Nesten litt vanskelig å ta inn. Ole Paus har vært med meg hele livet, fra temmelig viltre opptredener i beste sendetid på 70-tallet, via revyer av ymse slag, hyppige radiospillinger, coverlåter, til mer moderne greier som "Hver gang vi møtes" og en lang rekke andre saker.
Har truffet ham mange ganger opp gjennom, intervjuet ham for Musikkpraksis midt på 90-tallet, og har ofte slått av en prat etter konserten hans i årene etter. Tilfeldighetene ville det slik at jeg fikk oppleve hans aller siste konsert, 29. juli i år, rett utenfor Arendal
https://www.littoverhavet.no/. En strålende konsert, der han på oppfordring fra en dame som titulerer seg som "Ole Paus' største svenske fan" (hun er min kone, også, tilfeldigvis), spilte "I en sofa fra Ikea" for første gang på mange år. Til stor jubel fra en fullsatt uteplass i fint, men kjølig vær.
Seil avsted, Ole, seil avsted. Jeg skal legge mine minner som en kappe om deg, seil avsted. Og tusen takk for alt du har gitt mitt liv av musikalske og humoristiske øyeblikk, takk for inspirasjon, for låter å deppe til, for låter å rølpe til, for låter til selve livet.
Hvil i fred, gamle ørn.