De fleste dac løsninger har en eller annen metode for å forebygge problemet du snakker om.
Det kan være å sette mange dac chipper i paralell med det resultatet at man får en sterk nokk løsning til å drive direkte fra dac chippen, + at de vil gjevne seg ut, hvis 3 av 4 dac chip sier noe og nr 4 sier litt anderledes så vinner de 3 første. Dermed får man litt feilretting med det samme.
I de dacs der det ikke sitter flere dac chiper er det veldig vanelig at det er buffret med en eller flere <a href="
http://en.wikipedia.org/wiki/Operational_amplifier">op-amp</a>.
Disse, kvaliteten og type kan være nøye valgt ut av designer, eller blitt valgt ut for deres prisfordeler, og kan da med fordel oppgraderes, Dette kan en selfølgelig alltid gjøre, hvis en har noen egne preferanser.
Dc-beskyttelses kondensatoren som sitter i serie på utgangen av kilden + ofte også på ingangen på pre/effekt, har også mye å si.
Hvis en ser på dette slik, vil en også se at det er litt smør på flesk å ha en buffer i tillegg til den "buffer" løsningen som allerede er i kilden, en kan kanskje dra det så langt som å si at forforsterkere uten gain, men med buffertrinn er unødvendig.
Edit la til dette: kanskje er det derfor mange sverger til passive forforsterkere, så slipper de enda et ledd, med støy å lignende.
Heldighvis er det et stort
MEN fordi en ønsker ofte å påvirke klang, styrkefølelse/dreimoment, og lignende.
Det er klart at en også påvirker lyden med slike løsninger, og enten det er rør, transistorer, eller op-amper så kan en få forandring i lyden i den ene eller annen rettning etterom smaken sitter plassert.
