lord på sin måte med en egen låt han også har fremført live i en akustisk variant ved flere anledninger.
Det er en sterkt beveget Blackmore nær ved å ta til tårene her:

 

[ptb]

Lille Julaften, og om noen timer er det kvelden før kvelden. I denne nest siste "luken" finner vi dette albumet:

Pink Floyd - Wish You Were Here

Hva gjør man når man skal prøve å tangere en av tidenes utgivelser? Ikke noen enkel oppgave, og oppfølgeren til DSOTM fikk noe lunken mottakelse i starten.

Konseptalbumet, hovedsaklig skrevet av Waters, var tildels en kritikk av musikkindustrien, men også en hyllest til Syd Barett.
De valgte også denne gang å la Alan Parsons styre spakene i Abbey Road studio, men brukte lang tid med mye frustrasjon blant medlemmene. En ettermiddag dukket faktisk Barrett opp i studio, men ingen kjente han igjen. Han hadde lagt på seg mye og barbert av seg alt hår på hodet. Mente han var klar for å hjelpe til med innspillingen, men pratet egentlig bare babbel. Den dagen var siste gang de så Barett.

I etterkant har albumet vokst både i anseelse og popularitet og Shine on... som "pakker" inn albumets øvrige låter, er ikke bare en av PF´s beste låter - det er en av tidenes beste låter.

 

[Jon]

Min favoritt Pink Floyd

 

[bluesbreaker]

Snobbevinyl er tingen.
Så vidt jeg husker er denne plata mulig objekt for shoot out mellom ulike snobbevinylselskaper.
Jeg har en AP, men mener du er eier av en mer obskur sak?
Er det denne karmana?

 

[Karmana]

Snobbevinyl er tingen.
Så vidt jeg husker er denne plata mulig objekt for shoot out mellom ulike snobbevinylselskaper.
Jeg har en AP, men mener du er eier av en mer obskur sak?
Er det denne karmana?
Vis vedlegget 564501

Riktig forside. Vinylen min er svart, men det er nok den samme (PA-002 (2).

 

[ptb]

PA-002 finnes i både sort, rød og blå. Videre er det AP´n som Blues har og 5 pressinger til.
LELP 111 kunne jeg tenkt meg

 

[ptb]

Så har den store dagen kommet da, og det er klart for den siste "luken" i årets kalender.

På Julaften bør det jo spilles musikk som setter litt høytidelig stemning, og når jeg rotet sammen hvilke plater som skulle være med i årets kalender falt valget for denne dagen ned på denne platen:

Natalie Cole - Unforgettable, with love

Albumet, som ble sluppet i 1991, kan jo karakteriseres som en hyllest til hennes far og hans musikk, da hun covrer låter han tidligere hadde spilt inn. På sangen Unforgettable mixet de det også slik at hun synger hun duett med sin avdøde far.
Albumet høstet mye ros og heder både da det ble sluppet, og i ettertid. Høyst fortjent, da det er et flott album.


Videre så er det noen "faste" gjengangere som spilles på Julaften:

Over The Rhine har flere utgivelser der julen er et bakenforliggende tema, og Bremnes/Wolff Desemberbarn er et album som setter julestemning.

Da gjenstår det bare å ønske trådens følgere en riktig God Jul!

 

[Karmana]

Takk for innsatsen, og riktig god jul

 

[lille hiawata]

God jul ptb.Takk for en underholdende måned.

 

[Jon]

Takk for spennende kalender og god jul.

 

[inpain1968]

Nok en gang takk og riktig god jul.

 

[motoren]

Takk for god underholdning ptb og ha en riktig fin julefeiring

mvh

 

[helvax]

Flott julekalender - Takk!
God jul

 

[Seskage]

Takk for mye god musikk og info om de forskjellige albumene. God jul

 

[rotecop]

Takk for en flott kalender ptb. Dette er den som gav best gevinst i år. Håper du har energi til å fortsette neste år.